Til dere som var våkne etter KS

[Strawberry Shortcake]

Jeg har hatt ett ks bak meg, i full narkose, da det var katastrofe/akutt.

 

Det blir ks neste gang også, men jeg tenker stadig på en ting... Skal jeg være våken eller ikke? Jeg bytter mening bortimot hver dag... Moren min som har jobbet som assistent ved mange ks anbefaler meg på det sterkeste å "sove".

 

Og det frister veeeldig...

 

Men jeg var jo så utrolig fjern sist gang... Lenge! Jeg var jo bare ikke tilstede. Så ikke datteren min før to timer etter jeg våknet... Og når jeg fikk henne var det så plutselig. For jeg var jo som sagt ikke helt tilstede.

 

Men jeg er en pyse!

 

Så når jeg tenker på å være våken, er vel kanskje epidural man får da?

Er man tilstede da, eller er man litt fjern da også. For akkurat da vil jeg faktsk være fjern... Jeg kan ikke tenke meg jeg vil takle å høre hva de gjør... Jeg vet jo de skjærer i meg, og selv om ikke jeg ser eller merker noe, så vet jeg jo hva de driver med der nede... Skal jeg høre på musikk da kanskje?

 

Leste for en tid tilake her at de aller fleste ville være våkne under ks, og at det var helt fantastisk!

 

Og jeg har jo så veldig lyst til å få min nyfødte datter/sønn på brystet så fort som mulig... *sukk*

 

Kan du være så snil å fortelle litt hvordan det var da du var våken under ks, og hva tenkte du der og da?

 

 

(jeg er ikke engang gravid nå, men jeg tenker på dette hver dag....)

[langevipper]

Det ble akutt ks på meg og jeg var våken under ks. Legene styrte på som bare det i forberedelese til ks, spurte meg forskjellige spørsmål angående følelser jeg fikk på magen da de tok på den etter at bedøvelsen var satt. Rommet var fullt av leger og sykepleier, det var rart å tenke på at de alle var der for meg. Hadde en skjerm som hindret meg og min samboer å se hva de holdt på med. Det var ihvertfall veldig godt å ha samboeren sittende ved min side under hele inngrepet. De fortalte forresten ikke når de begynte, men merket at de var i full gang da de dro i magen min...går ut ifra at de lagde vei ut for min datter...når de åpnet meg aner jeg ikke for det verken følte eller ante jeg at de holdt på med. For plutselig gikk det bare opp for meg at de hadde begynt. Følte at de liksom tok på magen...som intens risting

 

Jeg hadde nok fått panikk om de hadde sagt "ja nå skjærer vi i deg" .... eak bare tanken får meg til å grøsse... som tatt ut av en skrekkfilm...

 

Jeg fikk ekstreme skjelvinger rett etter at Oda ble hentet ut, tror det var en sammenheng av sjokk, vantro og lettelse av at det hele var over.

Jeg sov i 2 timer etter ks og først da fikk jeg til å se skikkelig på lille Oda.

 

Har hørt at det går mye lettere når ks er planlagt, som f.eks mindre stress og en har ikke x-antall timer med rier, drypp og lite søvn bak seg. Om jeg skulle få velge om det ble en neste gang, så hadde jeg nok valgt å være våken...jeg syns ikke det var noe ekkelt bare litt kaldt og rart.

 

Jeg også tenkt på neste gang, men det blir nok noen år før jeg vil bli klar for en ny graviditet.

 

sorry, det ble litt rotete...håper du fikk noe fornuftig ut av dette...:-)

 

lykke til

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg tenker veldig MYYYYE på det sammen som du! Jeg hadde også katastrofesnitt og alt var bare helt jævlig....... og jeg var også i helt sjokk (fikk morkakeløsning) Jeg husker da jeg kjente dopen i årene... da kunne jeg endelig slappe av.... for jeg skalv som et menneske aldri har skjelvi før!! Jeg er heller ikk gravid, men er i prosessen med å komme over det som skjedde og må prøve å forestille meg en ny fødsel som forhåpentligvis går BRA! Så dette er noe jeg tenker enormt mye på. Jeg tror faktisk jeg ikke vil takle å være våken, jeg klarer bare ikke tanken. Jeg synes KS` et var helt jævlig i ettertid og sånn, sleit med tanken på såret osv.....

