Tabu: Får bh-personale favoritter?

[Anonym bruker]

Leste i den tråden om hun assistenten som ga litt for mye oppmerksomhet, og da var den en som svarte at mange foreldre var sure for at barna deres ikke får oppmerkomhet i barnehagen.

Jeg har ikke tenkt på det slik før, men når jeg tenker etter så er det de samme barna som personalet holder på med. Deriblandt min datter. En av assistentene(gutt på 19, forøvring super med barna) har kommentert flere ganger at datteren min har så kule klær. Hyggelig det, men jeg blir litt beklemt jeg(hun har mye fine klær, og merkeklær, så tviler ikke på at han syns hun er fint kledd) og oveerrasket over at han sier slik. Alltid når vi henter, er hun i lek med en av de vosne i tillegg.

Har som sagt ikke tenkt over dette, men når jeg gjør det så er det jo mange av barna som leker alene også og som aldri sitter i fanget.

 

ER det slik, klarer ikke personalet å være profesjonelle? Skjønner at man kan ha favoritter i tankene, men trodde ikke de "utøvde" dette..dvs at de holde på med utvalgte.

 

Som sagt er min datter veldig ofte i fokus, men hva med de som ikke er. Hva tenkte de foreldrene tro, aldri tenkt over dette jeg.

[mammut]

Klart de får, de er jo mennesker! Men de bør jo i tillegg være profesjonelle nok til å ikke la dette gå ut over de barna som ikke er favoritter! Akkurat nå bekymrer det meg mer at det alltid er noen pøbler i barnehagen som får og må få mye oppmerksomhet (eller som personalet uttrykker det: må "jobbes med"!) Jeg skjønner jo det, men det er jo dessverre sånn at de snille og stille barna som verken er favoritt eller pøbel, kan få lite oppmerksomhet noen ganger. Jeg har en av hver - en favoritt og en snill og stille, men heldigvis ingen pøbel!

[Anonym bruker]

Jeg tror nok jeg med hånden på hjertet kan jeg si at jeg alldri har hatt spesielle favoritter. Barn er så forskjellige og erfarne barnehagearbeidere som trives med jobben sin, fryder og undrer seg over forskjellene :-)

 

"Mine barn" (på min avdeling) skiller seg derimot ut fra alle andre unger i barnehagen, blandt en gjeng med barn "lyser" ansiktene på de ungene jeg jobber med mot meg,- jeg ser de nok med spesielle øyne.

 

Sånn sett kan man kanskje si jeg favoriserer, men da er det er jammen mange, i det minste :-) Så håper jeg jo at de andre ansatte på de andre avdelingene ser "sine barn" - med litt sånn spesielle øyne også.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Enig med anonym over!

Men mange får dessverre favoritt og er ikke like flink til å skjule det.

En teoretiker sa: en god pedagog er den pedagogen som får alle foreldre til å tro at barnet deres er favoritten!

Så den prøver jeg å følge :0)

[Anonym bruker]

Jobber i bhg og ja det er enkelte som får ekstra oppmerksomhet, men dette er barn som trenger dette. Andre barn får denne stimulien hjemme, veldig mange "problem barn" får ikke det.

Jeg har alle barna på avd som mine favoritter egentlig;o)

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage og må også si med hånda på hjertet at jeg har alle som favoritter!!! Alle barn har noe med seg og alle har gode egenskaper som man setter pris på! Barn er jo unike!

 

Ja, jeg har noen barn som jeg er mer sammen med enn andre, men man sørger jo for at alle blir "sett" iløpet av en dag! Vi har observasjons-skjemaer der vi fyller ut hvilken kontakt vi har med alle barna og da ser man hvem man er mest sammen med og hvem man er minst. Og da er det min oppgave som voksen å ta mer kontakt med de jeg er minst sammen med.

 

[Anonym bruker]

HI her:

Nå ble jeg skikkelig lettet, for det er slik jeg håper det er. Velger å tro at en assistent som er ung kanskje ikke har den erfaringen som skal til, og kanskje ikke tenker lenger. Men godt å høre at pedagoger ikke favoriserer barna....

[Gjest]

Jeg er ung (19) og tidligere barnehageassistent (før jeg fikk baby). Jeg kan svare at ja, man får favoritter. Sånn er det.. Jeg hadde favorittbarn, men jeg favoriserte dem ikke... Behandlet alle barna så likt som mulig. Men barn er så idividuelle, noen liker seg best hos de voksne (de oppmuntret vi til å leke litt med de andre barna også), mens andre barn igjen liker seg best uten de voksne (disse oppsøkte jeg for å leke litt med dem). Men husk også på at en del barn også velger seg favoritter blandt de voksne...Kanskje er han din datters favorittvoksen og derfor er han mye med henne siden hun velger han først!?

