Babysyk, men sambo vil vente...

[Gjest]

Noen som har opplevd det samme? Min sambo ønsker seg barn men synes vi har god tid. Er begge 30+ Jeg er mer utålmodig. er klar for barn nå. er lei av å ta opp temaet hele tiden. er begge ferdig utdannet og er i fast jobb

[Ladybug~N&E]

Egentlig ikke.... vi er i midten av 20årene begge to og den eneste gangen han ville vente med å få egne var da han fikk vite at han var far til en treårgammel gutt. Og det er jo forståelig. Fint å ta seg tid til å bli kjent med han før vi starter å lage nye;)

 

Du har sikkert lagt det fram for han i alle mulige vinkler kan jeg tenke meg?? Og han rikker seg ikke?? Er han klar over at for kvinner så blir fruktbarheten nedsatt når de er rundt 35-40??? Vis din mor kom i overgangsaldreren tidlig så bruk det mot han;) MIn mor begynte i 35årsaldren. Sånt kan jo gå i arv!! Dessuten jo lenger dere venter, jo vanskeligere blir det. Man har ikke god tid når man er over 30. Ikke i den forstand at man kan si at: vi ser det ann et par år til!

 

 

 

 

[Gjest]

Jepp har lagt det frem på ulike måter. d skal sies at jeg ikke tok opp temaet før i august i år, men det r lenge nok siden.. tenker jo på at det kan ta tid etter å gått på pillen noen år. man vet jo aldri... hadde bare vært så herlig å vist at da og da skal vi begynne å prøve. Må ikke skje i dag liksom men f.eks over nyttår hadde vært fint. he he. håper han snur snart

[Ladybug~N&E]

Det gjør han sikkert Han vil vel ha arvinger han også før han tar kvelden for godt;)

 

Men det kan jo ta lang tid å få spiren til å sitte (jeg brukte 5år) så det er kanskje greit å begynne å prøve snart!!! Kanskje den sitter med en gang? Sånt vet man jo aldri!!!

 

Du får ha lykke til hvertfall;)

 

Ps. Snakk med babycakes vis hun er her i morra. Hun har lagt seg nå da.. Hun sliter med en mann som ikke vil, så henne har du sikkert noe å snakke om med;)

[Gjest]

takk for tips:)

tror ikke han ser for seg å vente i mange år. men når jeg tar opp temaet med ham så har jeg lyst å legge en plan for fremtida hvis du skjønner. Er litt vanskelig å få han med på den. føler meg litt mer engasjert enn han. Kanske det må modnes litt hos ham.. god natt fra utålmodig

[Deseando...♥]

Da seiler vi to i akkurat samme baat!!!

Jeg er 26, da, og mannen min 32. Men han er absolutt ikke klar! Faar nesten panikk naar han ser hvor hardt jeg oensker aa faa barn. Men han sier han vil ha barn, "en vakker dag", men ikke enda... Men han er saa hardt imot det akkurat naa, saa det ser ikke ut til at han kommer til aa forandre mening paa lenge! Og jeg er saa klar som jeg over hodet kan bli! Jeg blir skikkeli lei meg, og ser svart paa det hele, for alle de tingene han mener boer klaffe foers kommer aldri dil aa gjoere det, p.g.a. vaar livssituasjon. Vet jammen ikke hva jeg kan gjoere for aa faa han med meg.

[godteprinsessa]

Hallo BarniHodet! Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du og HI sier; jeg vil jeg vil jeg vil ha baby nå!!! Men ikke sambo.. Er litt yngre vi da, jeg er 22 og mannen er 25. Vi har alt tilrettelagt for å prøve å få vår første snart (jeg vil bli prøver til sommeren), men sambo får panikk bare ved tanken. Generelt tror jeg problemet med oss kvinner ar at vi alltid skal planlegge og tilrettelegge alt mulig. Menn tar ting mer som de kommer, og mannen sier at hvis jeg plutselig hadde blitt gravid ved et uhell, hadde det ikke vært så farlig, men å planlgge; NEI TAKK.. Kan jo hende at han tøer opp litt mot sommeren, det virker ikke sånn for øyeblikket. En god venninde av meg fikk for noen mnd siden en helt utrolig skjønn gutt. Mannen hennes var absolutt IKKE klar da hun blei gravid ved et "uhell", og ville at hun skulle avslutte graviditeten.Hun bestemte seg for at nei,det ville hun ikke, og i dag er han den mest hengivne far du kan tenke deg!

