grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 16. november 2006 #1 Skrevet 16. november 2006 begynte med små grumsette brun utflod ble bekymra men jordmora sa det var normalt. fikk ikke ro i meg så jeg bestilte ultrayd. å dær kom bomba. en stor fin livmor å så var den tom d hadde gått galt. fy for en jævli dag. vi knakk sammen på lege kontoret . nå må jeg til utskrapning i mårra.
deniz Skrevet 16. november 2006 #2 Skrevet 16. november 2006 off. så trist. skal ikke skrive noe så dumt so a tjeg forstår hvordan du har det, men jeg forstår at dere knakk sammen!!! Håper det går bedre med tiden.
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 16. november 2006 Forfatter #3 Skrevet 16. november 2006 tusen takk. åh jeg gruer meg masse til i morgen. utskraping med narkose å greier..
Pimmini Skrevet 16. november 2006 #4 Skrevet 16. november 2006 Uff....føler såååå med deg!!! Har opplevd nøyaktig det samme selv...... Det er ufattelig trist og et stort sjokk å få en slik beskjed!! Håper ting går i orden for dere begge og at dere snart får en ny liten spire (hvis dere ønsker det). Som en liten trøst kan jeg si at utskrapningen ikke er noe å grue seg for (bortsett fra at det selvfølgelig er veldig trist)! Legene er veldig flinke og du får god støtte og informasjon! Man husker ingen ting fra selve inngrepet - er jo full narkose! For oss gikk det veldig fort å få en ny liten spire etter utskrapningen!! Jeg var veldig redd for å oppleve det samme igjen, men denne gangen gikk det bra (er i uke 32 nå). Husk at du har like gode odds for at det går bra med neste spire, som det "alle" andre har. Om du har mistet en gang har ingen betydning for lille spire!! Ønsker det god bedring og masse lykke til!!!!
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 16. november 2006 Forfatter #5 Skrevet 16. november 2006 tusen takk for trøstende og støttende ord. det hjelper. er kjempe takknemelig.
VinterSol+2 Skrevet 16. november 2006 #6 Skrevet 16. november 2006 huff. alles verste frykt.. føler med deg!
MrsDior & baby-Dior Skrevet 17. november 2006 #7 Skrevet 17. november 2006 HOFF! dette var utrolig trist du... kan jeg spørre hvor langt du var på vei? sender deg en klem og mange fine tanker.. lykke til i morgen...
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 17. november 2006 Forfatter #8 Skrevet 17. november 2006 tolv uker. så vi trodde at nå var vi over di værste bekymringene... nå er det ikke lenge til jeg skal til utskraping... åh. bare det ordet...
Gjest Skrevet 17. november 2006 #10 Skrevet 17. november 2006 er lei meg på deres vegne... sender deg en trøsteklem og håper dere klarer å komme over dette sammen...lykke til..
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 20. november 2006 Forfatter #11 Skrevet 20. november 2006 ja, vi var på sukehuset. fikk beskjed om at ingrepet var enkelt å smertefritt. vell hadde di bare gjordt en god jobb så. utskraping fredag, hadde store smerter å rier etterpåblødde som en gris. hadde store merter å rier til søndag, da bar det rett til sykehuset igjenn, jeg hadde rester, fikk abort pille å beskjed om at her ble det mere rier større smerter å mere blod. å det kan jeg love at det ble. må tilbake på torsdag for å se om jeg må ta en til utskraping.
Gjest Skrevet 20. november 2006 #12 Skrevet 20. november 2006 off...vet ikke hva jeg skal si til deg jeg.. syns ikke noen skal gå gjennom dette å miste barnet sitt.. håper virkelig dere kommer gjennom dette sammen,og ikke lar dette knekke dere..selv om jeg skjønner at dette er nok det vanskeligste dere har måttet gått gjennom.. tenker på¨dere og ønsker dere alt godt... klem
Victorials Skrevet 20. november 2006 #13 Skrevet 20. november 2006 Huff.. Dette hørtes veldig ut som det jeg opplevde... med noen få unntak... Jeg var 14 uker på veg første gang jeg mistet, og begynte å småblø... Var til lege og hun mente at alt var normalt, selv om hun ikke kunne finne hjertelyden... Natt til neste dag fikk jeg sterke rier og enormt kraftige blødninger, ble kjørt i en fart til sykehuset der de tok innvendig ultralyd, og babyen var død. På grunn av så store smerter gav de meg beroligene og sendte meg til operasjon/utskraping... Det hele var veldig smertefullt og jeg unner virkelig ingen den følelsen... Vet hvordan du har det nå og sender deg en stor trøsteklem... Dette fortjente du ikke!
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 20. november 2006 Forfatter #14 Skrevet 20. november 2006 tusen takk for støtten. det er jævli tøft psykisk, men så kommer di store fysiske smertene i tillegg. d var vi ikke forberet på. håper bare at vi slipper å oppleve dette en gang til for d tror jeg ikke at jeg takler. har heldig vis en svært støttende og go mann,.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå