Huff jeg er så fortvilet!

[Mamsen med lillemor i magen]

 

Her kommer nok et syteinlegg fra meg, men jeg føler bare at det er dere andre gravide som skjønner seg på meg og forstår hva jeg går gjennom!

 

Jeg har rødt hår og lys hud, med masse fregner. Jeg hørte for en tid siden at de med lyst hår og lys hud hadde større sannsynlighet for å revne enn de med mørkt hår og mørk hud. Jeg tok opp dette med JM, som sa at dette stemmer. Jeg har i tillegg strekkmerker over hele magen, det er helt ekstremt, og alle leger o.l som har sett på magen min har kommentert at "oy, her var det noen strekkmerker ja, det må da klø veldig...?"... så man kan jo si at huden min ikke er særlig elastisk... I tillegg har jeg hele livet slitt med vond mage. Ekstreme mengder med luft, diare og forstoppelse om hverandre. Jeg skulle til gastroskopi tidligere i sommer, men da var jeg gravid og vi ble enige om å ta det siden. Men jeg har tatt en del prøver hos fastlegen min, og det er konstantert at det er blod i avføringen. Jeg hadde ikke KOHLS syndrom, men en stor mistanke om irritabel tarm syndrom...

 

Det jeg da er redd for er å revne mellom endetarmsåpningen og vagina. Jeg har hørt at de som revner der sliter med å holde igjen der bak, enten det gjelder avføring eller luft. Og hvis det skulle skje meg, hadde det vært katastrofe delux! Jeg har så mye prøblemer bak der fra før at hvis det skulle bli verre vet jeg ikke hva jeg hadde gjort! I tillegg er babyen estimert til å være større enn normalt. Og dette fortalte jeg JM min. Hun mente at dette var et godt nok grunnlag for å få keisersnitt, og hun ringte RIkshospitalet og satte opp en samtaletime til meg som jeg nettopp er kommet hjem fra... Legen var veldig hyggelig og grei, men jeg tror ikke han skjønte problemet mitt... Han tok en ny vekstestimulering, og fant ut at babyen nå veier 3,2 kg!!!!!!!!!!!! Jeg er bare i uke 34+2!!!!!!!!! Det er jo enormt! Men han mente at keisersnitt ikke var løsningen, han ville heller ha meg tilbake til en ny vekstestimulering om 3 uker... altså når jeg er i uke 37... og så kunne vi diskutere hva vi ville gjøre videre, men han mente vi kunne sette meg igang i uke 37 da...

 

Jeg er så fortvilet at jeg sitter å gråter her foran skjermen! Sette meg igang??? Og om 3 uker??? Babyen er jo ikke akkuratt blitt noe mindre til den tid! Ærlig talt! Da veier han jo godt over 3,5 kg hvis ikke mer! Og legen vil sette meg igang med vaginal fødsel??? Det var jo ikke det jeg ba om... Jeg er livredd for å revne i endetarmen, vagina er jeg ikke bekymret for, men jeg har så mye problemer med tarmen min fra før... men hva er pointet med å sette meg igang 3 uker før termin hvis babyen alikevel er diger, og jeg har stor sannsynlighet for å revne??? ååå jeg er så frustrert og redd nå at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre... og dette må jeg gå rundt å tenke på i minst 3 uker til? Og hva hvis de tar en ny vekstestimulering og finner ut at han veier langt over gjennomsnittet... hva skjer da liksom?

 

Kan jeg nekte å føde vaginalt? Kan de nekte meg keisersnitt? Når det er kvinner som er redde bare for å føde som får inviglet keisersnitt må da jeg som mest sannsynlig kommer til å revne så det holder og har masse tarm problemer fra før få lov til å få keisersnitt vel??? Det var i alle fall det jeg trodde, men legen så visst på det på en helt annen måte... Han mente keisersnitt er en stor operasjon og bla bla bla, jeg er enig med han, og jeg skjønner det, men jeg vil virkelig ikke risikere å få ENDA STØRRE problemer med tarmen... og han sa det selv, "vi kan ikke garantere at du ikke revner bak der og sånn, men..."

