jeg NEKTER å føde!

[Mamma i februar=)]

jeg vil ikke dette her jeg altså, jeg nekter å føde, nekter å ta keisersnitt, detta går ikke! nei nei nei!!!!!!!!!!!! kan ikke ungen bare plutselig være her da? HUFF!

[så var vi 4]

Hvorfor vil du ikke?

[Mamma i februar=)]

de fleste i familien har hatt litt komplikasjoner første gang de føda...er vel litt nervøs for det, og smerten og alt det der! blir mer og mer nervøs nå som det nærmer seg..

[så var vi 4]

Det er helt naturlig, tror de fleste gruer seg litt. Heldigvis er du omringet av flinke jordmødre og barnepleiere. Skulle det bli skikkelig tøft finnes det jo mye fint innen smertestillende (hold deg unna saltvannspaplene)

 

Hadde en relativt tung fødsel selv, men ville gjort det igjen uten å tvile. Det er en helt fantastisk følelse når du endelig får se babyen din... Helt ubeskrivelig, men det er virkelig det som er meningen med livet

[Gjest]

Søsteren min hadde akkurat samme greie som deg- på tross av at jeg fortalte at det var som å drite ei kålrot.. Mamma har nemlig alltid elsket å fortelle oss om hennes fæle "nesten nær døden fødsler", så søstern min sa dette når hun kom inn og ¨lå i fødsel.. Da tok de frem journalen til mamma, og sa alt hadde forløpt helt normalt, og at hun ikke hadde hatt noen grunn til å grue seg... Så søstern min og jeg tok for oss muttern skikkelig etterpå- for vi har nemlig to yngre søstre som IKKE trenger å bli skremt som oss...

 

Du fikser dette, lykke til!!

[guttemammaen:)]

hei mona19:)

hvorfor grue seg til noe du ikke har gjort før? Slik tenkte jeg da jeg var 19 og skulle ha min første:) vondt vet man at det er, men det er noe helt annet når man står midt opp i det!

Dette går fint!!!! Lykke til:)

[Mamma i februar=)]

takk=) gruer meg likevel jeg..hehe..men gleder meg til å få talbeke kroppen min...slitsomt å dele den med noen..hehe

[ererer]

hei!!

jeg skjønner deg godt,sånn var det med meg oxo..men når det endelig er over er det så deilig. har nå 2 skjønne tvillinger på 2mnd..

 

tvillingene

[PintSizedDictator]

Det e skummelt ja, syns til og med eg som skal ha min andre. Gruer meg nesten like mye nå som første gang;) Men vet at eg klarer det...vet at smertene ikke e sånne grusomme smerter man ikke vet hvor kommer fra. Man overlever fordi man hele tiden vet at det vil komme noe godt ut av det:)

 

Epidural e også en god ting mot smertene, men får desverre ikke den før man har 4 cm åpning, men da e det som å komme til himmelen:D

Slapp av du, dette e ikke mer enn du takler selv. Og masse lykke til:)

[ceso]

hehe,.,,, kjenner meg litt igjen ja, men jeg fikk ikke disse følelsene før jeg var midt oppi det.. da snudde jeg meg mot samboer og jordmor og sa enkelt, greit og saklig at jeg hadde ombestemt meg og at sambo bare kunne pakke bagen min igjen for jeg skulle hjem og legge meg og glemme det faktum at jeg hadde en baby i magen som ville ut,... hehe

[Spitz]

Eg har bare 3 dager til termin og GLEDER meg til det begynner.. Gleder meg til å gå gjennom en fødsel Eg har lyst dt skal begynne snart, lei av å vente *utolmodig* gleder meg til å føde:) men eg skjønner dere som er redde, vet jo ikke va vi går til, dette er min første... Men eg har trua på at det ikke kan være så altfor gale

 

Lykke til alle gravide

[Gjest]

Måtte flire litt da jeg leste inlegget ditt:) Skjønner deg godt. Er FF sjøl, og hadde angst for å føde, men det rare er at når du merker at fødselen er i gang, så husker du ikke at du har angst,.Jeg gikk rundt å tenkte at det værste kom til å skje, navlestreng rundt hals, hjertestopp etc... men rart når du er oppi det, så konsentreres det kun om at baby har det bra, og at du får den ut.

[lis_beth]

Heisan

Du må før all del ikke tenke sånn , du ska gå i møte med en fødsel å tenke at snart har du født et NYTT liv . Bare det å få holde det i armene for første gang ska du tenke på. Jeg ER livredd før smerter , skulle ta en underlivsprøve der de måtte klippe litt i livmortappen og det endte med at de måtte legge meg i full narkose får å få ta den prøven he he så jeg er redd før smerter. Men da jeg ble gravid med min første va det første som slo meg SMERTER. Men jeg va fornufti å tenkte på at vi virkelig kunne lage et nytt liv og det vokste inni meg , så jeg gleda meg bare til den dagen endeli skulle komme. Da dagen endelig kom møtte jeg gynekolgen på sykehuset som hadde tatt den prøven av meg og han sa at han aldri hadde sett noen som va så gla før å få ut en unge så jeg var. Jeg leste se og hør mellom riene , pratet med samboern min ,skøyet med jordmora altså ingen negative tanker og det må ikke du heller ha :-) Det blir så bra når du får holde det lille vidundret ditt. Jeg fødte en gutt på 4480gr og 53 cm uten noe smertestillende bare med å puste. Er gravid nå med min tredje og vi gleder oss kjempemasse. Vær heller glad før at du kan få barn for det er mange som ikke kan:-(.

Lykke til