Er jeg en stor egoist???? Vurderer skilsmisse og babyen er bare 5 mnd...

[Anonym bruker]

Hjelp...

 

Er jeg egoisisk når jeg vurderer en skilsmisse og babyen vår bare er 5 mnd? Jeg vet dessverre at vi før eller siden kommer til å gå fra hverandre, for å si det sånn. Fungerer ikke så bra... Er det bedre å gjøre det nå, enn å krangle i årevis foran barnet?

 

Han er en stor idiot... Respekterer ikke meg, setter ikke pris på alt jeg gjør (sier aldri takk, unnskyld, så fin du er... ingenting)... Skjønner ikke at jeg ikke så dette før. Han elsker babyen vår, men legger h*n ofte på leketeppet de få timene han ikke jobber, og har han en frikveld, så er han på trening! I dag satt han og spilte dataspill i 5 timer mens jeg ryddet, vasket osv - får ikke hjelp til noen ting. Han har ikke skiftet en bleie på 3 mnd. Har dårlig sexliv også. Han er håpløs økonomisk, og mange krangler pga. vill sløsing av oppsparte midler. Vet ikke hva jeg skal gjøre... Hadde liksom ikke trodd jeg skulle bli alenemor..

 

Hva skal jeg si til barnet mitt når h*n vokser opp? Beklager at du ikke har en farsfigur i livet ditt, men.... what?! Er så deppa nå... Sover på stua i natt, jeg... Dette er helt forferdelig. Jeg føler jeg ikke har gjort noe galt. Men han elsker meg tydeligvis ikke. Og tenker at det kanskje er det beste. Synes så synd på ungen vår. Og aner ikke hvordan jeg skal klare meg på egenhånd med studielån og det hele...

 

snufs...

 

trenger litt trøst og råd nå...

 

[Bente,har 3 skjønne jenter!!]

Tror det viktigste dere kan gjøre er å sette dere ned å snakkes sammen.

Vet det er vanskelig, når en føler man har havnet i en blindgate..

Men snakke bør dere ,uansett hva utfallet blir...

Fortell han hvordan du har det/føler det...

 

Ønsker deg masse lykke til + sender en trøsteklem din vei )

[Anonym bruker]

Snufs, glemte jo å føye til at han i tillegg er så barnslig og furten at når han først er sint, så vil han ikke snakke engang. Han er ikke typen til å sitte ned og diskutere:( Tenker at det er vel det beste at vi gir opp hele greia. Kommer jo aldri til å funke, mener jeg! Hadde trodd han kom til å vokse med papparollen, for har jo alltid skurra litt. Men...han har blitt verre og jeg har sikkert 100 grunner til å ville skilles (

 

 

HI

[A4 Husmor....]

Dette høre ikke kjekt ut! Jeg synes ikke at du er egoistisk i det hele tatt, men jeg ville nok snakket med ham om dette og gitt ham en tidsfrist på å endre seg. Ellers har jeg ingen tro på å holde sammen for barnets skyld, evig krangling og ulykkelige foreldre kan nok i mange tilfeller være mye verre.

Lykke til, alt blir nok bra skal du se

[Anonym bruker]

Egoist er du ikke, det er som om jeg skulle skrevet innlegget selv. Han dro ut for å kjøpe røyk kl. 22, har ikke kommet hjem enda...

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Nei, vil ikke si det er egoistisk av deg... Barnet har det ikke noe bra når mor ikke har det bra, så av og til er skilsmisse løsningen!

 

Jeg vil allikevel foreslå noe samlivsterapi, familierådgivning eller liknende..... Det vel verdt et forsøk?

 

Lykke til

 

[-carina-]

Hørtes ut som en lei situasjon!

Synes ikke du er noen stor egoist, du vil jo kun det beste for deg og barnet ditt. Barnet har det mye bedre når mor er fornøyd og glad, enn dersom mor går og er ulykkelig.

 

Selv om du kanskje ikke føler for å redde forholdet, tror jeg at jeg ville prøve å anbefale familieterapi. Kanskje dere kan klare å redde forholdet, om mannen din skjønner at du mener det alvorlig, kanskje han kan klare å endre seg. Og hvis ikke dere klarer å redde forholdet, så klarer dere kanskje å skilles med verdighet. Det beste for barnet er jo om mor og far kan være venner og samarbeide.

 

Snakk også med trygdekontoret, de har vel mulighet til å gi deg oversikt over hvilke rettigheter du har som alenemor. Det finnes jo mange alenemødre der ute, og de har det kanskje ikke flusst økonomisk, men de overlever jo.