 

Hege

[*♥barney♥*fødeklar]

Heisan!

 

Jeg hadde planlagt KS for ca 1 år siden og var våken under hele fødselen. Jeg syns ingenting var guffent - tvertimot, jeg syns det var utrolig spennende og fasinerende. Jeg var til og med så heldig at jeg fikk se når de tok ut babyen av magen (jeg fødte i utlandet, tror ikke man får se det i norge). Jeg hadde spinal bedøvelse, så jeg kjente ingen verdens ting og det hele var jo over på en halvtime. Alt i alt - en utrolig flott opplevelse, og hadde ingen smerter eller problemer i ettertid!

[Gjest]

Hei,

 

Jeg måtte ta hastekeisersnitt. Jeg hadde rier og 5cm åpning da de bestemte det, hadde ikke fått noe bedøvelse til da. Jeg ble trillet (jaja, trillet og trillet, de løp jo som gale!) inn på operasjonstuen og der fikk jeg epidural. Det var en ganske rar følelse, veldig ubehagelig, jeg hadde rier samtidig også. Men den virket utrolig fort.. Ble ikke fjern eller noe sånt, bare veldig rolig. Sikkert fordi jeg slapp de grusome riene.

Det var en fyr, vet ikke om han var hjelpepleier eller hva han var, han sto ved hodet mitt hele tiden. Han pratet masse underveis.Det var veldig deilig, for da hadde jeg litt kontroll. Han fortalte meg hva de kom til å gjøre. Ikke sånn "nå skjærer de i deg" eller noe sånt, men han fortalte hvorfor jeg fikk ekstra oksygen i nesa, at de snart kom til å dytte veldig på magen min for å få ut babyen osv.

Jeg kjennte at alle presset veldig på og pluselig hørte jeg babygråt, det var helt ubeskrivelig å høre det for første gang. Da han gråt skjønnte jeg liksom at alt var bra.

Fikk han ikke på brystet med en gang. Jordmoren som var der tok han opp til meg og jeg fikk kjenne ansiktet hans mot mitt og se hvor skjønn han var. Mens jeg ble sydd igjen (tok ca 50min) var han med faren og ble veiet og målt. Etterpå da jeg lå til observasjon kunne jeg ha han hos meg (eller jeg kunne sluppet hvis jeg ikke orket).

 

Det ble ganske langt det her. Hvis jeg skal ta ks igjen vil jeg definitivt være våken. De var så flinke på sykehuset (Ahus) og jeg var ikke redd i det hele tatt! Deu trenger ikke grue deg for å være våken!

[Murmeline]

Kjære deg:)

Hvorfor frister det å sove under ks? Nå kjenner jo ikke jeg verken deg eller moren din, men jeg forstår ikke hvorfor hun anbefaler deg narkose (mener ikke å tråkke i salaten her altså..)

 

Et planlagt ks kan faktisk IKKE sammenlignes med et akutt/katastrofe (jeg hadde planlagt). Man har god tid, kommer inn på sykehuset tidlig på morgenen, får kanskje et rom allerede da, blir preppet, pappa får på grønne klær, man trilles rolig ned på op, spinalbedøvelse settes (ikke vondt for meg i det hele tatt). Pappaen får være med!!! noe han ikke får hvis narkose, og det står gjerne en anestesisykepleier ved hodet ditt og observerer. Etter snittet tar jm med babyen for å stelle/pakke inn i varme håndklær, pappaen blir gjerne med. Anestesi-s.pl pratet masse med meg da, og holdt tankene mine borte fra "nå syr de i meg" og andre tanker...

