Er så lei meg.

[Anonym bruker]

Gråter hele tiden, gleder meg ikke over noe, sliten, trøtt. Har vært sånn noen dager nå, vet ikke hva jeg skal gjøre. Gleder meg ikke over den lille babyen lenger, vil bare legge meg ned og forsvinne. Terminen er om få uker, kjenner jeg egentlig skulle ønske jeg ikke var gravid. Har ikke vært sånn tidligere i svangerskapet, har gledet meg masse til den lille skal komme. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal orke mer. Skjønner ikke hvorfor jeg har kommet til dette punket. Gråter og gråter og vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Bratsj]

Ta kontakt med jordmor/helsesøster/lege og snakk om det.

Det er ganske vanlig å få Baby Blues eller svangerskapsdepresjon før fødselen også.

 

[Anonym bruker]

Jeg er slik også, vil egentlig bare sove - ingen lyspunkt lenger!!

Dette er vondt!

 

[mammafor2gang]

Så leit..........

Har vært endel lei meg og grått mye gjennom hele svangerskapet, men av andre grunner enn de du beskriver. Vi er nok ekstra sårbare nå, spesielt mot slutten. Tenk hvilken fantastisk jobb kroppen din gjør. Ikke rart vi blir litt utenfor innimellom:o)

Men du trenger tydelig noen å snakke med, så gjør som Bratsj skriver, kontakt helsepersonell så du får hjelp.

 

Det er lov å være lei. Sliten og lei av hele greia. Ikke ha dårlig samvittighet for det!! Tenk at du snart skal få se den lille som har bodd inne i kroppen din og som du har gitt liv til........

 

Ønsker deg alt godt.

Håper du får den oppfølgingen og hjelpen du trenger.

Stoooor klem

[Minmai]

Det er jo mørkt og trist ute nå, og vi er slitne og tunge i kroppen. Ikke rart at mange føler at de har nok med seg selv nå, om de ikke skal ta vare på en baby også. Kombinasjonen av babyblues og mørketidsdepresjon gjør nok mange ekstra deprimerte nå.

 

Ta kontakt med jordmor/helsestasjon eller familivernkontor, så kanskje du får hjelp til å komme deg videre. Ikke sitt alene med problemene dine.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Har snakket med noen venninner i kveld og det hjalp noe. Mannen min jobber veldig mye så jeg er så mye alene. Begrenset hvor mye jeg klarer gå ut i disse dager så blir ganske ensom. Permisjonstiden ble ikke akkurat noen dans på roser. For meg er det merkelig å være i en slik tilstand der jeg er så lei meg og nedfor at jeg føler jeg blir gal. Har alltid vært sterk, har en jobb jeg liker utrolig godt og er veldig sosial av meg. Har det litt bedre akkurat nå, mannen min er hjemme og jeg fikk mye kos av ham. Han sover nå.... Søvn kan jeg se langt etter. Er vel en kombinasjon av søvnmangel, hormoner, ensomhet og smerter. Føler meg ikke akkurat glad men som sagt noe bedre. Kjenner spark men de gleder meg ikke slik som før.

Er jeg like sliten og trist mandag skal jeg ringe min jordmor. Takk for at dere leste.