Det er vondt......

[lenetine]

Jeg føler også for å fortelle vår historie her. Vi har strevd i snart 3 år for å få barn. I vår gikk vi igjennom 2 prøverørsforsøk, hvor det siste endte i SA uke 7. I sommer ble jeg gravid(vi klarte det selv!!!) Vi var så lykkelige og stolte. Vi var begge litt reserverte i perioder, for var det virkelig sant? Ultralyd i uke 7 og uke 10 viste et lite hjerte som slo. Vi begynte å fortelle det til venner og familie. Alle gråt og var lykkelige på våre vegne. Dette fortjente vi!

I uke 15+6 var jeg hos jordmor. Hadde sett slik fram til det. Høre fosterlyden. Hun kunne fortelle at det var vanlig å ikke høre fosterlyden så tidlig, så jeg måtte ikke bli redd om hun ikke fant den. Og selvfølgelig; hun fant den ikke og jeg ble redd. Hadde hatt mye vondt i magen siste uken og var nok bekymret. Men hun prøvde å berolige meg... Det var ennå 2 1/2 uke til jeg skulle på ultralyd. Alle sa at det var sikkert helt bra, men om jeg var bekymret, burde jeg ta en ultralyd. men jeg torde ikke........var innerst inne så redd.......

Så kom dagen for ultralyd. Årets første snø, surt og kaldt. Men vi var forventningsfulle og spente. Hadde ikke turt å tenke tanken om at noe var galt de siste dagene. Men på ultralyden hadde jordmor litt problemer med sjermen....uklart bilde, vi forsto ganske fort at noe var galt. Hun taklet det så dårlig. Gikk fra oss og hentet hjelp. Jeg torde ikke se på skjermen. Mannen min så bare min puls......

Da hun og en annen kom inn og sa; "desverre er det ikke liv her" falt jeg helt sammen. Hylgråt. Mannen min og jeg klamret oss til hverandre. "si at det ikke er sant" ropte jeg.

Så var min bekymring altså en virkelighet.....

Etterpå ble vi lagt inn på gyn.avd. og jeg måtte føde. Det ble en lang og vond dag, men de var heldigvis raus med smertestillende. Etter 10 timer fødte jeg en liten gutt. Det var i uke 18, men gutten var bare 15 uker. Vi ønsket ikke å se han da, men de tok bilder av han og la i journalen min. Jeg så han først på bilde i går. Så liten og nydelig. Men så at han ikke var frisk.

Nå ligger han på minnelunden for barn. Godt å ha en plass å gå til. Dette er snart 4 uker siden, jeg jobber bare 50% nå. Dagene går opp og ned. Det har vært tøft!

Ville bare fortelle min historie.

[Gjest]

Ord blir fattige.

 

Sender deg og familien din en stor klem.

 

[♥BergensJente m/ Keiser♥]

Så forferdelig trist..(

Trøste klem...

[Labbetøs]

Stakkars stakkars deg. Det er kanskje ikke det beste å si i en slik situasjon som dette, men jeg finner rett og slett ikke ord. Det må være utrolig tøft for dere begge. Vet de noe om årsaken til at dere har problemer?

 

Dere får ha lykke til videre. Jeg krysser fingrene for dere, og ber for at det må gå bra nesta gang.

 

[mette1]

er så trist å lese historien din...den er så lik min egen...har selv født en bitteliten gutt i uke 22 pga HELLP (alvorlig svangerskapsforgiftning)

han ble født den 2 november...ble skrevet ut fra sykehuset den 9 november og prøver nå å skjønne hva som har skjedd...helt uvirkelig....

har du vært inne på englesiden .com? det er en nettside som allerede har hjulpet meg masse....

[Anonym bruker]

Opplevd det samme, og det er noe av det tøffeste et menneske kan gjennomgå.. Ta vare på deg selv, vurdér 100% hvis du føler behovet..

[lena...]

først vil eg si at eg e veldig lei meg på dine/dåkkers vegne!!

 

Har sjøl mistet i uke 12 og 19.

Den eg mista i uke 12 lå eg heime me veer i noen timer.Dro til legen og fikk bekrefta at eg ennu va gravid.Viste at noe var galt under hele svangerskapet siden eg blødde MYYE i 2 månd..

Kom hjem fra legen og spontan aborterte me en gang.

Ble gravid igjen(glede=),alt viste seg å være normalt.Var hos jordmor i uke 16 og alt var fint!

Så var d ultralyde i uke 19.Såg selv at d ikje var liv dær inne før vi fikk den beskjeden. Følte at bakken forsvant under meg!!

Dæm ville eg sku fø me engang, men eg følte eg måtte få dra hjem å samle tankan litt først.

Dro tilbake neste dag og de satte fødselen igang.

Par tima senere kom en liten gutt til verden.. prikk lik sin store bror:)Heilt nydelig!

 

Men vi var så heldig at etter å ha mistet 2 små, har vi fått 2 nydelige gutter tilbake(Føles værtfall som vi fikk de tilbake). Fikk tvillinger et år etter.En månde før tiden!

 

Ønsker alle god bedring og lykke til. Ingen vet hvor vondt dette er før de har mistet selv!!

 

Stor klem.