 

Dette skal gå bra, skal du se! En trøsteklem herfra! )

[Mamma til Isaac og Lucas]

mannfolk er nå dritt til tider.....min er akkurat likedan...har også en på 5 mnd og har vurdet lenge nå å gå i fra han. har ikke løftet en finger siden vi fikk han....er lite hjemme...gjør ingen ting..foruten om å klage....huff..mannfolk...men de må som regel ha det inn med ts....så prøv å si at du vurdere å flytte ut...kanskje det gjør susen...og at han får opp øynene......

[Anonym bruker]

NÅ HAR HAN SPILT BORT NESTEN 5000 KRONER PÅ NETTET!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! HJELP!!!

 

Skal jeg gå fra han: ja eller nei????

 

Han spilte en del for 2 år siden, tapte kanskje 20.000. Har vært mye krangling pga. det. Fant akkurat ut (på egenhånd, han sa ingenting!!!) at han i løpet av 3 kvelders spilling har tapt 5000 kr!!

 

Han har vært så fraværende, bare sittet der og spilt. Sagt at det på med "liksom-penger", bare på gøy... Ja, MY ASS! Hvorfor mangler det 5000 på kontoen, da!!

 

Gråter skikkelig nå...

 

Hva skal jeg gjøre? Det er ikke verdt det, er det vel??

 

HI

 

[Hoppetussa]

Jeg trodde at problemene vi hadde før vi fikk barn, ville ordne seg i og med at problemene bunner i at min kjære er litt umoden. Det har det ikke gjort, han kjører sitt eget løp her i huset.

 

Det virker ikke som om dere snakker mye sammen?

 

SJekk med kommunen din om de tilbyr gratis samlivskurs eller familierådgivning.Jeg tror dere trenger en kommentar om samlivet fra en 3.person. Mener du kan finne det på Buf-etatens hjemmesider.

[Eliise]

Kanskje han bare har vaskelig for å tilpasse seg pappa situasjonen... Mannfolk har jo så mange rare måter å reagere på.

 

Og så leste jeg et sted (statistikk) at alle forhold har en vanskelig periode etter ca 1,5 år... Og at det gjerne er da man får første barnet... Statistikken sier at det er da flest par velger å gå fra hverandre....

Nå vet ikke jeg hvor lenge dere har vert sammen da men........

 

Kanskje vert å vente å se ann litt!

Sats på et sånt sammlivs kurs... Høres jo ut som dere har dårlig komunikasjon for tiden =)

 

Husk at ingen er perfekte, og at livet går opp og ned =)

[SuzyQ]

Måtte bare svare deg, for det kunne vært meg som skreiv det innlegget!!! Sitter med samme problemene jeg også. Får liten/ingen hjelp hverken med barnet vårt eller hjemme. Aldri en hyggelig kommentar, bare surt. Sexliv? Har ikke det lenger, han viser null interesse. Jobb og spilling på nettet har første prioritet. Han trrenger "egentid"!!!! Hva med meg da, som ikke har sovet en hel natt på 8 mnd (han har ikke tatt EN natt, selv ikke når jeg var syk!)

 

Avslørte nettopp at han hadde spilt for penger, noe jeg spurte han rett ut om for noen uker siden, men han nektet. Vi snakket ikke sammen på 3 dager. Jeg sa at enten så slutter han med ALL spilling og får øynene opp for hva som er viktig i livet, eller så vil jeg ut av forholdet. Han mener jeg blåser det hele ut av proposjoner, jeg mener han bagatelliserer. Jaja, jeg er nå her ennå, men har innsett at det ikke er mye igjen for meg i dette forholdet, bare gir og gir, og får ikkeno tilbake. Nå har jeg derimot ikke mer å gi, føler meg helt tom innvendig.

 

Hadde gått for lengst hvis vi ikke hadde barn sammen.Ingen kjærlighet, ingen respekt, bare følelsen av at han suger livsgnisten utav meg. Vi får nå holde ut til over jul, og se om han (ved et mirakel i tilfellet!) skjønner hvor galt det hele er fatt. Det går nok ikke opp for han før jeg tar pakke-nellikene mine og stikker... Tror egentlig han hadde syntes det var helt greit, da hadde han sluppet "pekefingeren over hodet" hele tiden. (Ja, feilen er selvfølgelig min!!!) Men han hadde ikke klart seg så godt økonomisk uten meg, så derfor er det vel greit... Og så har han jo et ryddig hus, rene klær og middag på bordet som lager seg selv, ikke sant?

 

Nei, jenta mi, ikke mye trøst å få her, men vi kan jo være "sammen i sorgen". Jeg vil bare ha en familie der jeg vet at vi betyr noe for hverandre og passer på hverandre. Det er visst for mye å be om....