 

Men jeg føler at det blir værre jo mer man maser og tar det opp. Jeg tenker jo på det nesten hele tiden, men det beste er nok å la det vile litt så han får fordøyd det i fred. Det beste midlet mot menn som ikke vil ha barn, er å utsette de for søte,snille babyer som ikke gråter eller trenger bleieskift, haha... Eller å være medsammenmed vennepar som har barn;)

 

Lykke til med å overtale mennene deres, jenter!!!

[Magda73]

Vær så snill jenter, ikke devaluer mennene deres til enkle individer som ikke egentlig vet hva de vil.

 

Det er IKKE en god idé å lure dem inn i en rolle de ikke ønsker.

 

Jeg ville tatt det steg for steg:

delmål 1: få enighet om at dere to skal ha barn

delmål 2: tidshorisont for det å få barn

delmål 3: slutte med prevansjon

delmål 4: aktiv prøving

 

Når dere har lykkes i delmål to, kan dere fortelle om hvor lang tid det kan ta å få barn. Kanskje dere blir enige om en periode der kvinnen ikke bruker hormonpreparater, men eventuell annen prevensjon.

 

Blir dere ikke enig om delmål 1, så er det på tide å vurdere forholdet.

 

Lykke til, jeg tror at med en god dialog og mye bra sex, så kan man komme til enighet:-) Så gjenstår det bare at kroppen spiller med.

[godteprinsessa]

Hei Magda73!

Det er jo nettop det at de vet hva de vil, derfor prøver vi med litt overtalelse;) Men missforstå meg rett: mitt største ønske er bli møtt med et hurrarop den dagen to streker åpenberer seg! Ville aldri "lure" mannen til noe han egentlig ikke hadde lyst til, det ville ikke ha blitt noe sunt forhold, og slett ikke en god måte å få barn på(Det kan sikkert alle være enige om;)).

 

[Magda73]

Selvsagt kan overtalelse være en del av en dialog. Jeg bare tenker på hvor tøft det må være å gå gjennom et svangerskap hvis partneren ikke er klar.

 

Da jeg var gravid klarte jeg ikke handle eller lage mat i tre måneder på grunn av kvalmen. Da er det greit å ha en mann som stiller opp fordi han vet at jeg gjør en "jobb" som vi begge synes er viktig! For ikke å snakke om hvor sårbar og følsom du blir når du er gravid...

 

Det er derfor jeg mener at en felles forståelse bør nås FØR man blir gravid og ikke etter.

[*bubbs*]

Herregud!! fikk han ikke vite det før ungen var 3 år!!!! Stakkars!!! Hva skjedde? Hadde moren amnesia eller noe?

[*bubbs*]

Siden begge er over 30 syns jeg du skal slå i bordet med det faktum at det faktisk finnes en biologisk del i det å bli gravid, og at det ikke er sånn at man bestiller et barn så det kommer på dagen. Prøv å fortelle ham at det haster, for det gjør det jo faktisk. Fruktbarheten synker ganske kjapt etter fyllte tredve.

 

Forklar ham at det kan ta mange mnd, kanskje år før dere kommer i gang selv hvis dere starter prøving nå.

[Jumpy]

Hei anonym06.

Du og jeg er i akkurat samme båt. Vi er begge 30 år (jeg ganske så straks) og jeg har hatt veldig lyst til å begynne prøveperioden siden i fjor høst. Har tatt det opp MANGE ganger, og han har gradvis beveget seg fra å ALDRI skulle ha barn, til å ha barn, til å kanskje innse at det ikke kan gå alt for mange år. Men fortsatt: det er jeg som ønsker det, mens han utsetter det..

 

Er veldig spent nå for jeg har sagt at når jeg fyller 30, eller etter nyttår en gang ihvertfall så er det slutt på pillen. Da vil jeg prøve. Han er mindre negativ nå enn før, men jeg har enda ikke hørt han si "nå vil jeg ha barn kjære" om du skjønner he he.. *drømmer om det*

 

Har prøvd før å ta opp dette temaet og ble nesten litt "glad" nå over at det er flere av oss. Kanskje vi kan "snakkes" iblant her inne, og følge med hvordan det går. Hvem vet: kanskje har vi begge stor mage neste jul

 

Klem

[Gjest]

Hei! Vi må holde hverandre oppdatert fremover. Bra å høre at det ikke er bare jeg som er babysyk.. Håper vi har stor mage til jul!!

[Deseando...♥]

Hei godteprinsessa!

Hadde aldri trodd vi var saa mange her inne slike som oss! (skal jammen ta en "haandsopprekning" paa det!)

Nesten litt snodig det der, med at mannen din liksom er med paa at det kan skje som et "uhell", men ikke vil gaa inn for aa proeve aa faa det til.

