Fødestillinger

[Gjest]

Jeg har så vidt begynt å tenke på det med fødestillinger. Hva er deres erfaring med fødsel på sykehus. Må man bestemme seg fra "starten av" eller kan man se an litt hvordan man føler for å føde? Siden jeg ikke har født før føler jeg at det er vanskelig å si hvordan jeg vil foretrekke å føde (sittende, liggende, stående osv). Er det noen som har noen gode argumenter for den ene eller andre måten å gjøre det på? Alle svar tas i mot med takk

[Dibber]

Jeg har født tre ganger. Jeg har hver gang fått muligheten til å ta det som det kommer med tanke på fødestilling. Med førstemann lå jeg på ryggen i senga, og siden det fungerte veldig bra så gjorde jeg det med andremann også. Jeg hadde på en måte bestemt meg for å gjøre det på samme måten med nr 3, men ting ble litt annerledes enn jeg hadde trodd. Babyen sto høyt i bekkenet og ville ikke komme lengre ned. Jordmor anbefalte meg å stå på knærne over sengekanten, for å utnytte tyngdekraften. Jeg fikk en madrass for å sette knærne på. Det fungerte helt greit og jeg synes det var lettere å få ungen ut siden tyngdekraften hjalp meg.

 

Men det er så forskjellig hva man synes er greit. Jeg vil råde deg til å se det an, ikke heng deg opp i at du skal gjøre det på en bestemt måte, for det kan bli veldig annerledes enn man har sett for seg.

 

Lykke til!

[Gjest]

Tusen takk for svar. Da satser jeg å se an hvordan jeg føler meg under fødselen. Syns det virker vanskelig å liksom skulle gjette meg til hva som er best uten å ha født før

[enda en]

Jeg fødte mitt første barn halvt sittende/liggende i senga. Det var i og forseg greit nok det,for det er vel kanskje fortsatt det mest vanlige? Ihvertfall så hadde jeg ikke fått så mye info før fødselen om fordeler og ulemper ved de forskjellige stillingene,så jeg hadde ikke så veldig peiling.

 

En stund etter fødselen kom jeg over noen fødselsbrosjyrer hvor det var tegna opp hvordan barnet beveger seg ut av kroppen. Og ved en slik fødsel som nevnt her,så måtte jeg presse barnet både oppover og ut,siden det er sånn vi er skapt.

 

Bestemte meg da for at neste gang skulle jeg prøve en stilling hvor jeg fikk tyngdekraften med meg.

Nr 2 og nr 3 også) fødte jeg på knær,mens jeg klamra meg fast til hodeenden av fødesenga. Kjempeflotte greier,spør du meg... Gikk så fort og greit,et par press så var ungen ute. i motsetning til førstemann som kom etter 40 min. med pressing,avlang i hodet pga lang trykketid.

 

Selvfølgelig har det noe å si for fødselens varighet om man har født før,men jeg er "hellig overbevist" om at mer oppreiste fødestillinger har noe for seg. At det gjør utdrivingen lettere...

 

Men spør jordmor,les om fødestillinger (kremt,dumt og unødvendig forslag kanskje?!),forbered deg godt i tida før fødsel,og vær åpen for å prøve ut forskjellige teknikker.

Som hun andre sa,du vil nok finne ut underveis hva som føles riktig for nettopp deg.

[Gjest]

Jeg hadde bestemt meg for å føde stående med førstemann, så da pressriene begynte var det bare å karre seg ut av senga og "henge "over "prekestolen". Det gikk veldig raskt og greitt. Revnet omtrent ingeting heller siden tyngdekraften var så god hjelp under fødselen - sa iallefall jordmor. Har absolutt ønske om å gjøre tilsvarende igjen denne gangen.

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om ikke tyngdekraften gir større sjanse for å revne? Når du står feks på kne, så kommer jo barnet fortere, og dermed tøyes en ikke så godt ut først som når mor ligger på ryggen. Jeg kunne godt tenke meg å stå på kne over sengekanten denne gang, men tør jeg???

[Gjest]

Ingenting er bedre enn å bruke tyngdekraften når man føder. Å stå på kne eller sitte er ideelt. Jeg har en svigerinne som har født fem barn, de tre siste gangene stod ho på kne og fødte og da revnet ho ikke. Så man behøver slett ikke å revne noe mer om man føder med tyngdekraften. Selv har jeg født en unge i fødekrakk og en halvt sittende i fødeseng, jeg måtte sy etterpå begge gangene, dog hadde jeg ikke store skader etter fødselene, så det skal du ikke tenke på. Bruk tyngdekraften hvis du kan. Noe annet som er problemet her, er at man kan være så trøtt og sliten på slutten av en fødsel at man ikke orker å være oppreist, bare ligger på senga og presser i en utmattet døs. Å ligge på ryggen og føde er ikke noe ideelt i forhold til faren for å revne, tvert imot kan man revne mer eller risikere å måtte klippe, fordi man må presse hardere enn når tyngdekraften gjør mye av jobben.

[Anonym bruker]

Takk for ett opplysende og fint svar!

[Gjest]

Enda flere fine svar, tusen takk Gøy å høre erfaringene til dere som faktisk har født framfor bare tørre brosjyrer. Har også hatt en følelse av at det må være lurt å sitte på kne eller stå, blir spennende å se hvordan det faktisk blir å føde.

[Nr-3-i-Magen]

Jeg hadde ikke tenkt noe på det på forhånd, og da riene mine starta syns jeg det var best å ligge på sida, og jeg tenkte derfor at jeg ville føde sånn. Men da pressriene starta så glemte jeg alt, og bare gjorde det jordmora foreslo. Sto først lent over ryggen på senga, før jeg avslutta sittende på enden av senga.

[Gjest Antarctica]

Helt umulig å si på forhånd. Heldig hvis du klarer noe annet enn å ligge flatt, syns nå jeg, man er jo ganske sliten etter hvert og da er det ikke no vits i å ha "bestemt" seg for det ene eller det andre, hvis man ikke klarer det!

[Gjest]

He he, det var noe sånt jeg tenkte. Ble bare litt satt ut av alle som maste om at det var så veldig lurt å tenke gjennom hvilken stilling man kunne tenke seg å føde i...hvordan skal jeg liksom vite det på forhånd? Noen fødsler går raskt andre varer i en evighet, også varierer det sikkert litt hvordan ungen skrur seg ut og alt det der Satser nok på å lære meg en del om hva som fysisk skjer med kroppen under fødselen, også finner sikkert jeg og jm ut av hvordan jeg skal være under utdrivelsen.