[AnonymeAnine]

Få ham med på familieterapi og gi det tid. Om det ikke endrer det at du vil forlate ham så har du hvertfall prøvd det beste du kan! Husk at lykkelige foreldre gir lykkelige barn:-)

[Gentle]

Hva skal jeg si??? Fy f.., de mannfolka.

 

Du bør vel gi ham en sjanse, fortell ham at dette ikke kan fortsette og at du vil ut av forholdet hvis han ikke endrer hverdagen.

 

Men det høres ut som du må regne med å klare deg selv alene med babyen fremover. Det er trist å være enslig, men jeg mener at din manns væremåte ødelegger: Humøret ditt, barnets oppvekst og sikkert seg selv også, kanskje han til og med blir så glad når du slår opp at han slår stiften

 

Du greier deg alene, både økonomisk og sosialt, det gjør du jo allerede.

 

Ta motet til deg og forlang forandring. IKKE bli offer. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg leser innleggene over med store øyne. Hvordan var mennene deres da dere giftet dere/ble sammen??? Så dere ikke "faretegnene" da? Folk forandrer seg jo ikke.

 

Dere har bare ett liv, jenter. Og dere takler jo babyene deres praktisk talt helt alene allerede nå - så alenemor er dere visst allerede.

 

Gå fra ham! Uten tvil. Han forsurer jo deres dyrebare liv.

[Chruo]

GÅ FRA HAN

[Gjest]

Nå svarer jeg uten å ha lest de andre innleggene.

 

Hva om mannen din sliter med omstillingene det er å bli pappa, å få så mye ansvar og at dere plutselig er en familie? Skal du ikke gi ham litt mer tid? Jeg tipper at han har det veldig vanskelig. For deg er det ikke så lett å ta på deg omsorgen for ham, siden du har hatt nok med deg og babyen. Da baller problemene på seg. Dette tror jeg er veldig vanlig. Leste forresten en overskrift her om dagen, om at også en del fedre har fødselsdepresjon.

Jeg synes du skal gi ham litt tid, og gi forholdet litt tid. Kanskje er det noen dere kan snakke med? Hvis du har ei ok helsesøster, kan du prøve å snakke med henne.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

HI her...

 

Forholdet har faktisk blitt bedre og bedre etter en veldig turbulent start. Da vi sleit for et år siden trodde jeg det var fordi han har ønsket barn leeeeenge. Måtte til slutt få hjelp på sykehuset for å bli gravide. Så han har virkelig ønsket dette barnet! Har også litt vanskelig for å tro at det er en depresjon siden han jobber mye, har mye egentid og babyen gråter ALDRI og sover MYE. Alltid mat på bordet og rene klær...

 

Fatter det ikke. Han har null respekt for meg. Synes så synd på barnet vårt. Men jeg greier ikke mer. Trodde ALDRI han skulle spille bort penger etter at vi fikk barn. Nå forsørger vi jo tross alt et annet menneske.

 

Før jeg konfronterte han med spillinga, sa jeg at jeg hadde meldt oss på samlivskurs (har ikke det enda, da, men) og da sa han "GÅ SJØL!". Han er ikke en gang flau over det han har gjort!!!!!!!

 

 

HI

[Gentle]

Hvorfor er det så mange her som føler omsorg og betingelsesløs forståelse for denne mannen som ikke løfter en finger for sin kone og barn????

 

Det er en plikt for alle mennesker å oppføre seg og bidra til at samfunnet skal fungere! Også i ekteskapet, og særlig overfor barn som ennå ikke kan ta selvstedige valg. Jeg oppfatter det slik at denne mannen ikke fortjener å belønnes og unnskyldes og gis nye sjanser gang på gang.

 

 

[puffy]

Det er vel ingen trøst akurat, men det er da mange som har gjort dette før deg. Gå fra mannen sin mener jeg. I mange tilfeller er det den beste løsningen. Å hold sammen for barntes skyld, kan virke som det mest edle å gjøre, men snyter du da ikke deg selv for et bedre liv? Er mamma og pappa lykkelige er barna også lykkelige? Men mamma og pappa trenger da ikke være lykkelige SAMMEN? Mamma og pappa trenger jo heller ikke være uvenner bare fordi de ikke lenger er sammen.

 

[Anonym bruker]

Jo før jo bedre. Jeg ventet i mange år før jeg gikk (for barnas skyld).. Ingen tjener på det om du venter . Nå når babyen er så liten vil den ikke skjønne noe av bruddet uansett. Det vil den om den blir stor nok ..Brutalt men sant

 

Dessuten er det viktig for barnet at omsorgspersonen har det bra. Går du med disse følelsene og du vet det ikke kommer til å holde, så er det bare å hoppe i det..

 

Hilsen ei med erfaringen