Noen flere med "krevende" bebier?

[Anonym bruker]

Liker ikke leke alene, liker ikke sitte lenge(mer enn 1 min) i ro på fanget, vil ikke sove på dagtid....våkner ofte på natten. Han er utrolig aktiv, en makk i andres øyne, og mange sier han er en krevende bebi...,noe jeg tildels kan være veldig enig i! Er utrolig sliten....

 

Noen andre som også har det slik?

[Safir]

Vel, jeg vet ikke om min blir sett på som krevende i andres øyne, tror kanskje ikke det, men til tider synes jeg selv hvertfall at hun er det! Mye på grunn av at hun er veldig selskapssyk. Av og til kan hun leke fint på gulvet alene, men det meste av tiden vil hun ha noen hos seg på gulvet eller at vi underholder/aktiviserer på annet vis. Hun er ofte urolig/aktiv, eier ikke ro i baken Hun liker å holde foreldrene sine i ånde...Vet akkurat hvordan hun vil ha det, og hvordan hun oppnår det...Vesla har temperament, og det kan være krevende og frustrerende. Min baby har heller ikke sovet bort dagene! Lykke til videre, håper du får hvilt deg og kommet til hektene igjen:)

[Anonym bruker]

Jepp...min første var værre en den andre. Gutten min på 8 mnd vil ikke ligge iro på stellebordet, liker ikke å ha på seg klær, vil ikke sitte på fanget, men vil ikke være på gulvet! Ikke lett å bli klok av!! Vil helst utforske verden mens jeg holder ham

 

Han er ikke slik hele dagen, ...og forandrer seg hele tiden. Kunne legge lenger alene som liten baby, og har blitt litt bedre nå som han kravler litt.

 

Det blir bedre

[Anonym bruker]

Ja! Kjenner meg så igjen. Leste en artikkel om dette (husker dessverre ikke hjemmesiden nå), men det stemte på alle punkter. Det positive er at barnet antakelig kommer til å vokse opp som en kunnskapssøkende liten kar, som krever å bli forklart ting, bli hørt osv. Ifølge han som skrev dette har de kvaliteter som gjør dem til ledere senere...vi får nå se, men det var litt trøstende ihvertfall...

[R1972]

Jepp! Og ikke bare minsten, søstra var også slik når hun var baby.

Min mann kaller det genkræsj. Minsten er rett og slett helt gal. Han har akkurat blitt 9mnd. og kan ikke sitte i ro ett sekund. Han vil ikke være i grinda og ikke på fanget. Han klatrer på alt han ser, velter stoler og heiser seg opp på alt. Finner han noe å utforske på bordet så slipper han rett og slett taket med begge henda, snakk om å overvurdere seg selv (han kan jo ikke stå selv). Beste foreldrene orker jo ikke holde han i mer en noen minutter, da har han fulstendig tatt knekken på de med åling og svalestup. En annen ting er at når han finner ut at han er akutt sulten så skal brødskiva være der med en gang eller så hyler jeg til mamma får øresus i noen timer. Stellebord hva er det, det har ikke blitt brukt på et pr. mnd her i huset oppå der er han rene kamikaze. Ja blir det ikke mange blåveiser her så vet ikke jeg.

Og jeg som trodde på det der: man får ikke to like barn. ÆÆÆÆ jo det fikk vi.

Slitsom ja, du har min sympati. Burde kanskje legge meg nå, så jeg har krefter til noen brytekamper i morgen også.

[børdi]

Jepp har det.,

MEn håper det går over:-)

[Gjest]

Ja hun er krevende en liten propell, skal skje ting HELE tiden hehe.. Hun er 8 mnd nå så det blir nok værre når hun lærer å gå også. Men hun sover heldigvis lit på dagen og også hele natten, så da får hun lov å være "gæærn" resten av tiden, bortsett fra at jeg skulel ønske hun lå litt mer stille på stellebordet da:)

[Thula]

Da mine nå 4 år gamle jenter var små, var de som du beskriver. Veldig krevende og urolige barn, ikke ville de ligger på gulvet, sitte i vippestol eller ligge i vogna. De gråt og sutret, ble sinte for alt mulig og var veldig frustrerte. Urolige om natten, skrek alltid før de sovnet og når de slo opp øynene om morgenen var helvete løs med en gang.

