INNSOVNING OG SKRIKING

[Anonym bruker]

Helsesøster mener bestemt at babyen på 2 mnd. skal lære seg å sovne selv nå, koste hva det koste vil. Gullet bruker ikke smokk, ammer seg ikke i søvn, men vil helst sovne på meg. HS sier hun skal skrike seg i søvn uansett hvor lang tid dette tar..... Det er det beste for barnet på sikt påstår hun. Jeg blir selvfølgelig i tvil når barnet har skreket f.eks. en halv time... Babyen sover i lange bolker selv når hun skriker seg i søvn. Får hun sovne på meg, våkner hun ofte fort igjen når jeg legger henne ned. Denne HS har jobbet i årevis i søvngruppe med mange psykologer, og har aldri hørt disse mene at barn tar skade av slik skrik. Må gi HS rett i at det virker som om barnet alt har skjønt at jeg ikke kommer til å ta henne opp, og dermed gir seg fortere ved skriking. Har prøvd å holde i hånden, synge, sitte ved sengekanten med dette virker overhodet iKKE. Det er vel en foreldreoppgave å hjelpe barna å sovne selv. Det virker som man må igjennom en ubehagelig opplevelse med dette om barnet er 2 mnd. eller 5 år, og kanskje det dermed er like godt å komme seg gjennom skrikingen og dermed få rutine like godt først som sist. HS truet med å komme hjem til meg å ta over dersom jeg ikke klarte å gjennomføre dette (ha ha sier nå jeg..). HS er godt voksen med over 30 års erfaring. Da jeg var liten ble babyer kun trøstet og kost med under stell, resten av tiden lå de i sengen våkne, skrikende eller sovende. Har ikke obsservert noe spesielt av skader på jevnaldrende rundt meg. Babyer skjønner utrolig fort at bare de skriker lenge nok så gir vi oss!! Heller vel kanskje til å tro at dette med skriking er verst for oss foreldre, barn skriker jo for alt mulig, uansett. Tenk hvor godt det er den dagen de skjønner at de skal være rolige og prøve å sove når de blir lagt i sengen. Vanskelig dette her...

[Anonym bruker]

Jeg er helt imot skrikekuren, men det jeg har fått beskjed om på vår helsestasjon er at man ikke skal la de ligge og skrike før de er fylt 6 mnd. Lånte en bok på biblioteket om barn og søvn, og der skiller de på babyer under 6 mnd, og de over 6 mnd. Min er 5 mnd, og har hatt låsninger i nakken. Dette ble behandlet for 1 mnd siden, og etter begynte han å sove mye bedre. Ble bare mer innstilt på at han ikke skal skrike seg i søvn etter dette. Man kan ikke være sikker på at det er noe som plager dem.

[girlieMammy]

Hei, vi tok en liten skrikekur light da tulla hadde blitt litt over seks mnd, med gradvis tilvenning, men jeg personlig er veldig imot det å la så små babyer ligge og skrike. Prinsipielt er jeg imot å måtte la babyer skrike i det hele tatt, men vi kom til et punkt der vi var så desperate etter å få sove at vi fant ut at det ble mer negativt å fortsette sånn vi hadde gjort fordi vi var så utslitte på dagtid. Uansett ville jeg ha ventet med denne typen sovetilvenning, helsesøster mener det sikkert vel, men det høres veldig drastisk ut, spør du meg! Jeg tror iallefall det er vildig viktig at små babyer får respons og trygghet, og når de gråter er det jo fordi de trenger kontakt og nærhet. Jeg kan anbefale boka "God natt og sov godt" (husker ikke forfatteren, skrevet av en spansk barnelege, jeg leste den på dansk) der er det mange gode tips som i alle fall hjalp for oss..

[ff__]

tror det er viktig å ta med seg at helsesøstre ikke alltid er oppdatert på ting. jeg stoler ikke blindt på en helsesøter for å si det sånn. om din hs har 30 års erfaring hjelper ikke det om hun ikke oppdaterer seg innen spebarnsforsking..hun holder på gamle ideer!?

en baby på 2 måneder er ekstremt følsom for hvor forldrene er og kan bli veldig skremt om det ikke får respons når den roper på dem.

jeg tror apsolutt ikke babyer er utsekulerte slik du skriver om her...de har ikke noe forhold til tid og vil bare være trygge på hvor vi er.