På vår avdeling delte vi opp gruppen litt og hadde noen barn hver som hver voksen fulgte opp ekstra også.

Du spørr om personalet ikke klarer å være profesjonelle, jeg tror de aller fleste klarer det. Men desverre ikke alle. Husker jo selv fra barneskolen at noen elever var yndlinger hos noen lærere. Det er dumt at det blir sånn, men det er nok altid noen som ikke klarer å være profesjonelle 100%

[Anonym bruker]

Jeg tror at min mellomste datter var en favoritt i sin barnehage, ihvertfall den hun gikk først. Hun var et sånt ufattelig blidt barn, med verdens morsomste, mest sjarmerende fjes, og glade vesen. Folk sier at barna deres smiler hele tiden, men da mener de at de smilte veldig mye. Men hun smilte faktisk og var blid absolutt hele tiden. De på avdelingen kalte henne "smiley", og en annen kalte henne en "blikk-magnet" - en sånn person man bare MÅ se på. Aller mest merket jeg det på han som var hennes primærkontakt. Han nærmest stormet ut i garderoben når vi kom om morgene, og da kastet hun seg i armene hans og klemte ham hardt, hardt, og man kunne omtrent se tårer i øyenene hans.

Da hun var to år, flyttet vi, og da gråt han faktisk.

[Gjest]

Tja, det vil jo alltid være personlighetstrekk som passer en bedre eller dårligere.. Men jeg tror det som blir så synlig i bhg er at barna får favoritt voksne.. Noen barn henger seg veldig opp i enkelte (eller mange) voksne, og det kan jo fort se ut til å være omvendt..

Men det er jo også slik at noen barn har et mye større behov for voksenkontakt enn andre, mens en del er mest opptatt av sine jevnaldrende..

Så i den grad jeg favoriserer noen, så er det på bakgrunn av kartlegging, og et ønske om å gjøre det beste for alle.. Jeg synes faktisk det er like viktig å respektere at noen ønsker mer frihet (under oppsyn), som at noen trenger en stor hånd og holde i...

Og i forhold til "problembarna" som det er referert til over her, sørger jeg for at de får mer oppsyn, enn oppmerksomhet, slik at man kan unngå mange av de vanskelige sit., og dermed ikke skape "problembarn"..(jeg mener nemlig at problembarn er et voksenskapt fenomen..)

[Anonym bruker]

Hva kan være profesjonelt med en 19-åring i barnegahen??

Problemet er at for unge og ellers uegnede personer får for lett arbeid i barnehagen. En 19 åring som ikke har bedre å ta seg til, tar et friår og skal liksom være profesjonnell i faget?? Ta deg litt utdannelse så kan vi kanskje begynne å snakke profesjonalitet.....

[Gjest]

Nei, nå får du skjerpe deg! Tok meg et år som assistent i barnehage for å prøve det ut før jeg startet på utdanningen. Til din informasjon har jeg allerede kommet inn på førskolelærerutdanningen til neste høst. Kan også si at jeg har utmerkede attester fra barnehagen, så om jeg er uegnet tror jeg ikke du vet så mye om. Jeg regner med at du skriver det på bakgrunn av min alder. Det viktigste når man jobber i en barnehage er at man er glad i barn og ikke om man er født i 1986,76 eller 66....Jeg utgir meg heller ikke for å være profesjonell i faget. Jeg vet da godt at jeg enda har mye å lære og jeg vil gjerne lære også! Det jeg snakket om er at man må oppføre seg profesjonelt ovenfor barna. Behandle barna mest mulig likt og ikke favorisere dem man eventuellt liker best.

Har du mer å si til meg nå synes jeg godt du kan gjøre det uten å signere anonymt. Det tørr du vel?

[Anonym bruker]

For et par år siden var jeg ansatt som barnehagevikar i komunen der jeg bodde. Jeg kunne bli sendt til alle barnehagene i hele kommunen, og var i løpet av et års tid innom omtrent alle barnehagene.

 

Etter å ha sett utallige ansatte i barnehager, er jeg ikke i tvil om at mange av dem har sine favoritter. En del ansatte holder seg alltid rundt de samme barna, kanskje fordi dette er de som er de mest rolige, flinke og pene. Det er de samme som får sitte på fanget, de samme som sitter nærmest de ansatte når de driver med hobbyting og som får hjelp mens andre må vente.

 

Men jeg har også sett at de som har utdannelse og de som er litt eldre og har jobbet lengre i barnehage er flinkere til å ikke favorisere noen. De gir alle barna like mye oppmerksomhet, lar alle sitte på fanget og viser like mye omsorg overfor alle barn.

 

Kanskje skyldes denne favoriseringen at man blir veldig involvert i de første barna man blir kjent med? Jeg tenker f.eks. at de som selv ikke har barn, lettere får sine favoritter som blir en slags erstatning for egne barn inntil videre?

 

Tror det beste man kan gjøre er å ta det opp med en ansvarlig hvis du føler at det er forskjellsbehandling i barnehagen din. Det kan kanskje være ubehagelig, men jeg er sikker på at en erfaren førskolelærer vil forstå deg godt, og vite at dette skjer.

[Iselilja]

Vi hadde i en overgangsperiode to 19-åringer (en gutt og ei jente) som jobbet på avdelingen til guttene mine, i tillegg til en eldre med lang erfaring. Må si at jeg gjerne skulle ha hatt begge der ennå! Kjempeflinke, entusiastiske og ungene elsket dem! Det beste, synes jeg, er om man kan ha en blanding av faglig tyngne, erfaring og ungdommelig energi på avdelingene. Utenom tema, men ville bare støtte deg... )

[Anonym bruker]

Kan du uttale deg bastant, kan jeg det:"jeg kan svare at ja, man får favoritter. Sånn er det." (sitat deg)

Åpenbart har du ikke peiling. Er man dyktig i jobben sin får man ikke favoritte rett og slett, - da ser man barna i en større sammenheng for de unike individene de er ALLE SAMMEN!

 

Skjerpe meg?? Nei tror ikke jeg trenger det!

 

Og dessuten hvordan jeg signerer kan da umulig ha noe med saken å gjøre. Mulig det betyr noe for fjortiser......om jeg signerer med old mama, big mama, bad mama eller anonym - uansett det forteller deg ingenting.

[mammut]

Herlighet, maken til usaklig anonym skal man lete lenge etter. Hvem er det som dømmer her, om ikke deg, sitat: hva er profesjonelt med en 19-åring i barnehagen?? Hæ? En 19-åring har ikke rukket å skaffe seg en utdannelse ennå, men det sier da ingenting om hennes evner og anlegg, det jobber da vitterlig drøssevis av ufaglærte i barnehager overalt, vi trenger dem og de gjør en kjempejobb. Herlighet..

[Gjest]

Så du har aldri hatt et barn i bhg, som du likte bittebittebitte litt bedre enn de andre barna? Det synes ikke jeg høres veldig sansynlig ut.. Uansett hvem man omgår her i livet, så er det alltid sånn at man liker noen bedre enn andre. Enten det er på jobb eller privat.

 

Jeg synes det har noe med saken å gjøre hvordan du signerer ja. Du gjemmer deg bak ''anonym''. Det sier meg først og fremst én ting, du tør ikke stå 100% for det du sier. Og om det gjør meg til en fjortis, vel, so be it..

[Anonym bruker]

Om man er profesjonell så får man ikke favoritter???????????? dA ER DU GANSKE UNIK TROR JEG...Tror de fleste får det om de vil eller ikke... det er ikke normalt å komme like godt overens med alle... men det er der profesjonaliteten kommer inn.... nemlig det å behandle de likt for det.. kommer du LIKE godt overens med alle du jobber sammen med???

 

 

[Anonym bruker]

Ja! Man får favoritter.. sånn er det bare!

Enkelt barn får bare en ekstra plass i hjertet og man blir bare ekstra glad i dem.. det er ikke sikkert man har "favorittbarn" (liker egentlig ikke ordlyden..) hvert år, men noen barn blir det bare sånn med!

 

men.. det vil jo ikke si at man ikke er glad i de andre barna på avdelingen!

 

Vi har 10 herlige barn på min avdeling! Alle har sin sjarm og jeg er veldig glad i dem alle sammen. En fantastisk gjeng er de :-)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Dersom alle ungene på avdelingen har en tilknyttningsperson, burde ikke dette være noe problem!

Alle skal ha en voksen å komme til, og det er vel engang slik at kjemien stemmer bedre med noen. Det trenger ikke være den som er søtest som noen skriver her, det kan jo være en som du merker trenger deg mer enn andre?

Kartlegging av barna med gjevne mellomrom er derfor veldig viktig, slik at man ser hvilke barn som får mye og lite oppmerksomhet, og jobbe videre derfra.

 

Dette er min erfaring til nå (har jobbet som ung assistent i 15 mnd), og er snart ferdig med utdanneslen som førskolelærer nå.

 

Har lært utrolig masse, men vil også si at jeg var både profesjonell og omsorgsfull da jeg jobbet som assistent også.

 

Det er jo en grunn til at barnehagene ansetter etter personlighet og ikke karakterer.