Saann har ikke jeg det. Her sier han at han vil bli redd og skuffa hvis det skjer som et uhell, at det ville bli krise og vanskelig for oss. Han sier ogsaa at han oensker at det oeyeblikket der jeg kunngjoer at jeg er gravid, skal vaere et lykkelig oeyeblikk, hvor han kan foele seg yr av lykke og verdens heldigste. Og det er jo en vakker tanke i og for seg, men det er saa innmari langt frem og utenkelig at det noen gang vil skje!.......

Huff... Ikke morsomt dette her, Er kjempedeppa konstant pga dette her, og graater mye. Mulig jeg er altfor hysterisk og utolvmodig, men jeg har foelt det saann i saa mange aar naa! Og alle rundt meg faar barn. Det er nesten vondt aa se mange ganger. Foeler meg ensom og full av sviende lengsel....

[Gjest]

Hei anonym06!

Jeg er i samme båt som deg, jg vil svært gjerne, men han er ikke klar! Vi har begge fast jobb, bil og leilighet.... vært sammen i straks fem år også. Vi er riktignok "bare" 25 (jeg) + 27 (han).. mn jeg føler tiden er inne likevel!

 

Jeg har nå kuttet ut pillen, det hadde jeg gjort uansett av diverse årsaker, og v bruker nå kondom. Nå fremover skal jeg følge godt med i syklusen, finne el og se om alt stemmer!

Ta folat! Det er det bare å begynne med + spise sunt og trene som normalt! Spis regelmessig, husk 750 g frukt/grønt om dagen og følg retningslinjene til sosial og helsedirektoratet!

 

Si fra hvis du vil på msn-lista mi!

[♥Tullerusk♥]

Hei!

Jeg er nesten i samme sko som deg=o) Må nesten advare på forhånd for dette ble langt og rotete....=o) Men hvis det er noe du lurer på som jeg aknskje kan svare på og ikke har fått med her så bare spør...

 

Jeg er da 24 år og sambo 27... Vi har en sønn fra før så jeg trodde ikke det skulle bli så vanskelig å overtale, men den gang ei...=o) Tror bare han er redd og nervøs, for vi har jo vært igjennom dette før og vet hva vi går til og hva vi skal gjøre og sånt...

 

Jeg har vært klar som et egg siden jul i fjor men fortalte sambo først nå i sommer... Tror det var i mai jeg...=o)

 

Han kom med masse om at vi ikke har råd, eller at jeg skal ta ferdig utdannelsen min... eller vente til jeg var halvveis i utdanningen min, sånn ca 3 år... Osvosv...Slo meg til ro med det da....

 

Men så kom suget skikkelig tilbake i august... Fortalte da han min side som blant annet var at jeg hadde sjekket opp det med penger og der får vi(eller jeg) engangsstødnad, fødselsstipend bla... Vi ville derimot komme godt ut av det...

 

Så sa han at han ville vente, og ikke ta så mye på impulsen...????Ble kjempe lei meg... hadde jo tenkt på dette i maaaange mnd og så kommer han å ser at vi tar dette på impulsen....Begynte å gråte og alle greier...hehehe...Så han fikk hvertfall med seg at jeg ønsket dette sterkt...

 

Så har tatt opp flere ganger etter dette og han har sagt nei hver gang... Blir like lei meg hver gang...hehehe...

 

Jeg haddde tenkt å slutte på pilla etter nyttår, men så har jeg nå blitt syk og sliter med ørebetennelse (bedre nå da=o) ), så fikk jeg antibiotika og ble så kvalm... Fant da ut at det er like greit å slutte med pilla, for ellers så hadde den ikke funket hvis jeg skulle kaste opp (sorry)=o)...

 

Sa til sambo, tror det var på torsdag (slutta på onsdag) nå i forrige uke, at jeg sluttet på pilla, så nå får du ordne med prev/kondomer....

 

Han sa hvorfor jeg hadde gjort det, slutta på pilla.... Sa bare at jeg ville ha sykulsen min i orden til vi skal begynne å prøve....Han sa da " Trenger du 3 år på det???"...hehehehe, ja kanskje...=o)

 

Har også håpet på at venninna mi ble gravid så jeg kan bruke det og ha noen å gå gravid sammen med... Så nå er hun gravid og jeg sitter da her og hååååååååper for harde livet....Hehehehehehehe=o)

 

Hvis det er noe mer du vil vite så gjerne spør=o)

 

Tror du må si at den biologiske klokka di begynner å renne ut, (det gjør den jo ikke riktig ennå)=o) for kanskje å få farta på seg...

Og eventuelt be han stå for prev...

 

Jeg har fått såååå mye støtte av disse jentene her inne at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takke dem...De er så snille...=o)

 

Håper samboeren din vil ganske snart da=o)

 

Klem