Gå til innhold

Synes det er så trist at så mange er så stressa med å gå/snakke ol.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er så utrolig lei av bekymrede foreldre som maser og gnåler om at barna deres ikke går når de er 1 år eller 1 1/2...

Har selv barn med mild til moderat CP som ikke går enda og hun er 20 1/2 måned. Ikke snakker hun noe særlig heller...

Er dere mase-mødre klar over hvor sårende det er å høre at dere er livredde for at ikke barna deres er "normale" fordi de ikke går på 1-årsdagen?

Kanskje jeg er litt hårsår, men jeg synes det er så mange som er overfokusert på at barna skal være så tidlig ute med alt.

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei. Etter tre barn har jeg erfart at alle utvikler seg i sitt eget tempo. Fokuser heller på hva datteren din kan, i stedenfor å bli "hausset" opp her inne. Sikker på at hun kan mye jeg:)) Lykke til med jenta di.

Skrevet

Jeg blir så frustrert over alle rundt som maser og gnåler jeg.

Fra jenta mi var 1 år har alle mast om hun ikke går og når jeg tror hun begynner å gå. Månedene gikk og masingen ble verre og verre. Til slutt var det flere som uttrykte sin bekymring over at jenta mi ikke gikk og da er det jo klart at jeg også begynte å bli litt bekymra.

Det ble ikke bedre etter som månedene gikk og hun ikke hadde planer om å gå. Hun var 16 måneder når hun tok sitt første skritt og når hun var 17 måneder gikk hun.

 

Hva er det som feiler folk egentlig når de maser slikt?

Forstår de ikke at det etterhvert blir irriterende og påvirker negativt?

 

 

For å nevne det så prater hun ikke særlig heller...kun 2 ord.

 

Skrevet

Hei du...

Veldig enig med deg....

Ikke bare her inne, men overalt maser de om hvor mye han kan og ikke kan.

Han er akkurat 14 mnd og begnt å gå nå de siste ukene, enda med mye knall og fall. Vi har IKKE mast på han om dette og øvd på å gå og sånn. Han får gjøre ting i sitt tempo.

Språk er det ikke så mye av, men har egne lyder han bruker for å vise oss ting.

Jeg tenker ikke på dette i det hele tatt, men bare koser meg med han på det stadiet han er nå. Han trenger jo masse oppmuntring på det han kan og ikke stress med det han ikke kan.

 

Skrevet

Hei og takk for hyggelige svar fra dere alle.

 

Jeg skal ha nr. 2 om 11 dager og er litt hormonell i tillegg, så noen ganger blir man både litt sint og såret.

 

Hovedproblemet er egentlig ikke her inne, det er jo lett å luke ut hva man ønsker å lese eller ikke her inne, litt værre med alle kommentarene fra mer eller mindre kjente mennesker.

Kommentarer som "Oj... Går hun ikke enda??? Du burde kanskje stimulere henne litt bedre..." kan virkelig såre, selv om de fleste ikke mener ting så vondt som det oppfattes.

 

Joda, det er sant, lille jenta mi kan masse, det hun ikke har i motorikk tar hun definitift igjen i sjarm, og hun har virkelig humor, vi kan sitte en hel kveld og le oss skakke av henne...

 

Nei, man må lære seg å ikke ta seg så nær av alt, litt vanskelig når følelsene ligger utenpå kroppen og jeg begynner å gråte hvis jeg oppdager at vi er tom for melk... hehe...

 

Fortsatt god helg!

Skrevet

lykke til med de små :-) vil tro at da vil du virkelig se hvor forskjellige barn kan være, og likevel være innenfor normalen. min søster har to små gutter som er veldig forskjellige i utviklingstempoet, yngste er en liten tenker som tar livet med ro og ikke haster med hverken snakking eller gåing - eldste var først ute med alt. Og de er like søte, skjønne og "normale" begge to :-)

 

kos deg med begge to!

 

ps - jeg tar meg kjempenær av alle bedrevitere som skal fikse alt jeg likson gjør 'feil' overfor jenta mi, og jeg kan ikke skylde på gravide hormoer en gang :-)

Skrevet

Veldig enig med deg. Kjenner selv flere familier med funksjonshemmede barn, og får stadig vekk aha-opplevelser i fht "bagateller" som jeg bekymrer meg for! Skjønner godt at dere blir lei av å høre på slike ting. Samtidig tenker jeg at "alle er enhver nærmest" og at det ligger i vår natur å bekymre seg utifra det ståsted man har! Og ja, jeg blir rimelig lei av folk som maser om "går hun? Snakker hun?" etc, men når jeg tenker meg om er det jo bare slikt man sier, de mener vel ikke å såre noen.

 

Skrevet

bare så det er sagt, jeg stresser for all del ikke med at mi skal gå.. :)) hun har nok av tid til å lære seg det :))

 

jeg skjønner deg veldig godt, at sånt gjør deg trist å lese om.. :(

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...