kommer aldri til å bli gravid.

[babygullz <3 vilde]

må isåfall et under til.

 

sambo viser bare ingen interesse for sex lenger..

sitter bare oppe til langt på natt å gjør andre ting, og er ute hele dagen på manneting og jobb.

 

føler meg v\sviktet og uverdig.

 

trodde vi plana en baby her, og at vi var glad i hverandre.

men hverken jeg eller babylaging får noen interesse-

 

skjønner ikke hva som er galt...

 

 

[mia_mor_med_bebi_i_magen]

huff, d er dessverre endel par som får det slik når en bynner og planlegge baby...

sansynligvis så har det vel blitt for mye påkjenning for mannen din, det er nok ikke for og være ekkel

jeg kjenner jo ikke dere eller vet hva grunnen er, men hadde jeg vært deg så ville jeg prøvd og la saken ligge en stund, og heller fokusert på og finne frem til kjæreste forholdet og det at dere har det bra sammen (da kommer lissom det med sex av seg sev) mangen menn får prestasjons angst og mangen rare tanker, når vi kvinner tar av på dette baby greiene

skjønner det ikke er lett for deg og at du sikkert aller helst vil kjefte ham huden full og få ham til og forstå hvor vondt han gjør deg, og d forstår jeg, d er bare d at det fører somregel ikke til en positiv løsning...

håper det løser seg for deg

klemz

[ღventer på lykkelitenღ]

Det er ikke noe gøy når det blir sånn,har hatt det på samme måte her.Han satt oppe til jeg sovnet og jeg følte at han ikke brydde seg i det hele tatt.Jeg var skikkelig skuffa.Men det var en periode dette varte så kom det seg igjen.

Nå jobber sambo ekstremt mye(selfølgelig den veka jeg har el) og bryr seg egentlig ikke så veldig mye om hvordan jeg føler det.Tror ikke mannfolka vet hvordan dette er for oss og skjønner de følelsemessige påkjenningene det er å prøve å bli gravid.

Men håper at sambo din skjerper seg og det hjelper å si hva du syns om oppførselen hans,det gjorde iallefall jeg.

Håper det ordner seg fort for dere!

[ønsker meg en baby ti! :-)]

Hei!

jeg har ikm den 21 november!

 

Krysser fingrene for at det klaffer for alle oss novemberjentene nå!

[Dubbe]

Jeg tror også det er det at vi jenter, ønsker oss så inderlig ett barn!!! Og, kanskje en lar av og til en fjær blir til fem høns...

 

Jeg tror det vil hjelpe om du/dere prater med mannen deres, virkelig PRATER!! For en skal jo være to om dette, right? Kanskje ikke de vet hvordan de skal oppføre seg, eller si? hvis en ikke prater med de, mener jeg?

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

jeg vet så inderlig godt hvordan du har det!!!!!!

Vi hadde det også sånn fra ca 4-9. pp. Jeg syntes det var utrolig vondt at det ikke virket som om sambo ville ha baby likevel. Asså; skal man ha barn, må man liksom ha litt sex da, men her i gården var det skikeklig kroken på døra gitt! Jeg prøvde å ta initiativ hele tiden men han "sovnet", enset meg ikke og fortsatt å lese boken sin osv..... Jeg var liksom ikke der jeg....

Jeg prøvde å finne ut hvorfor det var sånn og gjett om jeg fant forklaringen i mitt eget lille hode??!!! Å joda; jeg var for tykk, stygg, lite attraktiv, dårlig i senga osv osv...... Helt utrolig hvilke griller man får i hodet av og til....

Men selv om jeg slanket meg og syntes selv at joda; nå ser jeg bra ut, så var det fremdeles ingen interesse fra sambo....

Etter å ha grublet lenge fant jeg ut at jeg må bare prate med sambo!

Så jeg satte meg ned med han og fortalte hvordan jeg følte at ting var og at jeg ikke hadde det noe godt når ingenting virket!

Sa også at jeg forstår at han har helt sikkert sine grunner til hvorfor han oppførte seg sånn og at jeg ikke forlangte noe svar med en gang. Han kunne få lov å tenke seg og og komme til meg når han selv var klar.

Jeg sa også at det kunne godt hende at jeg ble lei meg når jeg fikk vite hvorfor han var sånn, men at jeg skulle ha et åpent sinn og lytte til hva han hadde å si.....

 

Det tok vel en mnd tid så kom sambo og fortalte meg hva som gnagde ham og hvorfor han ikke hadde vist noe interesse. Akkurat hvilke grunner han hadde, vil jeg holde for meg sev, men jeg fikk et par ting å jobbe med for å si det sånn. Etter denne praten ble vi ivrige igjen begge to, men jeg ble jo aldri gravid. Vi oppsøkte hjelp og nå sitter jeg her med en spire i magen:) Er 3 mnd på vei nå og vi brukte 18 mnd på å få det til.

 

Vil derfor bare si til deg at du må ikke gi opp!

Men prøv å ta en prat med din kjære! Tror det er lurt om du ikke forlanger noe svar der og da. Husk; du har jo grublet på dette en stund, men din kjære har kanskje ikke fått tenkt så mye på det ennå...

Gi ham en sjangse....

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Hilsen Aud]

HEi

Jeg er i 7PP - prøvd i 9 mnd...

har hatt lignende opplevelser. jeg tenker kun på det å bli gravid, mens sambo virker til å gjøre alle andre ting enn å smelle meg på tjukken.

 

For noen måneder siden fortalte jeg at vi enten måtte intensivere ting, ellers så ville jeg begynne på pillen igjen.... Jeg er ikke så flink til å snakke for meg, så det ble litt sånn stotring og rødming, men tror poenget kom frem.

 

Beslutningen vi tok i vinter om at vi ville ha et barn og at jeg skulle slutte med prevensjon betydde to ulike ting for oss.

For meg: telle, teste, beregne, lese, BIM, blader, bøker, planer m.m.

For han: vi slutter på prevensjon og blir dama gravid en vakker dag så blir hu det.

 

Vi hadde med andre ord svært forskjellig syn på det å lage barn. Jeg forklarte han det at jeg har ekstreme mens-smerter når jeg ikke går på pillen, og at det derfor var ønskelig for meg å virkelig prøve å utnytte muligheten hver måned. For hvis ikke kunne jeg like gjerne gå på prevensjon for å ha en lettere hverdag..

 

Men, må legge til at det fortsatt er jeg som nærmest må voldta han hver gang jeg har EL eller tror jeg har EL... Kan ikke si han virker til å ha så grådig lyst på meg akkuratt... men vi har fått klarert ut hvorfor vi ser ulikt på saken....

 

Han nevner ikke babylaging med et ord, det er nesten tabu her i huset.

 

Bare spør om du vil ha mer info, tror vi har ganske lik situasjon!

Lykke til