Hva med oss foreldre til ADHD-barn?

[Anonym bruker]

Jeg er såpass fersk i gamet her,men har ofte hatt behov for å bli tatt bedre vare på.

Blir noe gjort for oss?

Hjelper noen oss å ta vare på hverandre som kjærester,eller er det stort sett veiledning rettet mot barnet?

Vet at noen har barnet i avlastningshjem hver 3.uke,men hva med alle dagene imellom?

Det er jo ingen hemmelighet at det å leve med et adhd-barn ikke bestandig er en dans på roser,og at vi glemmer å være kjærester.

Finnes det noe for oss?

[Budeia82,m/4 jenter:)]

Avlastning er det eneste vi har fåt tilbud om i hvertfall, men vi takket nei vi da, sia frøkna vår bare er 4 år gammel. Og hun er såpass aktiv at jeg ikke tørr.)

Men min mor passer henne 1 helg i mnd, er nesten fælt og si det men alt blir så stille og fredeligt, og man får slappet litt av selv om man har 2 barn til.)

Det blir gjort kjempe masse for jenta mi, men ikke så mye for oss.

Var hos hømopat her om dagen, og hun var faktisk en av di første som spurte hvordan det gikk med meg!! var faktisk utrolig godt og høre at noen faktisk lurte på hvordan vi hadde det.)

[Gjest]

Jeg har heller aldri i løpet av alle disse årene blitt spurt om hvordan det går med meg!!!!

Da jeg har vært alene med han må jeg jo si at det er ikke alle som har "orket", hverken et forhold med meg eller å stille opp å avlaste.

Har samboer og en lite jente til nå.

Hverdagen går sånn passe da medisinene hjelper på gutten min i stor grad.

Men som mamma er jeg helt utslitt..... jenta sover lite, og når hun endelig sover begynner gutten hehe.

 

[Anonym bruker]

Har fått spørsmål ett par ganger om hvordan det går med meg...

Men som alltid så svarer jeg at: joda det går bra her.....!!!

 

HAr aldri blitt tilbudt avlasning ol. Men er skilt fra barnefaren som har han annenhver helg.Så jeg har avlastning der.

Det jeg sliter med i ukene er å få han til å gjøre lekser.

Han sitter seg totalt på bakbena og streiker.Og med 3 barn til så er det grenser for hvor mye kapasitet jeg har til å slåss med han hver dag.

 

Men det blir ikke mye tid til å være kjærester for meg og samboer nei, og tiltider så merker jeg veldig godt at det sliter på forholdet, desverre...

Men hva skal man gjøre da, barna kommer jo først, det er de som trenger hjelp og oppfølging.