Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei!

Jeg har type 1 diabestes og bruker pumpe. Er gravid for første gang og synes det har gått over all forventning sålangt. Er i min 17. uke nå. Er 34 år, fra Vestfold. Får veldig god oppfølging av lege, gyn og jordmor i Tønsberg. Blodsukkeret mitt er stabilt og lavt, uten at jeg må anstrenge meg noe spesielt. Da jeg ble gravid var Hba1c på 6,8 idag er den på 5,6. Er veldig fornøyd.....

Vet at insulinbehovet vil øke etterhvert, men jeg får jeg ta når det kommer.

Jeg er veldig glad for å ha noen å dele erfaringer/problemer med i tiden fremover...Koselig å møte noen likesinnede her inne :o)

 

Hvor langt har du kommet?

Heisan!

Har diabetes jeg også, og er gravid i 6.mnd med første!! Hadde Hba1c 7.1 da jeg ble gravid og har gått ned til 5.4 nå.. fornøyd med det, men det er et slit! Har ikke hatt behov for mer insuli foreløbig, men det kommer vel. Jeg er i fin form og alt går over all forventning, men opplever en del bekymringer om barnet er friskt og at alt skal gå bra! Det blir jo litt mer fokus på den ekstra risikoen som er tilstede.

Er glad for den gode oppfølgingen fra gyn og jordmor! Men savner det å snakke med noen i samme situasjon!

 

Gleder meg uansett veldig, og har en god følelse:)

Hei. Jeg har også diabetes, jeg sliter med å få ned bl.sukkeret for å snart kunne sette igang med å bli gravid. Men med noen krampeaktige forsøk blir det bare førlinger som igjen gir jo jo bl.sukker og høye tall, pluss ekstremt mye frustrasjon. Hba1c er på 8,0 nå. Målet er minst 7,5. Men kan dere fortelle meg om det er vanskeligere å bli gravid med dia? Det er liksom noe jeg har lurt på, men ikke fått noe svar ennå.

 

Hei. Jeg har også type 1 diabetes og er nå gravid for tredje gang. Har hatt hba1c mellom 6 og 7 siden jeg fikk diabetes (-94), nå ligger den på 5,6. Syns ikke det er spesielt slitsomt å gå gravid med diabetes, selv om det blir mange blodsukker målinger og litt opp/ned-justeringer av insulindosene. Er nå i uke 20 og tar for øyeblikket insulindoser likt som når jeg ikke er gravid. Har hatt og har et lett svangerskap uten kvalme eller andre nevneverdige plager. Håper dette fortsetter! Koselig å kunne dele erfaringer med andre somer i samme situasjon som meg selv. Ønsker dere alle lykke til videre!

Heisann.

Jeg har kommet til 5+2 i dag så jeg har ikke kommet så veldig langt. Oppdaget for en uke siden at jeg var gravid. Har ikke rukket å måle hba1c enda, men skal til kontroll til diabetessykepleier på mandag.

 

Blodsukkeret mitt har vel vært litt for høyt i det siste, men jeg vet jeg skal få det ned. Så lenge jeg måler ofte og passer på at det ikke skal overstige 8 så kommer jo langtidsblodsukkeret fort etter også.

Sist lå hba1c under 6 nesten hele svangerskapet.

Jeg måler kanskje litt vel mye. Ihvertfall 15 ganger eller mer om dagen, men jeg føler at jeg ikke har kontroll ellers, og det blir fort en vane.

 

Grunnen til at jeg skrev at jeg føler meg litt matt er pga jobbsituasjonen min og fordi jeg husker hvor sinnsykt sliten jeg var i forrige svangerskap. Jeg sov hele tiden bortsett fra når jeg var på jobb eller spiste, og jeg ville helst ikke sykemeldte meg heller fordi jeg skulle bevise at man ikke er syk selv om man har diabetes.

Men min erfaring fra sist svangerskap har endret min holdning der, og nå regner jeg med å gå sykemeldt mesteparten av svangerskapet.

 

Sist ble det også litt komplikasjoner på slutten av svangerskapet selv om jeg var godt regulert i forhold til blodsukkeret mitt og gutten min ble tatt med KS 5 uker før termin, men etter to uker på sykehus for å stabilisere blodsukkeret har han vært en helt frisk gutt.