 

Jeg vil tilføye at jeg ikke ville jobbet sammen med den "profesjonelle" over her som tydligvis har et problem med assistenters alder... Hallo... Det er barnslig det! Hva med ped.leders alder? er det ok at hun/han er 21år for eksempel? kan jo teorien være det som nyutdannet.

[Anonym bruker]

jeg var 23 når jeg var nyutdanna... for å si det sånn, har myyye å lære jeg og.... Ydmyk er et viktig stikkord til ped.ledere når det gjelder personalsamarbeid.... jeg har ihvertfall vært det, samtidig som at en skal være en god leder.. men med assistenter som har jobbe i 20 år, så kan keg ikke bare buse inn.. "jeg vet best" (for jeg har nemlig gått på skole og kan ALT) not...

[Gjest]

"Herlighet, maken til usaklig anonym skal man lete lenge etter. Hvem er det som dømmer her, om ikke deg, sitat: hva er profesjonelt med en 19-åring i barnehagen?? Hæ? En 19-åring har ikke rukket å skaffe seg en utdannelse ennå, men det sier da ingenting om hennes evner og anlegg, det jobber da vitterlig drøssevis av ufaglærte i barnehager overalt, vi trenger dem og de gjør en kjempejobb. Herlighet.."

 

Å være profesjonell er vel ikke å ha evner og anlegg, men å ha lært seg en profesjon og jobbe etter den. Når det er sagt kan en 19-åring uten faglig bakgrunn noen ganger gjøre en mye bedre jobb enn en 37-åring som har lest de rette bøkene men følger sitt eget hode likevel, eller en 32-åring som alltid følger bøkene og aldri hjertet.

 

Jeg jobbet en periode som ufaglært i barnehage, og alle i personalet hadde sine favoritter, og noen ga også uttrykk for at de likte enkelte barn dårligere. Det er menneskelig, og ærlig. Profesjonalitet er å jobbe for at dette ikke skal vise igjen i kontakten med barna og foreldrene.

 

Ideelt sett skulle jeg ønske at jeg ikke vil bli nødt til å ha mine barn i barnehage fulltid, fordi jeg er sikker på for min egen del, at "profesjonell kontakt" aldri fullt ut kan erstatte den genuine kontakten som er basert på ekte følelser mellom den voksne og barnet.

[Anonym bruker]

øhhh..ja vet nesten ikke hva jeg skal si. Denne tråden har jo tatt helt av.

 

"fordi jeg er sikker på for min egen del, at "profesjonell kontakt" aldri fullt ut kan erstatte den genuine kontakten som er basert på ekte følelser mellom den voksne og barnet."

 

nei og hvem har nå sagt det- slik jeg ser det er vel det ganske opplagt også og et merkelig argument å trekke inn i denne debatten.

 

Etter min mening vil det være mye mindre sansynelig at man får favoritter om man har fått noen år på baken (erfaring i yrkeslivet) tatt utdannelse (dedikert-tatt et valg i livet) gjerne ha egne unger (empati med andre foreldre og barn)

De som påstår at den gjennomsnittelige 19 åringer gjør en like bra jobb i barnehagen som en gjennomsnittelig 30åringer (med utdannelse og erfaring) må jo enten være 19 år selv eller være både blind og døv.

Jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i mange av deres oppfatninger om at "alle har favoritter osv..." - bare tull.

Uansett hva man gjør eller er - har man favoritter betyr det nødvendigvis at man har noen man ikke liker - da har man ingenting å gjøre i barehagen eller i arbeid med barn, så enkelt er det for meg iallefall!

[Anonym bruker]

Ja, desverre. Unge uerfarne, får nok sine favoritter de diller og duller med. Dette har jeg sett. Pedagoger derimot tror jeg og håper jeg ikke har favoritter, og har de det, skal de være og bør de være så proffe at de ikke viser det. Hvis dem ikke klarer det, bør de ikke jobbe i barnehage!!!!

[Anonym bruker]

...man må jo begynne et sted for å få erfaring da.

Våkner ikke opp som 30 åring med 10 års erfaring med mindre man begynnte når man var 20.

 

Å selvom man ikke hadde noe utdannelse når man begynnte, så er det mulig å få det underveis.

 

Vet om flere jeg som starte som begynnte å jobbe i barnehage som 18-19 alderen, som fant ut at dette var noe dem trivdes med så nå driver de å utdanner seg som førskolelærere.

Personlig så trives jeg som assistent, låner bøker av venninnene mine som er ferdig utdannet førskolelærere, for jeg synes det er greit å lese seg til litt kunnskap, ikke bare få det igjenom erfaring.

Når den lille blir litt større så blir det vel no skolegang på meg også.

 

19 eller 40, alle kan gjøre en feil, det er slikt man lærer av.