Han ser hverken min datter eller meg

[Anonym bruker]

Hei, Noen som føler at samboeren deres lever som normalt etter at dere fikk barn? Jeg føler min samboer ikke ser vår vakkre datter, ikke bryr seg stort eller har denne oppfattningen: Baby`r de er så små og det er så lite man kan gjøre med de, kjedelig. Blir sikkert bedre når hun blir stor.

Det er veldig trist dette synes jeg. Føler meg oversett, lite elsket og forbigått. Føler tiden hans renner ut med henne.

 

Dette er IKKE hormoner.

Tips????

[Gjest]

Føler ikke at han overser sønnen min eller meg, men han jobber så mye så det er dager han ikke ser sønnen sin i det hele tatt. Han jobber mye for å bygge opp firmaet sitt slik at han kan ansette flere.

I begynnelsen var han nok litt usikker iom at babyen bare sov og spiste, fikk ikke mye respons av gutten vår og følte seg vel litt overflødig. Nå er han helt vill etter sønnen sin ( er snart 7 mnd ), men som sagt han er jo ikke så veldig mye hjemme.

Har du prøvd å la han være litt alene med jenta deres ? Gå ut i noen timer og la han stelle og kose seg med henne ?

Jeg går ut og lar han være alene med sønnen sin i ny og ne for å la de få litt far og sønn tid og merker at sambo blir bare mer og mer vill etter han.

I begynnelsen, kan jeg innrømme at jeg var litt hønemor. Jeg visste hva gutten min likte og når sambo gjorde ting på en annen måte så rettet jeg på han. Gjorde nok sitt til at han trakk seg mer i bakgrunnen. Nå lar jeg han gjøre som han vil og overser at han gjør ting annerledes enn meg.

 

Hvor gammel er jenta di ?

 

Mulig samboeren din føler seg tilsidesatt og at det hadde hjulpet om du hadde gått ut noen timer ?

 

Skjønner at det ikke er hormoner. Har vært frustrert til tider jeg også.Spesielt i begynnelsen.

 

Lykke til : )

[Rut Bram]

Jeg kan ikke si at jeg har det sånn... heldigvis. Har du snakket med ham om dette? Jeg ville fortalt ham hvordan du føler deg, og fortalt ham hva du vil han skal gjøre for at du skal føle deg bedre! Ingen er tankelesere... Håper det går bedre etter en slik samtale, kanskje han ikke tenker på samme måten som deg. Hvis han lytter til deg og prøver å gjøre ting annerledes etter at du har forklart hva du tenker og ønsker, vitner det jo om at han bryr seg om dere! Håper det ordner seg. Lykke til.

[3godklumper]

Menn bruker lenger tid enn vi forventer alltid!

 

Dette går nok over.

Deter mye nytt for han, også.

Snakk sammen, si hva du føler uten å klandre han. Du vil nok se at dette går over så snart han føler samme tilknytning til datteren som du

:-)

[Anonym bruker]

Hei,

Datteren vår er 2 mnd, og samboeren min har en sønn på snart 14 år fra før. I svangerskapet følte jeg meg alene, samme på sykehuset. Han har drevet firma i 20 år med 40 ansatte så det er ikke snakk om at det går under om han tar seg litt fri, noe han sa han skulle gjøre. Det gjør han alltid. Det samme skjer hvert år i henhold til fere, = så og si ingen ferie. Da tulla ikke vil ha pupp har hun fått flaske siden sykehus, alle gir henne mat og hun er ikke av hening av meg. De har fått tid alene også.

Men når jeg foreslår at de skal være alene sier han ja, men når tiden kommer ender det opp med at det er noe han skulle ha gjort så jeg får ikke tid alene. Jeg er ikke redd for å slippe han til.

Det hele endte trist når datteren vår var 3 uker flyttet vi ut i 3 uker.

Nå er vi tilbake og har bestemt familie terapi men må vente i kø.

Trodde han skulle oppføre seg anderledes nå..men nei.

Han foreslo terapi denne gang, jeg har prøvd før uten hell men nå var det hans forslag.

Skulle ønske han var litt mer opptatt av oss begge.

jeg prøver så godt jeg kan og ordne så alle, sønnen hans, han , vår lille og jeg får alle "vår" tid sammen men han henger liksom ikke med. Tar timene som de kommer. Trist synes jeg, og føler meg nok en gang alene. Lurer noen ganger på om det kanskje hadde vært bedre selv om det ikke er ønsket mitt.