Anonym bruker Skrevet 18. november 2006 #1 Skrevet 18. november 2006 Uff, har kjempedårlig samvittighet. Hunden min har vært midtpunktet helt siden jeg fikk henne for snart 6 år siden. Hun har bestandig fått masse oppmerksomhet og kos, men det ble brått slutt da vi fikk barn. Oppmerksomheten hun får nå er mest negativ; "gå bort", "neineinei, ikke slikk på babyen" osv... Hun er snill, men liker jo ikke at hun kommer for nær babyen. Jeg har ikke tid til å dulle like mye med henne lenger, babyen krever sitt og vel så det. Blir til at samboeren tar seg av turer, mating og kosing. Hun lider selvølgelig ingen nød, men hun er vant til mye mer fokus på henne. Hvordan ble det med dere da dere fikk barn?
irdilenji-jente-og-gutt Skrevet 18. november 2006 #2 Skrevet 18. november 2006 Jeg også er full av dårlig samvittighet. Jeg har verdens snilleste pus som er vant til å ligge på fanget og bli pratet med dagen lang. Nå er hun bare i veien. Jeg synes jeg bare kjefter fordi hun går i beina mine eller ligger på babyens klær eller tepper. Stakkars pus. Og enda er hun like snill, bare litt mer klengete og kosesyk.
Anonym bruker Skrevet 18. november 2006 #3 Skrevet 18. november 2006 Det er ikke særlig greit nei! Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre med det heller, har ingen mulighet til å gi henne like mye som før. Må vel bare tenke på at hun har det bra uansett, og at babyen må komme først...
Mamma til Isaac og Lucas Skrevet 18. november 2006 #4 Skrevet 18. november 2006 jeg har skaffet meg noen som tar hunden med ut på lang tur og tar han med ut sånn at han får lekt med andre hunder. det er jo noe alle kan gjøre?? og så er det viktig at hunden enda har sin plass i familien...blir den bare dyttet unna og ikke får oppmerksom het...kan de jo bli sjalu og da kan det være skummelt å ha dem sammen med den lille. jeg gir min masse oppmerksomhet...når pappaen har lillemann...så legger jeg meg på gulvet og koser med den 4beinte. =) og min lillemann er krevende. så jeg vet at det er vanskelig å ta seg tid..men det må gjøres =)
Gjest Skrevet 18. november 2006 #5 Skrevet 18. november 2006 uff, ja, har også dårlig samvittighet... hun får jo oppmerksomhet og kos og vi går tur hver dag, men det er ikke det samme som før nei -da var jo voffsen midtpunkt! heldigvis er besøkende også flink til å klappe på voffsen så hun får sin del av oppmerksomhet der også.
mamo82 *2 jenter* Skrevet 19. november 2006 #6 Skrevet 19. november 2006 Uff, ja! Min hund har vært lille-bane' i mange år, og plutseig får han en skapning som stjeler nesten all oppmerksomhet fra ham! Har ganske dårlig samvittighet ovenfor bikkja mi. Når jenta er våken er det "Vent litt", "Gå bort", "Gå og legg deg".... Og når lillemor sover har jeg masse annet som må gjøres, så han blir som regel ikke prioritert da heller. Blir liksom ikke så mye tid til overs for han, stakkar. Snakka faktisk med sambo om det her om dagen, og han sa at han kunne begynne å ta med bikkja på jobb noen dager i uka. Han er landbruksmekaniker og reiser rundt på gårder etc...Da slipper jeg dårlig samvittighet, fordi jeg vet at hunden har det bra.
Anonym bruker Skrevet 19. november 2006 #7 Skrevet 19. november 2006 vi har katt som var babyen min i 2 år før jeg fikk datteren min... han pleide sove i sengen med oss osv...vi begynte å avvenne han med det og lagde en fin og lun seng til han på stuen..han klorte sånn på sofaen (vi har skinnsofa) så han får ikke ligge i den heller... når babyen kom var eg helt hysterisk om han nærmet seg henne....var like før eg gav han bort..men nå er snuppa blitt 6 mnd og er kjempe opptatt av pusen... ser at hun kommer til å ha stor glede av han...og nå slapper eg mer av..og han får mer kos... snuppa elsker klappe han..men han er ikke like begeistret alltid..hun lugge klapper jo...
