dere som har barn, angrer dere noen ganger?? litt langt.....

[swoop77]

hei

nå må jeg bare høre med dere som kanskje allerede har flere barn. vi får vår førstefødte (termin 10januar) og nå de siste dagene har jeg virkelig begynt å tvile på hele opplegget. litt seint kanskje å ville snu i døra men det har vel kanskje plutselig gått opp for meg nå når magen er kommet for fullt at det faktisk er en baby på vei. Og nå bekymrer jeg meg ikke for fødselen(ikke mer enn normalt tipper jeg) men jeg har begynt å bekymre meg for tiden etter fødselen. Tiden som jeg ikke lenger selv kan bestemme hva jeg vil gjøre med. At man hele tiden må planlegge godt og kanskje utelate enkelte aktiviteter fordi det ikke passer med babyen. at man plutselig skal være hjemme hver dag og ikke gå på jobb(skal ha 8mnd persmisjon/pappaen skal ha 6uker, etter det blir det barnehage forhåpentligvis eller dagmamma), at jeg og typen ikke skal få gjøre nok kjæresteting uten å bli avbrutt av en baby som forlanger sitt, hvor små kan de være før man får besteforeldre til å passe de en hel dag.... , at bare så enkle ting som en treningsøkt eller en shoppingrunde eller en konsertkveld blir komplisert, jeg hører jo at dere som har barn sier at det er det mest fantastiske som har skjedd dere men jeg begynner å tvile på at dette er sant :-) jeg vil ikke ha noe A4-liv selv om det kommer en baby, men jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, jeg lufter forslag til venner og familie på hvordan vi har tenkt å løse ting å de bare ler av forslagene mine/våre og sier at jeg har lite realistisk forhold til hvordan det egentlig blir med en liten baby i huset. bare som en liten fille ting som å trene til birken...hvorfor kan ikke en baby ligge i bagvogn i en sånn vogntrille som man hekter bak sykkelen når man trener??? jeg forstår ikke dette, hvorfor skal alt plutselig bli vanskeligere, det må jo ikke det..det blir sikkert bare mere planlegging som skal til...... uff...jeg gruer meg til tiden etter fødselen...at jeg ikke forstår barnets behov at jeg ikke ser når det er sykt for jeg ser aldri npr noen er syke...jeg overser det bare fordi man kan da umulig være sååå syk..... men jeg gleder meg til det kommer også så jeg kan få begynt på utfordringen det må være... at jeg kan begynt å få testet ut om planene våre fungerer.... det må de jo bare gjøre. jeg har lyst å vise familie og venner at vi får det til akkurat slik vi ville. og allerede i påsken får vi testet det ut for da skal vi til florida på treningsleir, jeg og typen og forhåpentligvis det lille knøttet....han får bare bli tidlig krøket over et liv med masse fart og action..... det er ikke noe valg..... phuu... ble langt dette...men jaja dere overlever sikkert :-)

[selfangerkjerringa]

Det eneste rådet jeg kan komme med er at det faktisk går mer naturlig enn man tror på forhånd Da lillejenta vår var 4 1/2 mnd flytta vi til tyskland og bodde der i et halvår. Hun tok ingen skade av det så vidt jeg vet Flytur og flytting og fremmed språk - ikkeno problem. Joda, ting som en vanligvis tar for gitt krever plutselig litt mer planlegging, som f.eks en shoppingrunde eller konsertkveld, men det er overhodet ikke umulig å få til! Har man gode barneakter (besteforeldre, tante/onkel, venner osv) så går det helt fint å planlegge en tur ut mens knøttet har det topp med barnevakten. Det eneste jeg savner er spontaniteten, men jeg ble faktisk overrasket selv over hvor mye enklere det var enn jeg fryktet. I starten så er det jo egentlig bare å pakke ungen i vogna, hoppe på bussen og ta en kafetur med en venninne... eller be tante passe lillejenta en time mens man er hos frisøren... osv. Mormor og morfar sitter mer enn gjerne barnevakt. For noen uker siden var jeg og gubben ei helg i Ålborg mens 2-åringen levde glade dager hos besteforeldrene.

 

Mine beste råd er disse:

- DERE kjenner deres eget barn best.

- forhold dere til endringene i livene deres som UTFORDRINGER, ikke problemer.

- dere kommer ikke til å få et dårligere liv, men et ANDERLEDES liv.

- barnet dere snart får møte er ikke en person som kommer for å snu opp-ned på livene deres, men kommer til å berike tilværelsen og tiløfre en ny dimensjon i foroldet deres

 

Lykke til framover!