 

Selve snittet gik veldig raskt, de sa ikke "nå skjærer vi i deg", jeg kjente bare at det plutselig røsket i magen min... Jeg skjønte ingenting, fordi jeg trodde de bare testet om bedøvelsen virket, men plutselig skrek det fra en baby gitt...

 

Bedøvelsen gjør at man blir litt treg i oppfattelsen, så jeg passet på å skrive ned alt jeg tenkte og følte underveis i snittet da kvelden kom så jeg ikke skulle glemme det:)

 

Selve operasjonen var mye mindre vondt enn hos tannlegen med bedøvelse, man får jo nok bedøvelse (jeg var utrolig redd for det).

 

[gifthjemmemammatilto]

Kjære all verden!!

Du må ikke finne på å sove neste gang også-da går du jo glipp av alt!

Selv fikk jeg akutt ks etter 22 t. med veer,hadde full åpning og pressveer,men gutten min hadde dreid seg med nesen opp og lå bare og stanget.Jeg synes det var en utrolig lettelse å endelig få slappe av og selve operasjonen gikk jo så fort. Kunne ikke brydd meg mindre om hva de drev med-lengtet bare sånn etter å få ut babyen!

Synes jeg hadde en bra fødsel,jeg,men ønsker jo selvsagt at jeg kan føde naturlig neste gang,også da uten bedøvelse, (fikk nemlig ikke epidural før ks skulle utføres).

Ærlig talt-å føde barn er smerte,sånn er det for alle. Jeg synes det er en stor og viktig del av det å få barn!

Jeg provoserer sikkert mange nå,men jeg synes det er for lettvint å skulle kunne velge bort alt og bare ha det komfortabelt.

Om du ikke har noe valg og må ta ks neste gang,vær for all del våken!!Det er en kjempeopplevelse!!

Jeg hørte gråten bak forhenget,så løftet de hen rett opp og viste hen,Like etter la de han på brystet mitt,så jeg kunne susse på han,jeg gråt,mannen min gråt og det hele var fantastisk!!

 

Med vennlig hilsen:)

[gifthjemmemammatilto]

Hei igjen!

Ser at det gikk litt fort sist og ble et par "hen" i stedet for han....

Ser også at jeg kanskje ikke helt svarer på spørsmålet ditt,så la meg prøve igjen.

Jeg var som sagt våken med epidural under mitt akutte ks,men etter 22 strevsomme timer ble jeg helt megaskjelven når veene endelig stoppet opp,så jeg fikk også morfin.

Var nok en smule fjern,men husker likevel alt veldig klart.

Det som var snodig under inngrepet,var at jeg kjente at de "holdt på" inni meg,men det var overhode ingen smerte!Skal innrømme at det var litt rart,men jeg gruer meg ikke for ev.å gjøre det igjen (forhåpentligvis ikke!) Kan ikke huske at jeg hørte noen ubehagelige lyder...

Du har jo pappa`n der som du kan prate med.

Husk også at du alltid løper en viss risiko for å ikke våkne igjen når du får narkose.....DET synes jeg er fælt å tenke på!

Anbefaler deg som sagt på det sterkeste å være våken! Det går jo også veldig fort.Tror det tok ca.20 min fra de begynte til sønnen min var ute og resten gikk like kjapt.

Du finner nok ut av dette,skal du se.

Med vennlig hilsen

[*Ulrikke*]

Jeg måtte ta hastesnitt etter 27 timer med rier. Jeg hadde allerede fått epidural, så de bare pøste på mer mens de løp/i heisen osv.

 

Jeg var våken, men ikke "bevisst", fordi jeg var så utrolig sliten. Snuppa hadde det absolutt ikke bra, så jeg fikk henne ikke opp til meg med en gang heller (annet enn et kort blikk med en gang). Jeg lå på post-operativ i nesten 3 timer etterpå før jeg fikk se henne - men jeg var så sliten at jeg absolutt ikke orket å tenke på det...