 

Sukk...jeg vet dette ble langt, men jeg trenger virkelig noen med lignende erfaring eller noen trøstende ord... jeg har ikke gruet meg til fødsel eller noe sånn tidligere, men nå sitter jeg her med panikk og er redd og gråter...

 

 

 

[Ouagadougou]

Uff, det høres ikke ut som du har det godt nå..

Jeg er førstegangsfødene (termin om to dager) så har ikke noe erfaring eller noe sånt.

Etter hva jeg har skjønt vil det å klippe i de fleste tilfeller hindre at man revner veldig. Dersom de ser at man mest sannsynlig revner (mye) vil de klippe nettopp for å hindre dette. Så det vil de jo sikkert gjøre med deg. Da klipper de etter hva jeg har forstått ofte litt på skeive slik at du ikke revner bak og slik at de har god kontroll på det.

Dessuten høres det jo ikke ut som det er sikkert at du ikke får keisersnitt - de ville jo at du skulle komme tilbake om noen uker. Og så er det vel bare en tendens at folk med lys hud revner lettere- det er vel ikke sikkert at det skjer med deg? Kanskje du kunne høre med jordmoren din om det er noe du kan gjøre selv for å minske oddsen (type smøre med olje e.l).

Det høres uansett ut som du trenger å snakke med jordmoren din slik at dette ikke blir et kjempeproblem for deg. Du kan jo ikke gå rundt som et vandrende aspeløv i 6 uker..

Lykke til.

[¤mamma¤]

Uff, dette var litt av en kjedelig problemstilling å skulle forholde seg til nå som du er gravid. Stakkars deg. Vil bare si at legen opplyser om farene etc ved KS fordi det er en stor operasjon, og det er alltid anbefalt å unngå operasjon (uansett hvilken) så lenge som mulig. Han kan KUN anmode deg til ikke å gå for KS, men han kan IKKE nekte deg.

 

Synes ofte jeg leser om kvinner som ikke føler de "kommer gjennom" til legene sine. Neste gang må du ha klar tale og argumenter din sak og ikke la deg påvirke av ham, dersom du virkelig føler det beste for deg er KS. Det er du som skal leve med evt senplager av en vaginal fødsel. Dog har jeg aldri hørt om at nien har fått ytterlige problemer med endetarmen etter fødsel, selv med total ruptur.

Kan under alle omstendigheter være lurt å begynne å smøre deg inn med olje og massere mellomkjøttet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Revning er det jeg også er mest redd for ved fødselen. Jeg har kjøpt jordnøttolje i håp om at det skal hjelpe, virker som det er mange her inne som har brukt det, og har unngått å revne. Smøre og massere hver kveld i 1-2 mnd. før fødselen sier de, i området mellom endetarm og vagina, og strekke litt i huden. Selv om du har hud som får strekkmerker og er lys i huden er det jo ikke sikkert at du revner. Aldri hørt om at de har større sjanse for det jeg. Selv er jeg lyshåret og lyshudet, men har ikke fått strekkmerker ennå. Er i uke 28. Syns ikke du skal se så svart på det. Skjønner at du er redd for å revne, og spesielt fordi du har trøbbel med tarmen fra før, men det kan jo fullt ut gå bra.

 

Lykke til iallefall!

[Mamsen med lillemor i magen]

Takk for trøst og svar. Jordmor foreslo at jeg kunne smøre meg og massere mellomkjøttet, men sa rett ut at det ikke var en garanti på å ikke revne... at det godt kunne skje uansett... Dessuten er jeg så diger at jeg ikke kommer til der nede... Tørk etter dobesøk er vanskelig nok allerede Men jeg tror jeg må snakke med jordmoren min ja... jeg føler at noen har dratt teppet rett ut fra under meg.. møtet med legen i dag gikk ikke som forventet, nei.

[SpongeBob]

Trist at du har blitt så skremt, men det er sant som de sier over her, du har ikke noen garanti noen vei. Hvis du må gjennomføre vaginal fødsel så snakke med JM først, forklar at du er ekstremt redd for total ruptur og be henne hjelpe til alt hun kan. Øv deg på pusteteknikk så du kan holde igjen også i pressfasen, jo lenger tid kroppen får til å strekke seg jo mindre revner du antakelig.