 

mange voksene mennesker lider av angst og dette har ofte sammenheng med søvnsituasjoenen da de var barn. å ligge alene i mørket uten å bli hørt kan skape traumer.kan evetuelt finne en artikkel i a-magasinet om nettopp dette!

 

 

tar med litt fra en artikkel i aftenposten om søvn:

 

Psykolog Sissel Unger og spesialpedagog Anne Carling har i ti år drevet "MIDTIMELLOM - Forebyggende senter for småbarnsfamilier", og hjulpet mange store og små med søvnvansker. Hun presiserer for babyprat at midtimellomklinikken er mye mer enn bare søvn, men hun føler likevel at det er veldig stort fokus på akkurat dette temaet. De to erfarne terapeutene, som begge tidligere arbeidet ved Barneklinikken på Rikshospitalet, advarer sterkt mot å bruke den såkalte "skrikemetoden" som er utviklet i nyere tid av dr. Richard Ferber ved søvnlaboratoriet i Boston, selv om dette egentlig er en meget eldre søvnmetode.

 

- Gjennom årene har vi tatt i mot veldig mange fortvilte foreldre som har prøvet denne metoden. Skal metoden virke, må den gjennomføres konsekvent i flere dager og netter etter hverandre. Barnet ligger i sengen og gråter så lenge at det til slutt sovner i ren utmattelse, sier Unger og Carling, som har grunnleggende innvendinger:

 

Metoden er helt uforenlig med moderne spedbarns- og småbarnspsykologi. Spedbarnets språk er gråt.

 

Oppbygging av tillit, trygghet og et godt selvbilde er spedbarnspsykologiens viktigste fundamenter. Disse behovene blir nærmest motarbeidet ved denne disiplinære, adferdsterapeutiske metoden.

 

Det strider mot den menneskelige natur at nybakte foreldre skal stå utenfor døren til sine spedbarn og høre dem skrike.

 

Metoden er helt ulogisk. Eksempelvis ved at mor går inn, og så sier at hun er der, for så i neste øyeblikk å forsvinne ut døren igjen. Barn opp til 3 års alder har problemer med å forstå at mennesker de ikke ser eksisterer

 

Kilder; Sissel Unger Midtimellom, Aftenposten

 

ja...blir litt lei meg når jeg hører om slike hs som du har mødt!

 

lille_f er 1,5 år og vi lever i beste velgående her hjemme hos oss med et trygt barn...uten å ha brukt NOEN form for skrikekurer!

 

 

ønsker ikke å provosere eller noe...men bare komme med andre blikk som kanskje kan gi deg noe!

 

 

 

[Chruo]

BABYER UNDER 6 MND SKAL IKKE SKRIKE SEG SELV I SØVN.!

H¨åper du leser dette, for det du gjør er å utsette et forsvarsløst spebarn for psykisk tortur.

En baby er hjelpesløs!

[alva]

Først og fremst synes jeg at alle foreldre må gjøre det som føles riktig for de, og hvordan man tror at barnet vil takle det man gjør. Jeg mener det er feil å kategorisk si at det ene er bedre enn det andre. Om noen forskere påstår at å la barnet skrike seg til søvns er skadelig både for hjernen og tilknytningen til foreldrene, så er det andre som påstår at det ikke er det.

 

Datteren vår var en pupp-sover; jeg klarte ikke å hindre henne i å sovne ved puppen på kveldene. Jeg la henne over i sengen, hvor hun enten sov videre eller våknet etter en stund; og da var det pupp igjen. Etter en del uker fungerte ikke dette lengre; hun våkna med en gang jeg la henne over i sengen, og vi skjønte at hun ikke var trygg på å sovne i senga si. Vi måtte altså finne en annen måte å legge henne på. Vi la henne når hun viste tydelige tegn på at hun var trøtt, ca i 7-tiden, og så var vi inne hos henne til hun sovnet. Vi gjorde, og gjør, akkurat de samme tingene ved legging, med synging, mørkt rom etc. Og selvfølgelig gråt hun!! Dette var jo noe nytt. Men vi så at hun var kjempetrøtt, og det ville vært feil å ta henne opp. Det gjorde vi bare når gråten tiltok og gikk over i skriking; løftet henne opp, roet litt og ned igjen. Den første uka tok det laang tid, og det var ikke så greit for noen av oss. Etterhvert har det blitt lettere, og nå kan hun greit sovne inn fra tilsynelatende lys våken tilstand. Jentungen sover godt på nettene, og er trøtt til samme tid hver kveld.

 

Denne måten har fungert for oss, og den fungerte bare når vi var klare for det, og når vi klart kunne skjelne trøtt-gråt fra annen gråt. Ellers er hun en blid og tilfreds unge på 4 måneder og jeg tror ikke hun har lidd noen overlast av dette.

 

 

 

[monztah]

Hei hei!

Jeg hadde ikke lyst til at Malene, nå 6 måneder, skulle skrike seg i søvn. Vi har slitt litt med å få henne til å finne roen når det skal soves natt, eller duppes. Tidligere gikk det så greit å amme henne i søvn, men så plutselig (som en av de andre her også beskrev) funket ikke det heller, fordi hun våknet igjen når jeg la henne over i senga. Her funker IKKE det å sitte ved siden av og holde hånda, eller stryke over, i det hele tatt. - da bare våkner hun til istedet ;-). Tror vi har prøvd litt av hvert! - til og med litt skriking...men det var ikke mange minuttene et mammahjerte holdt ut! Samt at den hikstinga hun drev med etter å ha skreket seg i søvn var helt hjerteknusende å høre...

Tenkte at det må finnes andre måter å legge babyen sin til å sove på. Vi har prøvd byssing i vogn og det funker bra, etter å ha ammet henne døsig. Først nå, når hun er 6 måneder, virker det som om hun holder på å finne sin egen ro til å sovne inn. Blir bedre og bedre!

 

Lykke til!

[ff__]

akkurat som voksene mennesker har ikke barn lyst til å bli plutselig forlatt eller ikke få svar når vi/de roper! bare at vi voksene har mer erfaring og kan resonere....de små babyene de skjønner ikke at en er borte bare en stund og kan bli ordentlig redde av å bli forlatt eller ikke hørt!

angst oppstår ved at en har opplevd traumatiske ting i barndomen...f.eks i forbindelse med innsovning.

 

selv om mange helsesøstre følger gamle-ideer om at skrikekurer er ok er det viktig at vi som foreldre prøver å oppdatere oss på nyere forskning som nettopp hevder at skriking er skadelig fro barn!

 

i perioder er legging vanskelig, i perioder våkner barna mange ganger. men jeg tror faktsik vi har det bedre med oss selv som forldre og blir mindre slitene om vi følger barnet og tar hensyn til det først og fremst!

jeg blir veldig sjokert altså over at folk går dit hen at de lar barna skrike seg i søvn...tenk noe så skrekkelig vondt å oppleve for hvem som helst!

 

vi bruker sjal, ergo...bæring, lavendel i badevannet, skrur ned belysning i hele huset og bærer ham rundt. prøver å være mye ute på dagen så han er sliten på natten....osv. som "sovekurer" her.....jeg har opplevd harde perioder, men jeg er glad for at jeg stoler fult ut på at dette skal vi klare uten gråting!

[alva]

Man er faktisk nødt til å skjelne på gråt og skrik. Det er stor forskjell på et barn som gråter og surver fordi det er trøtt, og et barn som hyler. Tror de fleste er enige i at man ikke skal la spedbarn ligge alene og hyle seg i søvn, men man må jo se nyansene i dette. Det er ikke gitt at det som fungerer for en familie fungerer for den neste. Selvfølgelig tåler barn forskjellig også, så jeg mener det blir feil å avfeie skriking som sådan uten å erkjenne at skriking ikke kun har en definisjon, at barn er forskjellige og at familier også er forskjellige med ulike behov i hverdagen.

 

Man skal følge barnet i dets rytme og behov. Jeg mener at dette av og til innebærer at man må tilrettelegge for barnet å sovne selv. I vårt tilfelle gjorde vi det, og det fungerte godt etter kort tid. For andre, som for det seneste innlegget her, fungerte det ikke. Det finnes ingen universelle løsninger på noe som helst, aller minst når det gjelder mennesker, og det mener jeg er viktig å fremheve her.

[guita]

til dere som har opplevd at amming ikke lenger fungerer:

 

jeg har det også slik! Det var lenge vår mirakelkur, men nå, på god vei mot 3 mnd våkner hun bare når hun blir lagt i egen seng. Og våkner hun ikke med en gang tar det ikke lenger enn 15min-1 time før skrikinga er i gang igjen. Skjønner ikke hvorfor hun ikke lenger syns det er greit å sove i egen seng.

 

Men, hvor lenge holdt dere på før babyen deres sovna? De to siste kveldene har jeg kapitulert etter 3 timer. Og hvor gamle var nurkene deres?