Samsoving

[Anonym bruker]

Hei alle sammen

Siden barnet vårt på 14 måneder ble født, har barnet sovet tett inntil sin mor hele natten. Mammen hennes ligger inntil henne til hun sovner hver kveld. Dette er ikke mulig for pappaen siden han jobber mye om ettermiddagen/kvelden. Barnet vårt er harmonisk, muntert og lett å samarbeide med. Av og til lurer vi på om dette er å gjøre barnet en bjørnetjeneste? Hvor lenge mammaen vil sove slik kan vi ikke si noe om. Barnet har i perioder hatt vanskelig for å sovne om kvelden. Mammaen synest det er veldig koslig å samsove, selv om det innimellom er slitsomt. Begge tror vi det er viktig med denne formen for nærhet. Hva sier dere andre??? Det er mye snakk om "skrikekurer" her inne? Andre som har erfaring med samsoving over lengre tid?

[mama05]

Tja,

min gutt sover jo ofte i sengen med meg (han er 13 mnd), men jeg har vegret meg for a ligge hos ham til han sovner. Jeg har sett eksempler der foreldrene har holdt pa med dette til barnet er i skolealder....

Jeg tror det er viktig at barnet laerer seg aa sovne paa egen haand. Ogsaa for at foreldrene skal faa litt tid for seg selv. Skrikekurer er jeg ingen tilhenger av> men har heller ingen fasitsvar. Vi strever i blant, men synes vi har ok rutiner na. Har nettopp avvent fra nattamming og det er ennaa en del protester, men det gjelder a holde ut.

 

lykke til.

[Anonym bruker]

Vi samsover ennå, jenta er to år, og vi trives godt med det. Det begynner å bli litt lite plass og hun begynner å vise interesse for senga si, så hun kommer nok over i eegen seng snart... men når hun er klar sjøl!

[ff__]

å jeg tror dere gjør barnet deres en stor tjeneste jeg. jeg tror det er veldig viktige for tryggheten til et lite barn p få lov å sove i sengen med sine foreldre om det ønsker det.

vi samsover med lille_f som er 19 måneder og vil forsette med det til han er klar for egen seng selv.

skrikekurer er jo nu påvist skadelig for barn og i alle fall skadelig for den tilknyttningen en prøver å bygge opp mellom forldre og barn...og barn som opplever å måtte ligge alene på et soverom kan utvikle angst!

 

har du/dere tatt en titt på www.ap-norge.com der er det skrevet mye om samsoving, det er desuten et fantastisk forum!

kikk på denne artikkelen:

http://www.timesonline.co.uk/article/0,,2087-2179265,00.html

[ff__]

hei...må bare ta med denne artikkelen om skrikemetoden!

også lurer jeg på hvorfor så mange foreldre er så redd for at barna skal sove i sengen opp til skolealder...

hva så? det er jo ingen ting som er mer ksoelig om en bare inretter seg skikkelig med diger seng, nok dyner osv!

 

 

 

Omstridt søvnmetode.

 

Psykolog Sissel Unger og spesialpedagog Anne Carling har i ti år drevet "MIDTIMELLOM - Forebyggende senter for småbarnsfamilier", og hjulpet mange store og små med søvnvansker. Hun presiserer for babyprat at midtimellomklinikken er mye mer enn bare søvn, men hun føler likevel at det er veldig stort fokus på akkurat dette temaet. De to erfarne terapeutene, som begge tidligere arbeidet ved Barneklinikken på Rikshospitalet, advarer sterkt mot å bruke den såkalte "skrikemetoden" som er utviklet i nyere tid av dr. Richard Ferber ved søvnlaboratoriet i Boston, selv om dette egentlig er en meget eldre søvnmetode.

 

- Gjennom årene har vi tatt i mot veldig mange fortvilte foreldre som har prøvet denne metoden. Skal metoden virke, må den gjennomføres konsekvent i flere dager og netter etter hverandre. Barnet ligger i sengen og gråter så lenge at det til slutt sovner i ren utmattelse, sier Unger og Carling, som har grunnleggende innvendinger:

 

Metoden er helt uforenlig med moderne spedbarns- og småbarnspsykologi. Spedbarnets språk er gråt.

 

Oppbygging av tillit, trygghet og et godt selvbilde er spedbarnspsykologiens viktigste fundamenter. Disse behovene blir nærmest motarbeidet ved denne disiplinære, adferdsterapeutiske metoden.

 

Det strider mot den menneskelige natur at nybakte foreldre skal stå utenfor døren til sine spedbarn og høre dem skrike.

 

Metoden er helt ulogisk. Eksempelvis ved at mor går inn, og så sier at hun er der, for så i neste øyeblikk å forsvinne ut døren igjen. Barn opp til 3 års alder har problemer med å forstå at mennesker de ikke ser eksisterer.

 

Det spørres sjelden etter mulige årsaker til søvnproblemene.

 

- I praksis har vi opplevd at foreldre som kommer til oss har fått en oppskrift på hvordan de skal gå frem, men inni seg har de kjent at dette ikke er riktig følelsesmessig hverken for dem eller for barnet, sier Unger.

 

Usikre foreldre - Vi har også erfaring med at foreldre som har brukt Ferber-metoden har lykkes en tid, men så oppstår søvnforstyrrelser igjen, sier Carling.

 

- Når vi skal møte en familie som ikke sover, vil vi alltid ha begge foreldrene til stede (dersom de er to), og de skal komme uten barn. Vi snakker aldri over hodet på barnet uansett alder, sier Carling og Unger.

 

- Vi begynner alltid med en kartlegging av svangerskap og fødsel, og foreldrenes forhold til egen søvn. Gjennom kartleggingen prøver vi å finne årsaker til søvnproblemene. Ofte er det tre årsaker som utpeker seg: manglende rutiner, usikre foreldre som gjennom sin usikkerhet også skaper uro hos barnet. Ofte kan det også være at barnet av ulike årsaker kan ha hatt en vanskelig start på livet gjennom for eksempel en traumatisk fødsel.

 

Kilder; Sissel Unger Midtimellom, Aftenposten

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Enkelte barn trenger mer nærhet og det viktigste er at dere er og har vært enige om dette.

 

Jeg har fått et litt mer nyansert syn på denne løsrivningprosessen etterat jeg traff en psykolog og spes.pedagog som driver www.midtimellom.no. De var begge helt eninge om at foreldre ikke skal være redd for om dere gjør barnet en "bjørnetjeneste", for når dere ønsker å slutte med dette vil det bli en naturlig løsrivelse.

 

Ved gradvis å legge barnet ved siden av dobbelsengen i en egen seng, men holde hånden. Videre legge barnet i egen seng, og sitte ved siden av sengen til barnet sovner. De mente også at det kan bli en fin tid for mor/far til å lese bok, og gjøre andre stille sysler.

 

På denne måten blir det en gradvis forandring som barnet løsriver seg på uten noen dramatiske skrikekurer. Det viktigste er at dere som foreldre er enige om dette og forteller barnet om det også.

 

Det er så mye ulik informasjon foreldrene skal forholde seg til, så derfor er det beste at foreldrene finne fram til det som passer både følelsesmessig og inn i familielivet. Da blir både foreldre og barn mest fornøyde.