Barnefaren

[jenta_]

Jeg skrev et innlegg for ca 8 uker siden. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre, men som dere sikkert skjønner vagte jeg å beholde, og har ikke angret et sekund. Jeg vet jeg har gjort det rette, og denne siden har hjulpet med veldig.

 

Det jeg tenkte jeg skulle si litt om var barnefarens reaksjon. Han var og er veldig imot dette. Vil ikke ha noe med noenting å gjøre, men vi bor i samme by og støter på hverandre inne i mellom og siden jeg kjenner alle kameratene hans, blir det litt vanskelig for han og ikke snakke med meg. Han sa i begynnelsen at dette kom til å ødelegge livet hans, men han holder på som vanlig ennå. Ser ikke ut til at det har påvirket han i særlig stor grad. Så til dere kommende alenemødre som er i tvil om hva dere skal gjøre og får dette argumentet slengt i trynet. Det holder bare ikke!!!!! Det er bare noe de sier så vi skal ta abort.

 

I dag klarte han å si at han håpet jeg ville få et forferdelig liv alene med en vannskapt unge. Koselig type? Skjønner ikke hva jeg tenkte på da jeg var sammen med han. Nå må jeg bare le av han. Er ikke så mye annet å gjøre.

 

Ønsker alle sammen lykke til med alt!

[Gjest]

Min x kjæresten var også helt idiot, og er det vel egentlig fortsatt. Men jeg slipper heldigvis å snakke med han. Han trua faktisk med å drepe både barnet og meg (nå har han besøksforbud.) Gutter har et helt annet syn på abort enn vi jenter har. Og da er det jo bra at valget er vårt, og vårt alene til syvende og sist.

 

Når har du termin?

Jeg har 05-05-07

 

Håper alt går kjempebra med deg og den lille.

[Anonym bruker]

hei! Om du jobber sammen med ei som begynner på r og har en lillesøster i samme situasjon som deg? Hilsen detektiven...

[Singelmamma og banden]

Gutter tenker ikke på en baby på samme måte som oss. Det er bare en celleklump i deres øyne. I mine øyne er det starten på et nytt og unikt liv, som er helt spesielt og en del av meg. Min erfaring er at fedre (jeg får jo til sammen tre av dem da...) etterhvert venner seg til tanken. Men så har jeg tre ulike fedre, der en stiller opp på SINE premisser (ikke barnets) en holder seg laaaangt unna, og den tredje her kommer til å stille opp hundre prosent den dagen testen viser at ungen er hans. Jeg er ikke sikker på hva jeg er mest glad for i forhold til ungene, men håper det blir det siste. Men jeg har også fått slengt i trynet fra de to første at jeg ødelegger deres liv. Men de lever som før, det er da vi som har fått endret våre liv mest, men jeg er så glad for det :-)

 

Så HI, faren kommer til å leve sitt liv som før i mange år fremover, med unntak av at han ikke får råd til like mange pils ute eller noe. Og du får et herlig liv sammen med verdens mest fantastiske barn ;-)