Anonym bruker Skrevet 19. november 2006 #8 Skrevet 19. november 2006 Nei egentlig ikke. Ikke enda i hvertfall. Nå går jeg jo hjemme hele dagen (er i permisjon), så da har jeg jo massevis av tid til trilleturer som hunden er med på. Oppmerksomheten er hun vant til å dele med andre, men det er klart vi også har merket en endring, men dårlig samvittighet har jeg ikke. Gruer meg dog til neste år når jobben begynner igjen....
Videlivi Skrevet 19. november 2006 #9 Skrevet 19. november 2006 Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har fått trent han på nesten halvannen mnd, men tenkte å trene han nå til tirsdag ( pumper morsmelk, da vesla biter med gommene) Og så gleder jeg meg til vi får litt mer rutine her sånn at jeg kan ta han og vesla på lange turer =)
Anonym bruker Skrevet 19. november 2006 #10 Skrevet 19. november 2006 JAAAA!!!! Vi har en katt som heter Erling! Han har alltid fått mye kos. Det første halve året vi hadde lillegutt kastet jeg ham ut hele tiden. Ville ikke ha han i nærheten av babyen. Han var veldig ekkel i pelsen en stund og hadde store klumper. Jeg følte det var skittent overalt når han var inne....Jeg var mye sint på ham. For ca 1 måned siden bar det til dyrelegen for litt kattestell. Han fikk en såkalt "løveklipp" De barberte bort all den klumpete pelsen utenom beina, halen og hodet. Ser skikkelig kul ut...Så nå får han være mer inne. Lillegutt har oppdaget han nå, og synes det er kjempespennende. Han vifter med bein og armer når han ser han og vil hele tiden rive han i pelen Synes det er viktig at barn får vokse opp sammen med dyr. Jeg tror egentlig barna tåler en del og, men man tar ikke akkuratt en utekatt eller en hund oppi vogga til en liten baby
Sigbeth Skrevet 19. november 2006 #11 Skrevet 19. november 2006 Veldig dårlig samvittighet her også. Jeg husker en tid jeg var glad i hunden, men de følelsene er borte tror jeg! Klarte ikke dyret i det hele tatt da jeg kom hjem fra sykehuset, for hun røytet overalt og så ut som en skabbete ulv og var bare ekkel. Litt bedre nå. heldige dere som har snill og rolig hund som kan gå pent ved siden av barnevognen, det kan ikke vår, er kjempevill! Jeg gjorde et forsøk på å få litt kvalitetstid med hunden, så et par ganger i uka skulle jeg gå tur med den alene, men det endte med at den angrep en annen hund, så nå vil jeg ikke gå med den lenger!Sukk!
Englefjas Skrevet 19. november 2006 #12 Skrevet 19. november 2006 Ja, jeg har dårlig samvittighet for pusen min. Hun gikk plutselig fra veldig mye oppmerksomhet og kos til nesten ikke noe. Det blir også en del kjefting, for det er jo så mange nye, koselige steder som hun ikke får lov til å ligge. I tillegg måtte vi avlive den andre katten vår på grunn av kreft, så hun har ingen å leke med lenger. Stakkars pusen. Heldigvis koser sambo en del med henne. Og så får hun ofte ekstra god mat.
Happy Ignorant Skrevet 19. november 2006 #13 Skrevet 19. november 2006 Samme som deg, HI. Har fått to tette barn, kvittet oss med 3 hunder og satt bort en hest. Merker at jeg har litt lite kosetid til den ene hunden vi har igjen, siden jeg har to barn "oppå" meg hele døgnet. Synes liksom hun blir litt innpåsliten, og får litt overdose kroppskontakt av henne, stakkar, så mannen tar seg av kosingen.
Gjest Skrevet 19. november 2006 #14 Skrevet 19. november 2006 aldri hatt bedre samvittighet jeg =) Hybelkaninene mine ser ut til å stortrives etter at tassen kom.
Gjest Skrevet 19. november 2006 #15 Skrevet 19. november 2006 Neida, pusen vår elsker lillegutt på 6 mnd & eldstemann på 4 år! Han tar lugging osv som kos han, så han stortrives
SK&Maylen Skrevet 19. november 2006 #16 Skrevet 19. november 2006 Veldig dårlig samv. Pus vart nedprioritert, og i sommer vart han overkjørt.. Gjett om eg var knust, og da jaffal sleit med samvittigheten.. Har fått meg to nye no, for da har de selskap i kverandre, og det går kjempefint, og jenta mi elsker de
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå