er såå sliten, noen andre som gåt på menopur?

[hormonkula]

dette er andre forsøket mitt påsøsken forsøk. det forrige gikk i vasken på selveste bursdagen min.. Siden det forsøket gikk i vasken har jeg vært mye lei meg og deppa. prøver hele tida å tenke at jeg har jo et barn, så heldig som jeg er. Men nå er jeg helt ødelagt psykisk, og kroppen min er helt ødelagt og sliten. Værre ble det da jeg startet på menopur sprøytene. går å griner på jobben, må gå hjem. Jobber i barnehage. Var innom legen i dag, hun var borte en uke. måtte prøve å få time hos en annen lege i morgen tidlig. håper jo på sykemelding. men er redd for at en annen lege ikke vil gi meg det for såpass må jeg vel tåle? skal på kontroll til fredagen for å se om det er kommet godt med egg, så da blir det vel uttak uka etter der. Håper på å bli sykemeldt ut desember, men kan man bli det?.. Denne gangen har alt vært så slitsomt, at jeg vet ikke helt om jeg orker det mer. noen som har det sånn? hva sier legene til dere når dere spør om sykemelding. Nå har jeg lyst til å ha lengre sykemelding sånn at jeg får tid på meg etter testdagen for å forberede meg til jobb i gjen, uansett om det går bra eller ikke.. Er jeg helt svak nå med dette, eller føler noen andre det sånn.. Jeg har jo liksom fått et barn på forsøk, så hvorfor skal jeg være så psykisk nede nå??? Uff dette ble laangt.. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal håndtere dette her.. hverdagen består av en sliten mamma som gråter og ikke har så mye tålmodighet..... HJELP

[Gjest]

Alle som er i denne behandlingen vet at dette tar på.

Du som har fått et barn på denne måten, vet jo at dette er mulig for deg? Tenk på alle slitere som forsøk etter forsøk, grubler på om det er noe vits i dette. Du vet jo at det er mulig! :-)

Ang sykemelding, tror jeg leger praktiserer vidt forskjellig.

Der vi bodde før var det ikke noe problem å få det, men her vi bor nå, er det ikke snakk om. Jeg fikk beskjed om at jeg var ikke syk!

Jeg er selv veteran i dette nå, 4 forsøk på 10 mnd. er kjempesliten, men har en drivkraft inni meg som sier at jeg kan ikke gi opp.

Mannen min har ingen barn, jeg har ei nydelig jente fra før.

I tillegg sliter jeg med skyldfølelse, ettersom jeg har fått tette eggledere etter jeg fødte min datter. Så årsaken ligger hos meg, og det er vondt.

 

Hvis ting er så ille som du beskriver, at du gråter hele tiden, og ikke fungerer, synes jeg du skal ta deg en pause fra IVF etter dette forsøket.

Men vi krysser først fingrene for at du ikke trenger det, men heller er gravid! :-)

Grunnen til at jeg mener en pause kan være bra, er rett og slett det åå flytte fokuset litt. Det kan bli voldsomt til sinnet dette her, nærmest en besettelse. Det vet jeg med meg selv, man ønsker jo så sterkt!

 

 

Håper du slipper å ha det sånn mer, å at du er gravid på testdagen din.

Om du desverre skulle finne ut at du ikke er det, så ar du deg en pause fra dette til du er mer psykisk klar for det. Da er nok kroppen mere mottakelig å.

Se på det vidunderet du har! :-) Det er mulig, ser du! :-)

 

Klem fra meg til deg

[Snooopi]

Ikke for å være ond, men det høres ut som at du er ramt av en depresjon... det er tøffe greier dette her.. IKKE GLEM DEG SELV !!

 

(jeg har selv gått på menopur, 4 ganger uten bivirkninger)

 

Ønsker deg lykke til og håper dere lykkes nå! sender en STOR pose babystøv ******************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************

 

Mange klemmer fra

[hormonkula]

du er ikke ond som skriver det.. har faktisk tenkt det selv at kanskje dette er noe sånt... men har aldri hatt det sånn før.. er fjerde forsøket jeg tar, så vet på enmåte hva jeg skal igjennom.. men denne gangen er alt annerledes.. så tenkte kanskje menopuren påvirket meg veldig..samtidig at jeg har en ny stilling som krever mye av meg dagen lang.... Ja ja. godt å komme inn hit å grine utlitt, bare rable altned.

Takk

********************************************************************************************************************************************************************************************************************************************************

[*Vannmann72*]

Hei Hormonkula

Det er ikke greit å gi råd i slike situasjoner da vi er ulike alle sammen, men jeg kan dele litt av mine erfaringer. Første gang jeg gikk på Menopur (4 år siden) så ble jeg veldig nedtrykt og deprimert. Merket også at tempramanget mitt var veldig svingende. Den gangen ble jeg sykmeldt hele perioden fra el-sprøyten og frem til jeg fikk konstantert at jeg var gravid 3 uker etterpå(sa etter 9 uker). Vi bestemte oss da for å ta pause i en lang periode, fordi jeg ble så deprimert og fysisk dårlig av det første forsøket, slik at jeg grudde meg skikkelig til å starte igjen. Nå i ettertid og etter flere forsøk ser jeg at det at jeg ble sykmeldt ikke var bra for meg. Da gikk jeg her hjemme alene og fikk alle tankene for meg selv og kun fokusert på en ting- MEG SELV og BARN! Kjente etter alle symptomer på sa osv. Leste alt jeg kom over, og søkte på nettet om alt som hadde med barn å gjøre. De andre gangene jeg har hatt IVF har jeg ikke blitt sykmeldt, kun de obligatoriske dagene, og jeg merker at det er MYE bedre for meg. Da er jeg på jobb, og får tankenen over på andre ting, samtidig som tiden går fortere. Jeg er ikke en person som er deprimert normalt sett , men jeg merker veldig godt at jeg blir fort lei meg når jeg går på hormonsprøyter (gråter for alt som jeg normalt ikke ville brydd meg om). Nå er jeg igang med nytt forsøk og forhåpentligvis blir det uttak om 10-14 dagers tid. Nå er jeg i full jobb og merker på meg selv at humøret er mye bedre. Også fysisk føler jeg meg bedre når jeg er i jobb. Håper det går bra for deg denne gangen, så slår jeg følge i rådet fra en annen som har svart deg at om det skulle gå galt denne gangen, så ta deg en god pause, reis på en tur og kos deg og lad opp til nye forsøk senere. Godt å få det på avstand når en blir så sliten av det. Det er tross alt mye medisiner vi går på.

Lykke til:)

[måneskinnsjenta]

Det høres ut som om du er deperimert. Man blir sliten av dette. Folk er forskjellige og trenger ulik "behandling" i en sånn situasjon. Så jeg synes at dersom du kjenner inni deg at sykmelding er det rette, så synes jeg du skal være bestemt når du snakker med legen. Fortell han/henne at du må gå hjem fra jobb fordi du gråter osv. Vær konkret. Du er sikkert veldig sliten nå og trenger hvile.