I samme barnehage som pappa?

[Anonym bruker]

Har fått tilbud om å la sønnen vår (14 måneder) begynne i barnehagen der mannen min er førskolelærer. Hva ville dere gjort? Er litt redd for at han bare skal dilte etter pappa og bli sjalu når pappaen tar seg av andre barn også. Er det bedre om ikke pappaen jobber på samme avdeling som han i tilfelle begynner i?

[krabbetrollet]

Våre barn har alltid gått i samme bhg som pappaen, og for vår del har det vært bare positivt. Ingen av dem har diltet etter han eller blitt sjalu når han tar deg av de andre barna.

 

Barna har gått mest på avdelinger der pappaen ikke jobber daglig, men også på samme avdeling.

 

Ikke minst er det godt også for meg å vite at pappaen alltid er i nærheten av barna og får med seg hvordan de har det i løpet av dagen. Jeg føler jeg ikke "går glipp av" så mye av hverdagen til ungene som jeg hadde gjort om de gikk i en "fremmed" bhg.

 

Som du ser er dette midt i blinken for oss, men jeg vet at det ikke går like knirkefritt for alle.

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Har ikke pappaen i barnehagen til dattera mi men farmora jobber på den avdelinga. Ho er veldig klengete til vanlig men i barnehagen går det veldig bra for ho å oppsøke de andre voksne om det er noe. Vet mange er bekymret for å la barn begynne i samme barnehage som de har familie i men man må nesten se an barnet. Man vet ikke før man har prøvd.

[Sjørøvermamma]

Hei!

 

Dette vil jeg anbefale dere å tenke nøye igjennom.

Jeg er førskolelærer og har hatt gutten min sammen med meg i barnehagen siden han var 9 måneder, og det har ikke vært vellykket. Han er i dag snart 3 år, og jeg ser tydelig at han har behov for å være i barnehagen uten mamma om dagen, så kan vi heller kose oss sammen når vi kommer hjem.

Slik som det har vært, så har det vært en kamp hver gang noen andre enn meg skulle legge, mate,skifte osv., masse frustrasjon og fortvilelse både hos mor og barn. Og da har ettermiddagene vært preget av det også, for jeg har på en måte vært "mettet" når jeg har kommet hjem.

Nå som han er større så klarer han ikke helt å slappe av i lek når jeg er her, må ha oversikten.

 

Dette er selvfølgelig helt avhengig av hvordan gutten deres er som person, for noen barn fungerer sikkert dette supert.

 

En annen side av saken er at det kan bli vanskelig for det øvrige personalet i barnehagen å bli ordentilg kjent med barnet, dersom de hele tiden opplever en liten rasende og frustrert gutt som ikke skjønner hvorfor ikke pappa kan være sammen med ham hele tiden i barnehagen også.

For ikke å snakke om at pappaen kan oppleve en vanskelig situasjon også, med alle rollene han får i løpet av arbeidsdagen.

 

Vi "skilles" nå om noen dager, da jeg har fått jobb i ny barnehage, mens lillebror får være igjen i den barnehagen han kjenner og egentlig trives veldig godt i. Jeg har noen dager administrasjon i jobben også, og får da tilbakemeldinger fra personalet om at lillebror har hatt en super dag, uten noe skriking og surving.

 

Håper at dette ikke ble altfor negativt vinklet, og at dere klarer å ta en avgjørelse. Må bare legge til at lillebror egentlig er helt super, og at vi koser oss masse sammen..

 

Lykke til med oppstart i barnehage :-)

[Anonym bruker]

Jeg har delte erfaringer på det punktet. Samme avdeling fungrer dårlig, da er det ofte lett for at man er mamma/pappa isteden for pedagog. Barna har godt av å være sammen med andre voksne.

 

Men i samme bhg, men på forskjellig avdeling fungerer bra. Dette har jeg sett flere eksempler på. Da blir ikke barnet like avhening av mamma/pappa...