Gå til innhold

Hører ikke til her.. Men er litt interresert i hva som gjør at damer på 40+ vil ha en baby?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Regner med at damer på 40+ har akkurat samme grunner som damer på 40- for å få barn.

 

Regner også med at den mest vanlige grunnen til å bli gravid er at en faktisk har veldig lyst på barn, slik at det i disse tilfellene som oftest er veldig godt planlagte svangerskap.

 

 

Hihi! Jeg må le av hovedinnlegger som tror at vi kanskje blir minstepensjonister når ungen konfirmerer seg. Grunnen til at vi venter med å få barn når vi er halvgamle, er fordi vi har brukt mye tid på å tjene maaaasse penger! Fordi; vi er jo egoister...

 

Nei; Hovedinnlegger sier det selv at hun ikke hører til her. Vi slipper henne løs, og lar henne velte seg tilbake dit hun hører hjemme. Jeg skal ikke gjette hvilket forum...

Man tenker ikke at man er ferdig med barn når man når 40. Det er bare folk under 25 som tror at man føler seg gammel i den alderen. Om noen barn har flyttet ut blir det jo bedre plass i hjemmet og mer tid som kan brukes på et nytt barn. De fleste av oss er spreke, har en god jobb og et stabilt fammilieliv. Det betyr også noe for at det passer godt å få barn.

 

Faren for misdannelser øker littegran når du passerer 40, men de fleste barn med misdannelser blir født av yngre mødre.

 

Når det gjelder økonomien har nok mange av oss "eldre" det enklere enn dem som får barn tidlig. For det første er det ikke mange av oss som kommer til å bli minstepensjonist i det heletatt. Mange av oss har det økonomisk romslig i dag og kommer til å fortsette å ha det.

For det andre bommer du litt på pensjonsalderen her i landet. Hvis jeg får barn som 40-åring og barnet konfirmeres når det er 15, har jeg fortsatt 12 år igjen til jeg når pensjonsalderen her i landet. Da er barnet 27 år gammel og bør være økomimisk selvstendig.

 

Nå er det ikke alt som er bedre med å få barn sent, men jeg ser ikke bort fra at du kommer til å se tingene litt annerledes når du selv blir litt eldre.

Fylte nettopp 31, så vil ikke akkurat kalle meg "ung" lengre da..

 

Men, folk tenker forskjelli! Jeg kunne aldri ha blitt gravid i en alder av 40 hvertfall. Ble gravid som 19 åring, å det er det beste som har skjedd meg. Ung, JA, men det var helt fantastisk alikvell

Annonse

Personlig er jeg veldig glad jeg ikke ble gravid da jeg var 19. Noe midt mellom hadde vært greit, men det stemte ikke før jeg var godt oppe i 30 årene. For meg og mannen min er det fantastisk.

Det er nok både fordeler og ulemper med å få barn i mange aldre. Det å få barn kan du godt si dreier seg om egoisme, men det gjelder både gamle og unge.

 

Hehe, Tjaaaaaaa.... Kan vel si at jeg dreit meg der :P Men, er ikke bare meg som har lurt på det. Har ei veninne.. eller, ikke venninne da, ei bekjent! Som jeg ga meg ut for å være akkurat da, for jeg tror jeg kommer til å ha samme syn som henne når jeg blir 31.

 

Bryr meg ikke så mye om det gitt...:P

Jeg er 40 og førstegangfødende, om en fjorten dagers tid, var planlagt og har mange venner rundt samme alder som også har fått/får barn om dagen, det er nok ikke så veldig uvanlig. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er over 30 år i Oslo.

Jeg synes faktisk det er utidig å kalle damer 40+ for spesielt egoistiske med tanke på ønske om å få barn.. Det er en form for egoisme uansett alder.

 

En del fordeler er det jo ved å være moden (jeg legger vekt på akkurat det ordet...): Vi er ferdig utdannet, kommet godt igang med den yrkesaktive delen av livet, har opplevd verden, kanskje prøvd og feilet en del menn slik at mannen vi får barn med nå faktisk ER den rette?

 

Jeg for min del fant ikke mannen jeg ville ha som far til mitt barn før jeg var godt voksen. Og siden jeg fremdeles er i en fruktbar alder, så dristet jeg meg til å prøve..og vips!

 

Jeg skal love deg, og alle andre som synes det er litt ekkelt at vi driver på med sånt etter fylte 35, at dette barnet er ønsket!

 

Annonse

Ego og ego.. Kom kanskje litt feil ut.. Men her jeg kommer fra, er damene i 40 årene ferdig med babyer og deres egne barn begynner å flytte ut... Virker så fjernt for meg at du vil begynne på`n igjen! Du e jo nesten den eneste i venneflokken med barn også, å det hadde IKKE jeg villet... Ville følt meg nokså ensom gitt...

 

Der jeg bor hadde jeg følt meg ensom dersom jeg hadde fått barn da jeg var 18-19. Man får man ofte venner som gjør det samme, som f.eks. venter med å få barn, tar utdannelse, reiser eller jobber noen år før barn er aktuelt. Nå er jeg i samme livssituasjon som de fleste rundt meg, både naboer og venner. Tror derfor ikke at jeg kommer til å bli spesielt ensom i barseltida.