 

I forrige svangerskap ble jeg ikke fulgt opp av jordmor, men kun av indremedisiner, gynekolog og øyelege. Så for barnet sitt del kan jeg ikke klage, men jeg føler at jeg ble glemt oppi alt dette..

Så denne gang har jeg tenkt å be om å få gå til jordmor i tillegg.

 

Så jeg håper at mine erfaringer fra sist og det som var så slitsomt blir anderledes denne gang..

Annonse

Det er kjempegreit å lese om andre som er i samme situasjon her inne!! Fint å nytte seg av andres erfaringer!

Jeg har hatt diabetes i 14 år nå, har slitt veldig med å kontrollere og har hatt høye verdier. Da vi planla å bli gravide hadde jeg hba1c på 7.5, men hadde ingen problemer med å bli gravid!! Det gikk på første forsøk!

Merker at svangerskap er en god motivasjon for å få ned blodsukkeret. Måler også ca 10 til 15 ganger om dagen.. har ikke hatt spesielle problemer, men merker at svingningene ikke er så forutsigbare som før.. Et tips for å få ned blodsukkeret kan være å sjekke ut blodtypedietten! Det fungerte for meg! halverte insulinmengde på kort tid, og gikk ned fra 8.9 til 7.0 i hba1c på 4mnd! Er nå nede i 5.4. Har ikke fulgt den slavisk, men har plukket ut de tingene jeg tror jeg vil klare! fks å holde seg mer eller mindre unna melkeprodukter og hvetemel har virket kjempefint!! Jeg spiser ryvita knekkebrød og grove kornprodukter istedenfor brød og drikker ikke melk.. det er jo kjennt at dette gir en blodsukkerstigning, men jeg visste ikke at det var så mye.. for hvete og melkeprodukter hindrer i tillegg insulinopptaket.. men det er jo viktig å få i seg mye kalsium, spes i svangerskapet!

Jeg er også sykemldt 100%, føler at det gjør meg mer syk enn jeg er.. jeg er jo faktisk friskere enn noen gang! Får også en følelse av hjelpesløshet og at noen tror jeg ikke gidder å gjøre noe, siden jeg ser frisk ut.. men har funnet ut at jeg faktisk har tatt et fornuftig valg da jeg passer på at babyen har det bra til alle tider, og tar ansvar for min livstil! så kan andre bare tro at jeg er syk og slapp:)

Lykke til for deg som prøver å¨bli gravid!!

Må bare spørre igjen... Blir helt tussete av å være her... Kommer mange spm, jeg er så frimodig at jeg bare spør.

Planla dere svangerskap med lege?

Håper det er greit jeg stiller noen spørsmål til dere som er før meg ute:)

 

 

 

 

 

Tidligere modell84

Med førstemann sluttet jeg på p-pillene 2,5 - 3 år før jeg ble gravid. Men prøvde ikke hele tiden. Var litt jobbskifte og vikarjobbing innimellom der som gjorde at det ikke passet helt, men vi brukte aldri prevensjon likevell. Hadde litt sånn skjer det så skjer det holdning..

Men med tanke på at vi har ganske stor risk for at vi blir en del sykemeldt i svangerskapet ønsket jeg egentlig å ha noe fast først.

 

Men selv om vi ønsket barn så kan jeg ikke helt si hvor lenge vi planla dette...

 

Denne gangen satt spiren på første forsøk.

Må bare spørre:

Er det nomalt å være sykemeldt i svangerskapet hvis man har diabetes? Hvorfor det isåfall?

Jeg er friskere enn noen gang jeg, men er bare i uke 17 da, så mye kan skje....

 

Jeg planla også svangerskapet i samråd med legen. Dette på grunn av litt høyt langtidsblodsukker. Men etter at jeg startet med pumpe er ikke det noe problem lenger. Anbefales..........

 

I forrige svangerskap jobbet jeg nesten fullt fram til uke 28 og det var utrolig slitsomt. Jeg var oppe å spiste ca 1-2 ganger hver natt pga lavt blodsukker og var ekstremt trøtt hele tiden.