Selv fikk jeg en på 4200 vaginalt uten å revne mye, og håper det går bra for deg også! KS høres skummelt ut for meg, vi har alle våre ting vi blir skremt av...

[selfangerkjerringa]

Selv fikk jeg ei firekilos godjente vaginalt. Hun kom med panna først, noe som gjorde at hun i praksis hadde ca 39 i hodeomkrets. Satt fast i 1 1/2 time før de endelig fikk henne ut med vakuum. Ble både klipping og revning på meg, masse sting. MEN det var kun i ytre lag Revna overhodet ikke innover eller "bakover" i særlig grad, og var fit for fight (både for naturlige kroppsfunksjoner og normalt sexliv) bare noen uker etter fødselen. Så det trenger ikke gå til h...

 

Uansett: jeg mener at hvis du ønsker keisersnitt så skal du faktisk ha muligheten til å få det. Selv blir jeg som Sponge vettskremt med tanken på KS men hvis du vil ha det, så er det DIN sak, og jeg kan ikke fatte og begripe at legen kan nekte deg det!

[Mamsen med lillemor i magen]

Tusen takk for svar, jenter. Slapper litt mer av nå... har fått roet meg og drukket varm kakao. Det er tungt og gå gravid, det er alltids noe jeg er bekymret for Slik er det vel med de fleste

[Larviksjenta. nr4?]

uff skjønner bekymringene dine veldig godt.. jeg har også rødsli hår og har lyyys hud, fregner osv.. fikk også strekkmerker over heeele magen låra, rumpe puppene og ja til og med et på leggen når jeg gikk gravid første gang. Født med mageproblemer, noe som jeg har arvet etter mamma. vært inne til sånn kikkhullskirurgi for noen år siden (kamera inn mellom navelen) for å se hva som er galt der.. MEn poenget mitt var at jeg fødte for snart 5år siden og heldigvis var det ingen som sa da at det var større sjanse for meg å revne da pga den lyse huden osv, hvis ikke hadde jeg nok reagert som deg..

Jeg fødte vaginalt, fikk ei tulle på 3,7kg og sydde 2små pyntesting bare. Så det er nok ingen fasit på at du må revne.. min jordmor under fødselen var vedlig flink å pøste på med en olje hele tiden, vet ikke hva den heter eller noe, men du kan jo spørre etter om de event kan bruke noe sånt.

 

Håper dette roet deg ned litt og ønsker deg lykke til med fødselen..

 

Dette kommer til å gå så bra.

[SpongeBob]

Varm kakao hjelper på det meste. Min JM sa forresten sist jeg var der at det med å forutsi hvordan fødsel ville gå ut fra utseende slett ikke alltid stemte (vi snakket om blødninger, ikke revning), men at de brukte det som en påminnelse for å være ekstra observante og _unngå_ problemer. Føre var og alt det der!

Jeg vil også ha kakao, plan for i kveld gitt...

[Anonym bruker]

Blir så lei av disse legene som ikke hører på pasientene sine, og som "overkjører" med at ks er en stor operasjon og så bla bla bla. Ja, vi vet det, og det er ikke derfor vi spør om det. Det skal være unødvendig å måtte banke problemet inn i legens skalle, men det må du tydeligvis. Du har rett på å kreve ks, det er din kropp og du bestemmer. Du har en medisinsk grunn, som legen faktisk på ta seg tid til å høre på og vurdere. Så hadde jeg vært deg hadde jeg enten bedt om en ny legetime snarest, og si at du ikke akter å vente i 3 uker til. Eller så hadde jeg bedt om en ny lege, eller nytt sykehus. Hvertfall ikke gått i 3 uker i uvisse! Og du kan også kontakte jordmor, og be henne om skriftlig uttalelse om sin vurdering. STÅ PÅ!!!!

Lyke til!

[Mamsen med lillemor i magen]

Ja, jeg følte meg rimelig overkjørt av legen, fikk liksom ikke forklart meg helt, fordi jeg ble avbrutt og med holdningen "KS er dødelig"... som du sier, det er en medisinsk grunn til at jeg ønsker KS, ikke for morro skyld... jeg skal ringe JM i morgen og be henne om råd, fordi både hun og JM på fødselsforb.kurs mente dette var god nok grunn til KS, i alle fall siden babyen er stor... (3,2 kg allerede i uke 34, kan du tenke deg!?!?!)

 

men takk for alle svar og oppmuntringer, jeg har roet meg ned en del hakk

[Anonym bruker]

For det første: vektestimering skal du IKKE stole på! Min nr 3 skulle da vært 5,5 kilo ved fødsel, og han var 4300g! OG selv om lillegullet ditt skulle være stor, så er det hodet det går på, IKKE vekten på barnet! jeg har født to på over 4 kilo, og det gikk strålende! Drikk bringebærblad te fra helsekost, det hjalp masse på meg, og andre jeg kjenner sier det samme! Det tøyer mellomkjøttet og gjør det visst mere smidig:-)

[minte]

Jeg fikk totalruptur med nr 1. Han var 4800g, så han var kjempestor!! Måtte opp på opersjonsstue og sy etter fødselen. ikke noe særlig... I begynnelsen var det veldig vondt å sitte, gå og stå. Men jeg har ikke hatt noen problemer i ettertid. Hadde litt problemer med å holde på luft i begynnelsen, men det varte ikke mange ukene. HAr en venninne som fikk totalruptur ved fødselen også. Hun har heller ikke hatt noen problemer i ettertid... Så selv om du skal være så uheldig å rivne veldig så kan godt hende det går bra allikevel.

[linneagudmundson]

hei!

 

du har säkert provat allt redan, men jag tänkte bara på dina magproblem; en väninna till mig hade det precis som dig, det var verkligen ingen hejd på alla hennes olika plågor med mage och tarm, hon fick knappt behålla maten.

till slut fick hon rekommenderat (anbefalt?) en zonterapeut (en fotmassör). han var gammal asiat (såg ut som bruce lees lärare ni vet) och det tog 7 behandlingar så blev hon plötsligt otroligt mycket bättre.

det fick henne att börja imeditera dessutom vilket säkert inte kan förvärra nåt, och sen har hon fortsatt att gå till honom (1,5 år nu?) och nu fungerar hon nästan normalt, och till henne hade de sagt att det var kronisk bla bla...

värt att leta tills du hittar nån bra kanske?

jag brukar bara göra på mig själv mot diverse:)

för övrigt har jag asfula strekkmerker... inte ett enda på magen - som man väl ändå aldrig visar? - men över hela pupperne och de går långt upp, jag kommer inte vilja ha vanliga tröjor sen alltså..

men men, det är väl ett angenämt problem... lykka till, verkligen. det går säkert jättebra.

 

 

[Gjest]

Jeg har tatt ks etter å ha født vaginalt 3 ganger.Jeg rivna veldig første gangen.Men ikke de andre to gangene.Men jeg har fått ekstrem fødsels angst så denne gangen fikk jeg ks.Er glad for det.Jeg ble også skremt en jm som sa at jeg kunne dø.Men legen sa at det kom ikke til å skje.Desverre ble jeg veldig syk etter ks,men det var bare uflaks.

Ønsker du ks så skal du ha det.

Ønsker deg massevis av lykke til.

Klem fra

[msbu]

Skjønner at du blir redd. Det sies jo at rødhårete får større/flere komplikasjoner enn andre, men det trenger jo ikke stemme. (Min svigermor, som er rødhåret, ble meget opphisset da jeg kom med den påstanden da jeg gikk på sykepleier`n. Hun ville ikke høre snakk om at hårfargen skulle ha noe å si - hun har født 2 barn og jeg har ikke hørt henne klage over problemer verken med svangerskap eller fødsel)

 

Uansett. Jeg skal ikke legge meg borti hvorvidt du får vaginal fødsel eller KS. Ungen er jo stor, så det er jo greit du får ekstra oppfølging framover, slik at det kan gjøres valg ut fra et skikkelig grunnlag. Men i alle tilfelle kan det nok være lurt å ta de forholdsregler man kan, og da tenker jeg på smøring med olje, etc. Det skader jo ikke, selv om man ikke er sikker på hvorvidt det har effekt.

