Gjest Skrevet 16. november 2006 #1 Skrevet 16. november 2006 Hva er du stolt over at du gjør eller klarer som mor?
SK&Maylen Skrevet 16. november 2006 #2 Skrevet 16. november 2006 Er stolt over at eg klare meg aleine så godt som eg gjer, og er stolt over at eg klarte fullføre utdannelsen min samtidig som eg hadde en nyfødt unge! =) Du da?
Gjest Skrevet 16. november 2006 #3 Skrevet 16. november 2006 huff, det er det som er så vanskelig....vet ikke om jeg er stolt over noe.
SK&Maylen Skrevet 16. november 2006 #4 Skrevet 16. november 2006 Er du ikkje stolt over barnet ditt en gang? Kor gammer er ungen din? Og kor gammer er du om du ikkje har noe imot at eg spørr?
så var vi 4 Skrevet 16. november 2006 #5 Skrevet 16. november 2006 Er stolt over at jeg har oppfostret en flott liten gutt som er trygg, glad, fornøyd og er godt utviklet grovmotorisk.
Gjest Skrevet 16. november 2006 #6 Skrevet 16. november 2006 han er bare 12 uker gammel, men jeg er kjempestolt over alt som har med lillegutt å gjøre! han er sunn og frisk, snill og utrolig søt! stolt over meg selv som har født en liten gutt, og i det hele tatt stolt over at han er min!!! min lille skatt...
Gla-mor Skrevet 16. november 2006 #7 Skrevet 16. november 2006 Jeg er stolt over at jeg har fått en så flott gutt (ved hjelp av min egen kropp.... og litt pappaen sin fortjeneste), og så er jeg kjempestolt over at jeg klarer å gi gutten mat fra egen kropp så han er blitt stor og sterk og utvikler seg. Amminga har ikke vært helt enkel, som du sikkert skjønner. Stolt over at han har fått tillit til meg, og liker meg som jeg er....
MintCondition Skrevet 16. november 2006 #8 Skrevet 16. november 2006 Jeg er i grunnen stolt av alt jeg! At hun er så vakker såklart, smilehullene hennes, det gode smilet, at hun er så trygg og tillitsfull, at hun er kjempegodt utviklet motorisk, at hun nylig gikk sine første skritt, at hun har to tenner, at hun liker å bade, at hun har lært seg å si tittei...hihi.
Gjest Skrevet 16. november 2006 #9 Skrevet 16. november 2006 jeg er kjempestolt over barna mine, er foresten 30. men det jeg mente er stolt av noe som jeg ikke var før. Altså noe jeg gjør. Skulle ønske det var a jeg var flink til å ha middagen klar hver dag når mannen kommer hjem, eller at jeg trente masse. Men jeg er akkurat like surrehue som jeg var før jeg fikk barn.
Budeia82,m/4 jenter:) Skrevet 16. november 2006 #10 Skrevet 16. november 2006 Vel hvis en skal skryte av seg selv, så er jeg faktisk stolt over hvordan jeg takler jenta mi på 4 år, hun har diagnosen adhd, og er til tider meget krevende. Off liker liksom ikke og skryte av seg selv da.)
Budeia82,m/4 jenter:) Skrevet 16. november 2006 #11 Skrevet 16. november 2006 Må jo føye til at jeg selvfølgelig er kjempe stolt over alle barna mine, alt fra hvordan minsta smiler, til 2 åringen ler, og hvordan 4 åringen tar seg av småsøsknene sine.)
Tigergutt Skrevet 16. november 2006 #12 Skrevet 16. november 2006 At jeg/vi som helt uvitende foreldre (var helt grønn på baby) greier å gjøre ting "rett", slik at vi har fått en trygg og blid baby.
SK&Maylen Skrevet 16. november 2006 #13 Skrevet 16. november 2006 Visst det er noen trøst, så er eg meir surrehue no enn ka eg var før eg fekk unger, du skal vere stolt over at du faktisk har håndtert og oppdratt 3 barn, det er jo faktisk en fantastisk prestasjon!
