Gå til innhold

ja da har det skjedd!


grysom Knut-Elias og lillebror

Anbefalte innlegg

begynte med små grumsette brun utflod ble bekymra men jordmora sa det var normalt. fikk ikke ro i meg så jeg bestilte ultrayd. å dær kom bomba. en stor fin livmor å så var den tom d hadde gått galt. fy for en jævli dag. vi knakk sammen på lege kontoret . nå må jeg til utskrapning i mårra.

Fortsetter under...

Uff....føler såååå med deg!!! Har opplevd nøyaktig det samme selv...... Det er ufattelig trist og et stort sjokk å få en slik beskjed!! Håper ting går i orden for dere begge og at dere snart får en ny liten spire (hvis dere ønsker det). Som en liten trøst kan jeg si at utskrapningen ikke er noe å grue seg for (bortsett fra at det selvfølgelig er veldig trist)! Legene er veldig flinke og du får god støtte og informasjon! Man husker ingen ting fra selve inngrepet - er jo full narkose!

 

For oss gikk det veldig fort å få en ny liten spire etter utskrapningen!! Jeg var veldig redd for å oppleve det samme igjen, men denne gangen gikk det bra (er i uke 32 nå). Husk at du har like gode odds for at det går bra med neste spire, som det "alle" andre har. Om du har mistet en gang har ingen betydning for lille spire!!

 

Ønsker det god bedring og masse lykke til!!!!

Annonse

ja, vi var på sukehuset. fikk beskjed om at ingrepet var enkelt å smertefritt.

vell hadde di bare gjordt en god jobb så.

utskraping fredag, hadde store smerter å rier etterpåblødde som en gris.

hadde store merter å rier til søndag, da bar det rett til sykehuset igjenn, jeg hadde rester, fikk abort pille å beskjed om at her ble det mere rier større smerter å mere blod. å det kan jeg love at det ble. må tilbake på torsdag for å se om jeg må ta en til utskraping.

off...vet ikke hva jeg skal si til deg jeg..

syns ikke noen skal gå gjennom dette å miste barnet sitt..

håper virkelig dere kommer gjennom dette sammen,og ikke lar dette knekke dere..selv om jeg skjønner at dette er nok det vanskeligste dere har måttet gått gjennom..

tenker på¨dere og ønsker dere alt godt...

klem

Huff.. Dette hørtes veldig ut som det jeg opplevde...

med noen få unntak...

 

Jeg var 14 uker på veg første gang jeg mistet, og begynte å småblø... Var til lege og hun mente at alt var normalt, selv om hun ikke kunne finne hjertelyden...

Natt til neste dag fikk jeg sterke rier og enormt kraftige blødninger, ble kjørt i en fart til sykehuset der de tok innvendig ultralyd, og babyen var død. På grunn av så store smerter gav de meg beroligene og sendte meg til operasjon/utskraping...

Det hele var veldig smertefullt og jeg unner virkelig ingen den følelsen...

 

Vet hvordan du har det nå og sender deg en stor trøsteklem... Dette fortjente du ikke!

Annonse

tusen takk for støtten.

det er jævli tøft psykisk, men så kommer di store fysiske smertene i tillegg. d var vi ikke forberet på.

håper bare at vi slipper å oppleve dette en gang til for d tror jeg ikke at jeg takler. har heldig vis en svært støttende og go mann,.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...