 

Selv er jeg blond, men ikke så lys. Har ikke lys hud, og har heldigvis aldri fått strekkmerker. Dette er mitt 3.barn, så jeg anser meg som rimelig heldig, der, ja. Da jeg skulle ha nr. 1, var jeg også redd for å revne. Ikke for evt. senproblemer, men for selve smertene ved en evt. revning. Tenkte på hvor vondt det er å få en liiiten sprekk der bak, altså veeldig vondt. Derfor holdt jeg igjen i utdrivingstiden (pressfasen). Jeg presset til jeg kjente det begynte å tøyes, og så slappet jeg av og ventet på neste ri... Jeg torde ikke å presse. JM forkynte etterhvert at hun ville klippe, og det hadde en topp effekt på meg psykisk. Jeg tenkte i mitt stille sinn at hvis hun allerede hadde klippet, ville der ikke lenger være noen fare for å revne, ikke noe mer som gjorde vondt, og da var det bare å presse på. Få rier etterpå var sønnen min ute. Og det fine var at jeg overhodet ikke kjente klippet. Ikke var jeg spesielt øm/sår nedentil heller. Klipping gir et fint snitt, og med et par sting, var jeg så god som gull igjen.

 

Da jeg skulle ha nr. 2, gikk fødselen så alt for fort. JM var faktisk ute da selve pressriene startet, og selv om jeg ringte på straks jeg måtte presse, var hodet delvis ute før hun rakk seg inn på fødestua. Jeg går ut fra at jeg revna, men har egentlig ingen minner om hvorvidt jeg ble sydd eller ikke. Jeg husker svært lite, for jeg ble faktisk helt utslitt etter den intense, men korte fødselen. Etter fødselen følte jeg meg helt mørbanket nedentil, og bare de touchet navlestrengen mens de ventet på morkaka, var det som om de hadde pisket meg. Denne ømheten hang i noen dager, men gikk vel relativt raskt over.

 

Jeg vil vel gi deg samme råd som en over her, prøv å hold igjen under selve pressriene, hvis du greier, da får vevet tid til å tøyes, og faren for å revne blir mye mindre.

 

Og uansett hvordan du kommer til å føde, ønsker jeg deg lykke til. Skal krysse fingrene for deg. Det vil nok mest sannsynlig gå bra, skal du skje, men jeg synes jo din redsel skal tas på alvor. Snakk ut med JM og fortell henne nøyaktig hva du er redd for.

[Mamsen med lillemor i magen]

Takk for flere inlegg, internettet var nede i helt til nå, så har ikke vært her på en stund... Ja, jeg skal prøve å smøre meg med olje og massere mellomkjøttet, men magen min er så diger at jeg nesten ikke klarer å tørke meg etter dobesøk... men jeg skal da gi det et forsøk. Jeg vet det ikke er noen garanti for at jeg kommer til å revne bak der bare fordi jeg har rødt hår, men det er liksom en sjanse jeg ikke vil ta heller, i tilfelle det skulle gå helt skeis... Så jeg er litt bekymret ja, sov ikke akkuratt godt i natt. Jeg skal til en jordmor på riksen neste uke, etter anbefalning av legen jeg snakket med i går, som da skulle snakke med meg... så jeg får ta det med henne da... Men jeg syns det er frustrerende at leger og JM har en sånn holdning til KS at de ikke en gang vil høre på oss pasienter! Sukk! og når jeg da skal tilbake til sykehuset om 3 uker håper jeg at jeg får en annen lege, for han jeg hadde i går var vanskelig å ha med å gjøre... jeg er bare redd for at jeg kommer til å utvikle fødselsangst hvis jeg ikke får KS... Men jeg kommer til å stå på å kreve det! Noen mener at kvinnen selv kan bestemme om hun vil ha keisersnitt, mens andre sier det er legene som avgjør det... men hva stemmer? Kan jeg virkelig kreve KS???

[Gjest]

Jeg kom over denne artikkelen

 

http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322937

 

Det virker som om den snakker om nettopp det du er bekymret for at skal skje deg. Kanskje du finner trøst og eventuelle argumenter å bruke ovenfor legen dersom du skal til ny time.