Mamsen86 Skrevet 16. november 2006 #14 Skrevet 16. november 2006 Er kjempe stolt over at jeg klarer dette helt alene! Vi har det kjempe fint - Emilia & jeg! <3
Gjest Skrevet 17. november 2006 #15 Skrevet 17. november 2006 Jeg er stolt over myyyye mest av alt jenta mi da:) men også stolt over hvordan jeg har taklet alt som har skjedd den siste tiden både på godt og vondt, stolt over at jeg klarer å sjonglere alt av gjøremål, stolt over at jeg er flink til å ta vare på kjæresteforholdet mellom meg og min elskling osv Nå begynner livet å komme på skinner igjen, å da er det deilig å leve..
Gjest Skrevet 17. november 2006 #16 Skrevet 17. november 2006 Også er jeg kjempe stolt over at jeg klarte å bære frem og føde ei perfekt lita jente DET er noe alle mødre kan være kjempe stolte av! se for dere alt sytet det hadde vært hvis menn skulle føde, her hjemme må han jo nesten legges inn bare fordi han er litt snufs og har vondt i halsen hehe
gullets mamma Skrevet 17. november 2006 #17 Skrevet 17. november 2006 jeg er stolt over at jeg fiksa den grusomme fødselen uten å få panikk.Er stolt av alt med gutten min,han er jo bare perfekt.Er stolt over at jeg fikk til å amme gutten min til slutt selvom det tok lang tid
Andreas kom 17.Mai 2006 Skrevet 17. november 2006 #18 Skrevet 17. november 2006 Jeg er stolt over å ha båret frem en perfekt liten gutt. Født han og gitt han alt det han trenger. Er en glad,trygg og fornøyd liten gutt. Han er min første baby,så må si jeg er rimelig stolt over alt det nye han lærer seg..hehe.. Ler mye,smiler mye og ruller fra rygg til mage. Er jo så mye han har lært nå i løpet av det første halve året sitt Alt sånt smelter mitt hjerte og jeg får mest lyst til å bare kose kose kose masse med han..
Thula Skrevet 17. november 2006 #19 Skrevet 17. november 2006 Jeg er stolt over å ha bragt frem 3 flotte barn til verden. Jeg er stolt over at de er harmoniske, trygge og utadvendte barn som stoler på seg selv og sine evner. Synes jeg er en flink mor jeg, selv om jeg også har dager jeg føler meg håpløs.
sandra84 Skrevet 17. november 2006 #20 Skrevet 17. november 2006 Jeg er stolt over måten jeg har klart mamma rollen. At han har et trygt hjem med en snill mamma og pappa som bryr seg om han og... Det jeg kommer på nå i farta:)
Gjest Skrevet 17. november 2006 #21 Skrevet 17. november 2006 Jeg tror surrehuer er minst like gode mødre som de "strøkne" mødrene! Jeg tror jeg er litt for effektiv! Dvs at jeg er altfor opptatt av å gjøre mange ting på en gang, og å få ALT unna fortest mulig. Jeg har to små barn, men stiller krav til meg selv om at jeg skal holde huset rent og ryddig, jeg skal tbli i like god form som før, og jeg skal få gjort endel av jobben (dvs. doktorgraden) før jeg er tilbake fra permisjonen. Skulle ønske jeg kunne klare å slappe mer av! Jeg blir stressa av å stille så store krav til meg selv, og det tror jeg ikke jeg blir ei bedre mor av. Skulle ønske jeg var litt mer surrehue!
Gjest Skrevet 17. november 2006 #22 Skrevet 17. november 2006 at jeg klarer å ta mine egne besluttninger om hva som passer oss best, og stole på dem. at jeg vet og kjenner mine egne begrensninger, og vet at noen dager er jævlige mens andre er fantastiske!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå