Hva holder humøret/motet deres oppe når det blir NEGATIVT?

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Jeg fikk 9. oktober mensen - etter å ha satt inn 1 egg 27 sept. Full av forhåpning var jeg da, og hele verden gikk i grus 14 dgr senere. Har virkelig problemer med å "komme meg opp" igjen. Er negativ og lite optimistisk for fremtiden. Hvorfor skulle det bli annerledes neste gang. liksom. Får satt inn 2 egg nå (mest sannsynelig i januar), men "gruer" meg allerede til rugedagene. Hva, hvis om at....

Hva holder motet deres oppe?Har siden høsten 03 forsøkt å bli gravide igjen (har en sønn født 02) og når jeg ser tilbake på disse prøveårene, er det liksom veldige uklare år, bare år av prøving og atter prøving og jeg husker knapt hva jeg ellers tok meg til. Nå er jeg snart 35 og føler at de 3 prøveårene jeg har bak meg ikke har hatt noen mening i livet.

Vet at mange av dere har prøvd lenger og samtidig er "positive" og jeg tar av meg hatten for det!!

Hva er oppskriften. Hvordan skal man klare å "leve" opp i alt dette i tillegg?

[Gjest]

Jeg tror ikke noen her er positive etter et negativt svar. Men de kan gi uttrykk for det, i form av at "Jeg gir meg ikke" eller "Neste gang er det min tur" utsagn. Og det er bra det, at man har en viljestyrke som gjør a man kan reise seg igjen, men enkelt tror jeg ikke det er for noen.

Jeg vet med meg selv, at jeg kan høres optimistisk ut når jeg prater med noen om det, men inni meg griner jeg:-)

[snøfilla - mamma til 2]

Hei du!

 

1) For det første tror jeg det er viktig å ha fokus på det du har i stedet for å henge seg opp i det du ikke har. Du har allerede en fin gutt - det er ikke alle som er like heldig som deg... Du har en mann som elsker deg, venner og familie som er glad i deg osv.

 

2) For det andre er det viktig å ha noe positivt å se fram til om mensen skulle komme. Når jeg tester neste gang har mannen min snart bursdag og den skal virkelig feires om testen blir negativ. Da blir det champagne og middag på byn og kanskej en spa-tur, ALT på en gang:-)

 

3) For det tredje er hvert forsøk individulet. Det som ikke gikk bra sist gang kan fungere kjempebra denne gangen osv. Så lenge du har to forsøk igjen i det offentlige ser jeg ingen grunn til at du skal gi opp enda - og etter det finnes det private alternativer. Selv kommer jeg ikke til å gi meg før jeg er 40...

 

4) Sist (men IKKE minst!) - du må ikke sette livet ditt på vent selv om du prøver å få barn. Har du lyst på ny jobb så søk på den, har du lyst til å pusse opp hjemme så gjør det, har du lyst til å reise 14 dager til Thailand så gjør det også!

 

Barn er viktig, men du lever bare en gang - og du skylder sønnen du allerede har å gjøre det beste ut av det. Tenk hvordan det må være for ham å vokse opp og forstå at mor er så lei seg fordi hun ikke fikk et barn til - tenk på hva det kan gjøre med hans (og din?) selvfølelse...

 

Lykke til i januar:-)

 

Klem

[*Lenn* :-))]

Hei!

Det er nok ingen som klarer å holde tårene tilbake etter negativt forsøk....

Selv er jeg regnet som veldig sterk, positiv og optimistisk blant venner. Men jeg skal love deg at jeg har hatt mine svarte øyeblikk der jeg rett og slett har lurt på om dette er livet.....??.Hva er vitsen liksom??

 

Det som hjelper meg er å snu tankene mine....det er ikke gjort på 1-2-3 men det blir bedre ved øvelse )

 

For det første: tving deg selv til å gjøre ting på fritiden, noe som gir deg mening, treff venner, utvid vennekretsen, meld deg på noe som gjør at du treffer nye folk....begynn på trening, inviter folk hjem.

Planlegg ting som skal skje og som du kan gleder deg skikkelig til. Ikke la "babygreiene" styre ALT (selv om det sikkert styrer mange %) Gjør noe nytt på jobben, kjenn at livet har andre ting og by på også. At det går an å kombinere baby-prøving OG resten av livet.

Vedlikehold kroppen din. Unn deg aromaterapi eller massasje....

Gå og svøm, finn på noe meningsfylt.

Det høres lett ut men det er det ikke........ Men det er iallefall en måte å klare å gå igjennom dette på en noenlunde levelig måte.

 

Jeg vet så altfor godt hvordan det er å fokusere 110% på baby.... Vi har hatt 5 forsøk der det ene forsøket ble avbrutt pga at eggene døde under opptining samt 2 SA og en EXU. Nå skal vi i gang igjen.

 

Må innrømme at Jenny Jenssen er et forbilde etter at hun sto fram og sa at hun har hatt 10 forsøk og er 42 år....og sitter i dag med ei nyfødt lita tulle. DET ER MULIG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Lykke til- stooor optimistisk klemmm fra meg )

[Mazza**]

Hei ,

vi er jo alle veldig forskjellige her inne og selvfølgelig reagerer vi ulikt.....jeg selv fokuserer faktisk mest på de tingene jeg allerede har...hus og hytte , mann og jobb, trening og venner.....tror det er viktigere å fokusere på det man har og ikke det man ikke har.....da tror jeg det er mye lettere å forholde seg til det som skjer. Hvis man fokuserer for mye på en enkelt ting, blir man jo også mye mer skuffet hvis det ikke går som man vil. Det har hvertfall jeg erfart opp gjennom årene......Men som sagt, vi er jo forskjellige...

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Tusen takk dere for oppmuntrende innlegg - jeg er allerede i "bedre" humør etter å lest dette. Det er bare så deilig å ha denne siden og finne en skulder å "gråte" på når det trengs". Her er dere flotte!

Jeg vet at jeg burde være kjempefornøyd siden jeg har gutten min på 4 år, og han gjør hverdagen min enklere.

Vet at så mange av dere sliter for å få til 1.mann og tro meg - jeg vet også hvordan det var, for vi slet en stund før vi fikk det til med ham også, men den gang fikk vi det til selv.

Dere er beundringsverdige som har så enormt stort pågangsmot. Skal ta det til meg - og lære av det.

Det er vel bilde av fremtiden man lager seg, mor-far + 2 barn - som gjør at jeg føler meg "knekt" når det ikke går veien. I en alder av 35 vil man gjerne etter idealet være tobarnsmor, og ingen sliter. For mange er målet lett å nå, men for oss ikke.

Godt at vi er flere i samme båt til å dele oppturer og nedturer....

Jeg bruker mye tid på gutten min, ikke missforstå meg. Men mange ganger slår det meg: Hvor blir det av søskenene han hadde hatt så godt av å få?

Takk for god støtte. Lykke til med dere også...