Det skjedde noe under fødselen

[*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :)]

som gjorde at jeg ikke ble glad når Emma ble født:( Er så lei meg for det nå i ettertid, hun er 3.5mnd.

hadde jo gått og gledet meg mange mnd til å bli mamma,visste det skulle bli jente også, før ul viste det. Ingenting kunne vært bedre, vi skulle bli foreldre:)

Vel, var førstegangs, kom på sykehuset 04.45 og ut kom ungen 05.23,gikk veldig fort, rakk ikke bedøvelse el noe.

Fødselen var en utrolig fin opplevelse og jeg gledet meg til å møte dattera mi (sambo også,såklart).

Så kom den siste pressria hvor hun kom ut, og jeg fikk henne på magen, ble ikke glad engang! Kastet et raskt blikk på henne, thats it. Sambo hadde henne i armene etterpå og skjekket om hun pustet-det ga jeg blanke i, vi la henne i trillesenga vi fikk, sambo studerte henne, skjekket pusten hennes, alt om henne interesserte meg midt på ryggen..

Den første klemmen hun fikk av meg var for 1.5 mnd siden, da hun var 2mnd. Etter det har jeg bare blitt mer og mer glad i henne:) Nå kunne jeg ikke tenke meg livet uten henne!

Noen fler som har liknende erfaringer? Har ikke fortalt dette til noen,kun her nå.

Huff, er så lei meg nå i ettertid, for at jeg ikke var glad i henne den første tida..

[Anonym bruker]

Ganske vanlig at den store mammafølelsen ofte kommer litt senere.

Mange som opplever det slikt. Min fødsel kom litt ut av kontroll - og da lillemann var kommet ut- ble jeg kjørt ut av rommet. Det tok flere timer før jeg fikk se ham. Da ble han så ukjent for meg. Jeg var veldig glad i ham fra dag èn, men mye stress ødela også mye i begynnelsen. En depresjon etter fødsel kommer gjerne. På min barselavdeling lå det flere mødre i sengene sine og gråt - fikk nesten sjokk over at dette er ganske vanlig. Det viktigst er jo at alt er bra nå. Luft heller følelsene du hadde neste gang du venter barn. Da kan det være lurt å snakke litt med jordmor.

[mamma til 2+ en i magen]

det er helt vanlig å føle sånn. det er forskjellig på hvor lang tid det går. det tok litt tid for meg og. det tar tid å bli kjent med den nye personen. man blir jo ikke glad i andre mennesker før man har blitt kjent med dem!!

det er jo godt at det har blitt bedre nå da. det er jo også mange som får depresjon etter en fødsel, da bør man få hjelp så man kan komme seg gjennom det.

[Anonym bruker]

Veldig vanlig. Det er et innlegg om dette paa skravle akkurat naa

[*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :)]

Takk for svar:)

Ja, tror jeg skal snakke litt med jordmor da, ja.

 

Huff, kan tenke meg alt ble litt ukjent for deg, sikkert ingen hyggelig opplevelse å være uten gutten din sånn.

[Nick2011]

Hei, det er ikke godt å føle det sånn. Jeg var heller ikke glad i min gutt den første tiden. Ønsket bare at noen skulle komme og hente han så jeg fikk sove og ikke hadde noe ansvar mer. Men det kom seg etterhvert. og nå er han til å "spise opp".

 

Det hjelper ingen at du nå har skyldfølelse for dette. Bare vær litt obs på dette ved neste fødsel, slik at du får pratet om dette til legen din eller jordmor. Det er ikke noe godt å ha disse følelsene helt aleine.

 

Lykke til på resten av foreldre reisen

 

 

[Expat]

Det hender mye i hodet (positivt og negativt!) under og etter en fødsel, og det er vanskelig å være original! Så jordmor kan sikkert fortelle deg mye om hva som skjedde (og de går ofte igjennom journalen din med deg). Mye av hormonbufferen som skåner de som har mer tid enn du, blir ikke satt inn til rett tid i styrtfødsler. Greit nok, em enn leit, og ta det til etterretning. Du kom jo i hakk igjen, det er det viktigste!

[*84*-Lykkelig 2-barnsmamma :)]

takk for svar alle:)

 

Er fint å ha fått noen "svar" og hørt andres erfaringer. Er ganske nutt for meg enda, dette, iom jeg ikke har født før.. Men neste gang skal jeg snakke med jordmor om dette.