 

Lillesøster er det motsatte. Et utrolig fornøyd og rolig barn, gråter sjeldent, ligger gjerne på gulvet og koser seg i vogna. Synes ikke jeg gjør ting så annerledes heller, så det må vel være genetisk

[Eliise]

Jepp har ei "krevende" jente på 5 mnd...

 

Hun har sovet lite siden dag en, max 10-12 timer i døgnet.

Når man har lekt og dikke-dikket i x antall timer trenger man en pause, for å få spist, dusja og ROA ned nervene =)

Men her soves det ikke mere enn 1, 5 timer totalt i løpet av dagen... Hun har nå HELDIGVIS begynt å sove godt på natta!!! Og det hjelper utrolig masse og få en god natts søvn!!

Hun er veldig aktiv og eeelsker oppmerksomhet...

 

Håper hun blir flinkere å sove litt mere etterhvert. For jeg vet hun trenger det. Blir jo så grinete ut på ettermiddagen =(

 

 

[Anonym bruker]

 

Godt å vite at vi er flere som er som slakt når kvelden nærmer seg....her er det texas døgnet rundt, dag som natt,men nå er det snart nattavvenning....våkner ALT for mange(les:1000000000)ganger pr natt og vil ikke sovne av seg selv, så der sitter jeg og sover ved siden av senga hans med en hånd oppi senga hans. Dette Må ta slutt!!!, før jeg blir gal.

 

Han må egentlig bare styre på dagtid, men på natten må jeg ihvertfall få hvile litt..:\

 

Godt å høre at dette kanskje fører med seg at de vil bli oppvakte og interesserte når de vokser seg til

 

Han er selvfølgelig en helt fantastisk liten gutt...

[Gjest]

Vi har en av hver. Jeg sammenligner gjerne det med å få babyer som å få en kjæledegge. Man tror det er ca. det samme, men det er det IKKE. Vi har en hamster og en dalmatiner for å beskrive forskjellen på de to.

 

Har du sjekket hjemmesiden til Dr, Sears? Vi lette oss grønne på nettet for å finne ut "hva det var" med Jr. Vi tenkte på bl.a. ADHD o.l. men fant ut at det er ingenting som feiler gutten, men han passer inn under beskrivelsen "high need babies".

 

For meg var det en trøst å vite at alt er som det skal, men at han bare er en ekstremt krevende baby (nå barn). Når vi fikk andremann så er bare forskjellen så stor at den kan ikke beskrives, det må oppleves.

 

Førstemann var så krevende at jeg på et tidspunkt fant fram tlf. nr. til barmevernet i tilfelle jeg en dag bare ikke skulle orke mer. Det er snodig, for jeg og mannen min snakket om at hver gang vi nådde et punkt der fortvilelsen fullstendig tok overhånd, så så vi et lyspunkt i atferden hans, og det er også typisk for disse babyene. De ""senser" når de er i ferd med å drive oss utfor stupet, og da "roer" de seg en smule. *Uansett: Nå er vår high need baby et high need barn på 20 måneder, og selv om han er full av sprut fremdeles så begynner språket å komme og vi trekker et lettelsens sukk. For disse babyene vil så mye, og nå forstår vi og kan kommunisere. Grensesetting er iet nøkkelord for disse krabatene

[Anonym bruker]

Her er en link til "high need baby"

 

http://www.askdrsears.com/html/5/T050400.asp

 

Mine foreldres råd til de som har "high need baby" er å "velge sine kriger med omhu". Hvis ikke blir det mye mas og kjefting.

[Anonym bruker]

åååjj,dette var skremmende likt min gutt.........hihi, da får jeg virkelig nok å holde på med fremover

 

HI

[Gjest]

Ja melder meg her...

Jenten vår er vanskelig å ha med seg noen steder. Da vil hun ikke sove og blir bare vanskelig. Hjemme sover hun kun 20 min om gangen ellers må vi ut å gå. Hun liker ikke ligge på gulvet, kun under uroen på stellebordet. Men der kan hun ikke ligge alene. Men hun sover om natten så jeg føler meg heldig likevel.

Det er utrolig slitsomt på dagen når jeg er alene med henne og hun blir overtrøtt. Det er blitt bedre etterhvert, hun er nå 4 mnd. Regner med at når hun kan leke litt på egenhånd så blir det enda bedre...