Det var nok både pga mye følinger og hormoner regner jeg med. Men jeg ville egentlig ikke sykemelde meg for jeg hadde fått det for meg at man ikke er syk selv om man har diabetes, men når jeg først fikk beskjed om at nå er det nok og fikk 100% sykemelding så var det det beste som hadde skjedd meg i svangerskapet. For første gang på mange mnd følte jeg meg som et menneske igjen. Jeg kunne treffe venner og være sosial og slikt også.

Jeg sov ca 14 timer hver dag og i tillegg jobbet jeg 8-9 timer hver dag så det ble ikke tid til annet enn å spise før den tid. Og jeg var aldri utvilt. I helgene sov jeg så og si hele tiden..

 

Derfor er jeg veldig innstillt på at dette skal jeg ikke gjøre en gang til. Det var så sinnsykt slitsomt.

I tillegg til dette ble jeg også lagt inn i slutten av uke 33 på sykehus og fikk gutten min 11 dager etterpå. Så det var godt å ha noen uker på seg først for å hvile litt.

Jeg trodde også selv at jeg kom til å gå til termin med gutten min siden jeg var så godt regulert i hele svangerskapet. Hba1c lå under 6 hele veien, men det ble likevell komplikasjoner som jeg ikke var forbredt på.

Ikke for å grave, men ble litt nysgjerrig på hvilke komplikasjoner du opplevde jeg... Har vært godt regulert siden jeg begynte på insulin, har nå en hba1c på ca 4,7, ligget der siden uke 12 ca. Og har i det siste begynt å lure på hva somvil skje når det nærmer seg termin. Er nemlig flere jordmødre nå som har ymtet frempå ting som "ja hvis du når termin" og sånt... Hva er det vanlig kan skje ved diabetesgraviditet? Har ikke turt å spørre jordmor om det ennå jeg men nærmer seg jo duedate med stormskritt nå.

Annonse

Hba1c'en min var litt høy da jeg ble gravid sist. 8,2, men fikk den raskt ned og den lå under 6 igjennom hele svangerskapet. Det var derfor jeg ikke var forbredt på at ting gikk som det gikk. (selv om jeg nok ikke skal klage for ting gikk jo egentlig bra)

 

Men ihvertfall gutten min vokste litt for mye på slutten fikk jeg beskjed om og samtidig så begynte de å se at blodgjennomstrømningen igjennom navlestrengen begynte å bli dårlig. Noe som kunne tyde på morkakesvikt. Det legene ikke forstod var sammenhengen her for det var samtidig med dette ungen min begynte å vokse noe enormt og når de får mindre næring skal jo egentlig veksten bli hemmet, men det var ikke tilfelle hos meg..

 

Derfor ble fødselen satt igang 5 uker før termin og gutten min var over 4 kg. Han lå etterpå 11 dager på nyfødtintensiv for å stabilisere blodsukkeret + at han lå ca et døgn i sol pga gulsott. Så alt i alt tok det litt tid. De fleste barna får stabilisert blodsukkeret raskere og jeg fikk aldri vite om det var en spesiell grunn til at det tok så lang tid med oss, men uansett så har det vært en helt frisk gutt vi fikk med oss hjem.

 

Det at barn av diabetikere blir store er ganske vanlig, men pga god oppfølging klarer flere og flere å gå til termin. Men pga vår diabetes har vi høyere risiko for flere ting og det er jo derfor vi får så tett oppfølging. Men mange diabetikere går til termin også.

 

Men de komplikasjonene som skjedde med meg kom egentlig som et sjokk. 14 dager før jeg ble innlagt hadde legen som tok UL på meg sagt at gutten var bittelitt større enn han skulle være, men det var ikke noe å tenke på. Det var da ikke så veldig mye.. Det var når jeg kom til neste kontroll 2 uker etterpå at ting virkelig hadde skjedd og jeg ble lagt inn samme dag. Så ting snudde seg veldig fort.

Heisan!

Så flott at alt gikk bra tilslutt og at gutten er frisk og rask! Dette burde jo motivere meg, men er full av bekymring for tiden!

Blodsukkeret har vært stabilt, hba1c har ligget på 5.7.. Er nå i 6.mnd og merker store endringer i blodsukkeret og insulinbehovet! Har liksom slappet litt av da ting har gått bedre enn jeg ventet.. Men får litt panikk nå når jeg føler at jeg mister kontrollen over blodsukkeret!

Prøver så godt jeg kan å være aktiv, spise sundt og måloer veldig mye.. men merker at jeg er inne i en periode der jeg er sliten og mister litt motet, og dermed kanskje kontrollen.

Sist jeg var på kontroll sa de at barnet var litt større enn normalen. Dette bekymrer meg veldig! er helt stresset for tiden og tyr fort til negative tanker..

Noen som opplever det samme?

Er det normalt å "møte veggen" i små perioder gjennom svangerskapet pga diabetesstress og bekymringer?

 

 

Om det er normalt å møte veggen som du sier kan jeg ikke svare på. I forrige svangerskap så var jeg hele tiden veldig sliten og kjente vel egentlig ikke etter. Så mange av følelsene jeg nok hadde kom etterpå for min del

 

Men jeg regner med at det er ganske normalt. I forhold til mange av våre medsøstre som ikke har noe annet å tenke på enn at de er gravide må vi hele tiden fokusere ekstra nøye på hva vi spiser og hva blodsukkeret er. Noe som fort kan resultere i dårlig samvittighet fordi man ikke føler seg flink nok osv.

 

Når jeg nå ble gravid denne gang så kjente jeg matthetsfølelsen som kom over meg. Kanskje fordi jeg vet hva jeg har i vente. Selv om jeg ikke skal klage. Jeg hadde langt ifra det verste svangerskapet, men likvell. Tror det er mest psykisk. Men vet jeg skal klare det denne gang også.

Det var vel derfor jeg kom inn hit å begynte å skrive også. Det er godt å høre andre som er i samme situasjon også.

Hei!

Fint å lese at har noen av de samme følelsene. Jeg er i uke 18 nå og merker at insulinbehovet øker. Hba1c har til nå vært veldig bra, men jeg har hele følelsen av å ikke strekke til. Får dårlig samvittighet for alt jeg putter i munnen, og er redd for at jeg skal gjøre noe som skader babyen i magen. Blir fulgt opp på sykehuset hver 14 dag og får beskjed om at alt bra, men tankene er der alikevel.

 

Veldig godt å høre at det er andre diabetikere som har fått velskapte og friske barn. Det hjelper å tenke på det når alle de negative tankene dukker opp.

 

Vi får støtte hverandre så godt vi kan....:o)

  • 2 uker senere...

Heisann!

 

Jeg er i dag 15+4, og har type2 dia. Føler det blir veldig mye fokus på dette med bl.s og Hba1c og mat, da selvfølgelig. Hadde ikke diabetes i forrige svangerskap, men muligens svskapsdiabetes mot slutten. Fødte derfor et stort barn en uke før termin, med endel komplikasjoner. Føler derfor det er bedre i dette svangerskapet siden jeg får nøye oppfølging fra fødepoliklinikken og diabetessykepl/lege.

 

Håper derfor jeg denne gang kan unngå å få altfor stort barn, normalt med fostervann og en lettere fødsel.

 

Har tidligere kun vært kostregulert, men merker forandringer i kroppen, så det er mulig jeg må begynne med insulin.

 

Lurer derfor på om det er noen her som har erfaring med å sette insulin i magen når den begynner å bli stor? Eller er det alternativer?

mill@jenta 24.mai, dette lurte jeg også på i siste svangerskap, men ta magen begynte å bli stor var det aldri noe problem. Sprøytespissen er utrolig kort så den kommer jo bare rett under hudlaget.

Men hvis du skulle synes dette er ekkelt kan veldig mange av insulinsprøytene settes i låret også. Noen tar litt lengre tid før de virker da, men det pleier ikke å være noe problem.

 

Det eneste som var litt ekkelt med å sette sprøytene i magen var at jeg fikk veldig lett blåmerker på slutten og da jordmødrene skulle se på magen min var jeg helt flekkete av gule å blå merker, men det hadde ingen betydning.

  • 4 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...