[Mille-k]

Nei, jeg angrer ikke. Klart at livet har endret seg etter at jeg fikk barn. I starten var det lett å ta han med på kveldsbeøk til f.eks venner, men etterhvert fikk vi behov for fastere rutiner. Dersom man ammer blir babyen avhengig av mamma.. det er ikke alltid like lett å pumpe seg på forhånd etc.. iallefall hvis man skal være borte en stund, men for en kveld går det jo.. Man kan jo gi tillegg når man er borte, men da får man melkespreng og må pumpe seg selv når man er borte...

Men det er noen som låser seg selv helt når de får barn, og det mener jeg man fult mulig kan unngå. Det meste krever planlegging og man kan ikke være spontan som før. Men man har mange muligheter! Og verdiene man har endrer seg noe når man får barn, kanskje behovene du har nå er annerledes etter at babyen har kommet?? Det er helt fantastisk hvor betatt man blir av ett sånt lite knøtt!

Prøv dere frem når den lille har kommet, kos dere sammen med den lille babyen, ha barnevakt og gjør ting sammen og for all del la pappaen være hjemme også, så du kan komme deg ut litt også :-)

Det går nok bra skal du se, det er ganske vanlig å få litt panikk sånn mot slutten.

[Ella&jeg]

ka-ping,

det var så fint å lese det du skrev..

[Mammaja 120107]

Du får til det du vil. Gutten vår var jorda rundet og i 8 land i sitt første leveår. Ikke noe jeg nødvendigvis vil anbefale, men det dere vil får dere til. Men så er det ikke sikkert at det du synes er viktig i dag er så viktig etter fødselen. Jeg for min del har funnet ut at et A4-liv egentlig er ganske fantastisk, det hadde jeg aldri trodd før jeg fikk barn. Det er en like spennende reise som all verdens ferieturer.

 

Når det gjelder barnets behov så sier den ifra når det er noe. Er du i tvil så ring mamma, helsestasjonen, gifttelefonen eller legevakten. Det er masse folk tilgjengelige med råd på kort varsel.

 

Men, nå skal jeg være litt betterwisser, som vi som har fått barn har så lett for å være. Jeg tror ikke jeg ville ha trent til birken med baby i vogntrille bak sykkelen. Vogntriller er vel laget for barn som kan sitte selv. Du har sikkert tenkt å sykle fort, det kan umulig være hverken sikkert eller behagelig for barnet.

[swoop77]

takk for svar.....

att mammaja: ok jeg skal tenke over det sykkelforslaget mitt da... vil jo ikke gjøre noe uforsvarlig så hvis det praktisk ikke er mulig å sikre barnet i en sånn vogn så gjør jeg det ikke...da får jeg finne en annen løsning :-)

 

[Kassiopeia]

Hei.

 

Jeg her erfaringer med baby og sykkeltilhenger som jeg kan dele med deg ;o) Jeg tror ikke vi får plass til en vognbag i vår "doble" Burly, men en liten baby bilbarnestol går greit. Helt små babyer bør man nok ikke ta med på dette, de skal jo helst ikke sitte i bilbarnestoler så lenge om gangen heller så treningsturen hadde nok blitt litt i korteste laget. Man får til en mer liggend posisjon i sykkeltihengeren, men det rister nok godt nedi der også, så det er nok en tøff påkjening for en lite utviklet musklatur. Men vår førstefødte som er født i Oktober hadde mange fine sykkelturer med bilbarnestol i sykkeltilhenger den første sommeren sin, og da tok vi hensyn til at han hadde sent utviklet motorikk (musklatur).

 

Jo mer du stimulerer babyen din (passer på at den ligger en del på magen og strekker seg etter leker f.eks.) jo fortere utvikler musklaturen seg også, spør fysioterapaut på helsestasjonen. Kansje det kan være en ide å trene babyen litt til en aktiv tilværelse (jeg har ikke prøvd, er alt for lat).

[swoop77]

takk for tips :-)

nå begynner jeg å bli litt mere positiv igjen iforhold til å få til ting.... he he hvis man legger masse planer så er det jo bra om man får gjennomført halvparten også... istedet for å ikke få til noenting fordi man ikke har satt seg mål eller prøvd :-)

 

god weekend :-) jeg skal forhåpentligvis få trent igjen ihelga etter ei hel uke uten en eneste treningsøkt pga en H.... forkjølelse :-(