Merkelig fødsel nr 3... Andre som har opplevd at de ikke har fått trykketrang ved full åpning?

[Dibber]

Fødte mitt tredje barn for en måned siden og jeg må bare si at det er den rareste fødselen jeg har vært med på!

 

Alt gikk som det pleier frem til det begynte å nærme seg full åpning. Ved 7-8 cm stod babyen fortsatt høyt i bekkenet og ville ikke lenger ned. Det varte og det rakk og det ble ikke mere åpning. Husker ikke helt hvor lang tid det tok, men det var flere timer hvor jeg ikke fikk mere åpning enn 8 cm...

 

Så henta jordmor dryppet og skulle få fortgang i sakene og sterkere rier. Da begynte riene å ta seg opp automatisk, og babyen datt lenger ned av seg selv! Heldigvis... Men jeg fikk aldri trykketrang!!! Har opplevd med de to andre at jeg har måttet holde igjen og fått en enorm trykketrang når det nærmer seg full åpning.

 

Så jeg satt på knærne over senga og trykket selv om jeg ikke hadde noen som helst trykketrang, og det var helt for j.... Fikk hjelp av tyngdekraften for å få ut ungen når jeg satt på kne, så det fungerte bra.

 

Er det noen som har opplevd det eller som vet hva som kan være årsaken???

[solrose]

Jeg opplevde det samme med nr 1. Måtte også presse uten en eneste pressri, men noe vakum ville jeg ikke høre snakk om. Det var vondt men jeg var bra stolt likevel som klarte det uten...

Med nr 2 måtte jeg holde igjen for trykketrangen en stund til det ble full åpning.

[Polyanna71]

Jeg fikk ikke trykketrang med nummer en, men det antar jeg var pga. epiduralen. Men heller ikke med nummer to, som var en enkel og grei fødsel, var trykketrangen særlig sterk. Motivasjonen derimot, var voldsomt sterkt og barnet var kommet langt ned, så jeg trykket for bare livet da jeg fikk lov, og kjente antydning til trykketrang.

 

Men jeg har aldri kjent denne uimotståelige trykketrangen folk snakker om.

 

Ellers så sier de jo at "nummer tre ee en luring", og at de fødslene ofte blir "rare".

[Gjest]

Merket heller ingen trykketrang ved full åpning med nr 3, men fikk beskjed om å presse, så da gjorde jeg det, og dermed kom trykketrangen også.

 

Men ellers så står det jo i bøkene at det ikke er uvanlig med en pause i fødselen, ved full åpning, før pressriene starter. Det er i følge Sheila Kitzingers bok om hjemmefødsel "a time to rest and be thankfull". Så lenge hjertelyden til barnet er fin, skal det ikke være farlig om det går en times tid før før pressriene begynner, men på sykehus er man ofte litt utålmodige...

[Pruska]

Jeg har født to barn, og fikk ikke trykketrang med noen av dem. Første fødsel var lang og med epidural, og jeg var så sliten at jeg hele tiden trodde at det var derfor. Fødsel nummer to var rask. Hadde full åpning etter få timer, og da ble med ett de intense riene med ett meget overkommelige. (Fikk lystgass samtidig, men tror ikke at det kan ha utgjort hele effekten) Så tok jordmor vannet, og sa at nå kom jeg til å få skikkelig trykketrang, men jeg kjente ingenting. Hadde bare moderate rier, akkurat som åpningrier, bare at de nesten ikke var vonde.

 

Lurer også veldig på hvorfor det er sånn!

[Ma-i]

Aner ikke jeg

 

Mine pressrier var så sterke at jeg ikke hadde sjangs å holde igjen, kroppen gjorde så den selv ville...Jordmor var helt fortvila for hun hadde ikke sjekka om jeg hadde full åpning enda, men det var ingenting å gjøre for babyen kom ut den .

 

Mens søstern ikke hadde pressrier i det hele tatt, og ikke fikk til å presse engang, så det ble det KS etter 1 time for da ble hjertelyden til babyen ujevn. Hun synst også at nr 3 var kjemperar.

 

Men det er visst vanlig at det kan ta 1 time før pressriene og pressetrangen starter etter at man har full åpning, så lenge alt står bra til med mor og barn er det ikke noe å stresse med visst.

 

Bra det gikk fint da likavel, selv om det hørest helt pyton ut å presse uten å føle man må.

 

 

[Notisblokk]

Jeg har ikke hatt pressrier "trykketrang" med noen av mine tre barn jeg.. måtte gjøre hele jobben selv... uff... slitsomt...

[Lirum]

trykketrangen avtok da den skulle tilta ved første fødsel. Da barnet hade kroning i åpningen bare forsvant liksom hele fødsels-tåka og jeg kunne se folket i øynene og jeg tenkte, jaja, bare reise seg og gå hjem som ikkenoe???

 

Men jeg merket og at jormora begynte å stresse litt og hun målte rimelig ofre hjertebankene til knøttet, så jeg tenkte.... nå nå jeg for F... få den ungen UT - og jeg hadde vært litt redd for å revne, men nå måtte jeg bare la det stå til - så jeg trykket ungen ut på rene viljen og akkurat i grevens tid oppsto liksom en ri av at jeg trykket - så da ploppet ungen ut og jeg hadde født et barn! hurra!

 

Nå venter jeg nummer 3, og håper det blir akkurat passe! med nummer to hadde jeg også helt vanvittige pressrier, og jeg trykket så jeg trodde jeg skulle miste parykken! mistet faktisk litt kontroll og oversikt over tid og sted og alt, og et gir jeg ikke lett slipp på nei!!!

 

Det er vel ikke helt uvanlig, men kanskje litt uvanlig siden det er sånt avvik fra deg selv??

 

:-)