Du tar litt feil, kjære deg. Det er ikke alle som beynner på'n igjen. Jeg har foreksempel ikke fått det til før nå.

Og igjen; så lenge man er fruktbar så...

 

Dessuten har jeg (bor i Oslo skal sies..) mange venninner som får barn nå i slutten av 30 - begynnelsen av 40 - årene. Den som kanskje kan føle seg ensom (i din betydning av ordet) i min krets er hun med konfirmant og nylig samlivsbrudd bak seg. Men som hun sier; hun kan jo leie ut konfirmanten sin til å gå trilleturer :-).

 

 

Oj, glemte å skrive de som er OVER 40 og førstegangs... Men er jo unntak der også... De som har prøvd i mange år osv... Da blir det noe helt annet. Men prakteksemplet på det jeg mente var at du er over 40, barna har flyttet ut, fast jobb og bra inntekt, lite som skjer i livene deres å derfor vil ha en baby.. Trenger ikke å nekte på at det er mange som er sånn! Men som sagt, alle har vel en grunn til at de er 40+ og gravide el prøvere

Jeg rekker å bli 35 før babyen min blir født. Mannen min blir 40. Det var faktisk ikke noe vi valgte!! Vi kan feire 19 år sammen noen få dager etter termin! Vi fant den rette tidlig, men jeg er faktisk veldig glad for at vi ikke fikk barn med en gang!!! Selv om det ble 10 års slit når vi endelig begynnte å prøve ( jeg var da 25 og han 30).

 

Jeg tør påstå at vi blir mye bedre foreldre til vår lille nå enn om vi hadde fått unge med en gang - ( kunne vært konfirmert nå...). Vår økonomiske hverdag er mye bedre nå, og vi har lært utrolig mye disse årene - særlig gjennom all motgangen i utredningsperioden osv. Det er et VELDIG høyt ønsket barn som kommer her i allefall!! Og når vår lille (dessverre) møter motgang i livet - det gjør jo alle - så har han/hun foreldre som har mye erfaring i å takle det - erfaring vi kan dele.

 

Må bare avslutte med at ikke alle som blir foreldre i "høy alder" har vært egoistiske karriere-jegere osv. - noe som det virker som mange tror...

 

 

Jeg har fordelt mine 4 barn fra jeg var 25 til 37, og de har samme far. Helt fantastisk alle gangene! Ikke minst siste gangen, da de to største også var veldig positivt involvert. Hadde aldri planlagt disse barna, og trodde vel 30 + var en alder man burde avslutte, men da 30 var passert kom 2 til, og det føltes helt naturlig! Jeg vil fraråde mine barn å få barn før de er ferdig med utdannelsen. 19 år gamle jenter med overgangsstønad +++ div dobbel barnetrygd, vet ikke hva det heter alt sammen, på kafe og på kjøpesentre ser for meg ikke ut som de helt beste oppvekstsvilkårene..

 

Synd for deg som så bombastisk går ut og sier at du aldri skal bli mor når du nærmer deg 40 +- Det har vært vanlig i alle tider, bortsett foreldregenreasjonen vår da, de skulle jo bare ha 2 barn og helst ikke amme. Tenk hvis du får lyst?? Ingen kjenner morgendagen, vet du!

Kjære tenåring!

Jeg må le når jeg leser slike innlegg som ditt.

Det er nå en gang slik at man endrer seg og modnes gjennom årene, også oppe i hodet. Det vil også du (forhåpentligvis) finne ut etter hvert....

Ser du bor et sted hvor det er mest vanlig å få barn i ung alder, altså bor du på et lite sted.

De jentene som har større ambisjoner (få seg en utdannelse og en "karriere" flytter sikkert derfra rett etter videregående. De som blir igjen, blir gravide - fordi det er det man "alle andre" gjør når man har passert 18.

Selv er jeg sjeleglad for at jeg ikke fikk barn før jeg hadde "blitt voksen" - kunne aldri blitt en god mor før jeg hadde passert minst 28/29.

Det egoistiske i min verden er å få barn uten å kunne legge forholdene best mulig til rett for barna sine. Vi har tatt utdannelse, har gode jobber, god inntekt (uten å være typiske karriere-mennesker) og kan by vårt barn på trygge og gode rammer, samt bøttevis med kjærlighet! Livserfaring er heller ingen erfaring man skal glemme at det kan være nyttig å ha med seg - også i det å oppdra barn til å bli gode mennesker.

Jeg er ikke gravid ennå, men jobber for saken. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 17 år, og har siden fått to til. Minstemann blir 12 om noen dager. Jeg mener bestemt at jeg har helt andre og kanskje bedre ressurser enn jeg hadde for mine to-tre første barn. Jeg har tatt to utdanninger etter at jeg fikk barn, så jeg har klart meg bra, men jeg tenker på ressurser ifh ro, refleksjon, trygghet og stabilitet.

 

Jeg gleder meg til jeg blir gravid igjen, selvom eldstemann er 19 år.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...