nordkvinne*HØYGRAVID*

[Beibi82]

Vil bare si at jeg sjønner deg så innmari godt... har sos.fobi selv, og VET hvor hemmende det kan være til tider! VIL jo så gjerne delta, men kommer til kort... =( Har skuffa mannen såååå mange ganger opp igjennom åra med å ha droppa sosiale sammenkomster, får så dårlig samvittighet når han drar aleine, han gir meg det blikket... blir sint og skuffa over meg selv!!

 

Er inne i en god periode nå *bank bank*, men gruet meg mye til bryllupet forrige fredag. Men det gikk bra!!

 

..........håper din sambo/mann forstår deg!

 

 

Klemmer

 

[marguritten]

mange takk

 

det er helt jævlig å ha sosial fobi,så jeg forstår deg godt.

å det går utover HELE familien....syns ikke det er blitt noe lettere etter at man har fått barn heller, for da er det noen ting som man bare skal...møter,fester++++..

 

"problemet" med å ha sosialfobi er at mange LAGER seg en hverdag hvor man ikke møter så mange mennesker.

å det forverrer jo problemet egentlig.

 

 

har vært på kurs i sosial fobi.......ja det var et helvete det også..men ble litt bedre.

å det viktigste vi lærte,var å respektere oss selv.

kjenne våre grenser.......med andre ord "personlige rettigheter".

 

 

men jeg har lovet meg selv at jeg må ta meg sammen. for mine barns skyld.

vill ikke bli husket som "mamman som ikke gikk ut"...

vokset selv opp med en sånn mor..ikke særlig morsomt.

 

 

men jeg håper virkelig at din gode periode forsetter et godt stykke.

 

 

klem igjen

 

[Beibi82]

Jo, takk for det

 

Fobien begrenser hva jeg kan og ikke kan gjøre ja, og isolering gjør alt bare værre.

 

Har også en mor som aldri er ute.. =( VIL IKKE BLI EN SÅNN MOR!!!! Er sinnsykt slitsomt å presse seg igjennom ting man egentlig ikke vil, men går det litt bedre enn frykta er det en god gevinst der.

 

Har lyst til å delta på mødregrupper ol etterhvert...men vet ikke om jeg klarer..

[marguritten]

kan godt forstå at du er usikker om du skal delta i mødregruppe eller ikke.

jeg var med i en mødregruppe med min første datter..men det var hardt...for vi skulle møtes hver uke, å hos en ny dame hver gang.. å vi var 6-7 jenter...å hver møte varte i 4-5 timer...(du vet hvor mye damer kan snakke).

jeg meldte meg ut etter 2 mnd eller noe... da ble det for mye.

jeg liker best når det er "rutiner",fast møteplass +++.

men det var hyggelig når man først kom seg til møtet, men jeg var også psykisk utslitt når jeg kom igjen.

var ganske slitsom,for jeg snakket ganske dårlig dansk,så det var et ekstra stress.

 

jeg er usikker på om jeg skal melde meg inn i en ny en..

 

det er så vanskelig å ta en avgjørelse...for man begynner jo å finne på MASSe undskyldninger for ikke å dra... å når man begynner med undskyldninger,så er det som oftes angsten som "snakker".

 

ja de mødrene våre har vist lært oss noen "dumme ting".

Det er jo meningen at foreldrene våre skal lære oss å leve og håndtere verden..ikke frykte den.

 

 

hva frykter du mest ved å melde deg inn i en mødregruppe?

 

 

[marguritten]

forresten. hvis du ikke vill "utlevere" deg på nettet,så er du velkommen til å maile meg

 

[email protected]

 

men du trenger ikke. men du kan hvis du vill

 

 

du kan også bare svare her inne på BIM.

men jeg vill gjerne høre fra deg igjen.

[Beibi82]

Ja, tydelig det at de har lært oss å frykte verden (...lagt en bremsekloss der iallefall)

 

Mine tanker om å melde meg inn mødregruppe ja... jeg vil så absolutt være med på å dele erfaringer , få råd og alt det der.. men tanken på å som du sier, å dra rundt til de ulike (og høyst ukjente) medlemmene gir meg frysninger på ryggen. Er ikke den som tar initiativ til å bli kjent akkurat.. og låser angsten seg fast må folk omtrent hale setninger ut av meg. Føler meg ikke spesielt morsom/interesant å være sammen med =(

 

Men jeg har bestemt at jenta vår skal få et godt sosialt nettverk, mange lekekamerater helt fra starten av.

 

Hehe... og det med unnskyldninger ja... =op DET er ingen mangelvare nei!

[Beibi82]

Så koselig da =) .......bruker ikke mailen så flittig, men vi kan vel prates på msn?

 

Klemm

[marguritten]

du kan bare legge meg til msn

jeg er ikke så ofte der,men jeg der en gang i mellom

 

 

men jeg kjenner i så godt den følelsen du beskriver.

å det er så vanskelig å kjempe i mot noen ganger.

 

men når man får unge,så åpnes en helt ny verden og muligheter.

å man blir kjent med mange mennesker.

om man vill eller ikke....

 

 

men hvis du er innstilt på at barnet ditt skal få et sosialt netverk fra starten,så kan det være en ide å melde deg inn i en mødregruppe.

å etter vært så vill du bli kjent med de andre damene.

eller så kan du melde deg på noen små baby ting...svøming,musikk,babykino +++...så tar du små "baby steg" og sakte men sikkert blir vant til ¨være sosial.

framfor å ha en "fast" avtale med "usikkre" rutiner.

 

jeg har vurdert å droppe mødregruppen, å heller delta på noen små ting i stedenfor...

men jeg må tenke litt på det.

 

GUD...det er så vanskelig noen ganger...

[Beibi82]

Har lagt deg til msn nå

 

Babysvømming har jeg faktisk lyst til!! Kan være en ok start, tar med meg mannen (som kan "redde" meg, om det skulle bli for ille), og så varer det ikke så lenge heller. Greit å ha noe annet å rette fokusen mot enn seg selv, som svømming og kino ja.. ser for meg at det ikke vil bli like trykkende..