 

HVIS det hadde vært en neste gang, så hadde jeg absolutt villet være våken, ja. Og det sier jeg, som har svimt av av sprøyter og blod osv i alle år. Men det var faktisk ikke ekkelt, og jeg følte meg godt ivaretatt. Hvis jeg hadde hatt valget, ville jeg absolutt fått med meg det jeg kunne!!

 

For meg ville det vært mye mer skremmende å bli lagt i narkose enn å være våken under snittet. Du kan garantert ha musikk på, ihvertfall i høretelefoner. Og man hører ikke så mye av hva som foregår, de sier ikke "nå skjærer vi" - jeg visste ikke at de skar før jeg hørte at snuppa hylte, omtrent...

 

Nei, jeg ville absolutt valgt å være våken om jeg skulle hatt et nytt snitt. Så fikk jeg heller svimt av hvis det ble for ekkelt Men det var absolutt ikke ekkelt sist, og jeg har som sagt vært pyse i ALLE år, svimt av av sprøyter på skolen osv...

 

Be om en samtale på sykehuset hvis du tenker på dette hver dag og du ikke engang er gravid enda! Kan være greit å få berabeidet litt da!

[Stratos med 3 barn]

Hei

Jeg var i fødsel når barnet satte seg fast og de måtte ta keisersnitt, så iom den ikke var planlagt kan det hende jeg hadde en litt annen opplevelse enn de som har planlagt ks.

Jeg fikk spinalvæske bedøvelse tror jeg det heter, så jeg var helt lam i bena, men våken. Iom fødselen nesten var avsluttet og jeg allerede hadde vært på sykehuset noen dager (og ikke sovet), var jeg veldig sliten når ks ble igangsatt. Jeg var våken, men litt sløv i topplokket (antagelig fordi jeg var sliten). Under ks satt mannen min sammen med meg, så vi skravla og jeg hadde ingen syn, hørsel eller lukt opplevelser som jeg kan huske.

Ungen ble lagt på brystet mitt etter en kjapp sjekk og jeg synes det var helt hærlig! Etterpå ble mannen min sittende alene med han et par timer frem til jeg var ferdig sydd.

Tror det blir ks snitt på meg igjen også og jeg skal være våken!

[barn_3]

Jeg hadde et hastekeisersnitt,men ikke sånn kjempe- travelt..fra de bestemte at det ble ks, tok det 30 min til gutten min var trygt ute..

Jeg låg med 9 cm åpning i 10 timer, men han hadde snudd hodet på skrå, så det hadde ikke hjulpet uansett hvor myr jeg hadde presset:)

Jeg fikk spinal bedøvelse,men var ganske engstelig for å kjenne smerte, samtidig utrolig lettet over å vite at jeg snart var ferdig!

De sa ikke noe da de startet, men jeg merket jo på bevegelsene at noe var på gang.Jeg er så glad for at jeg var våken, fikk ikke ha han på brystet med det samme, men fikk lagt han til ansiktet mitt så jeg kjente lukten av han og jeg fikk høre den første gråten hans..

Jeg ble trillet på oppvåkningen,låg der i 4 timer før jeg ble trillet ned på barsel, imellomtiden hadde mannen min og lillegutt vært en tur å "besøkt" meg. Under operasjonen låg jeg å pratet med mannen min, hadde vært tomt uten han der...

Hadde nok vært våken en evt annen gang også, er mye reddere for narkose jeg da:)

 

[2prinsesserogbim]

eg ville nok vert våken neste gang, dersom det blir keisersnitt neste gang også.

[beatek-t]

Hei:)

Jeg hadde min mest fantastiske opplevelse ever med mitt KS:) Det var planlagt pga at min lille keiserinne lå med rompa nede og ikke ville snu seg da vi prøvde med 3 snuingsforsøk. Jeg var våken under hele KS og kjente at hun kom ut:) Det var så deilig! Hørte at hun skrek til bak forhenget, og hun ble bare sekundet etter løftet bort til ansiktet mitt - og hun gulpet fostervann på meg! Herlig! Jeg hadde min kjære ved hodet mitt, som satt og holdt meg i hånda, under hele KS, og vi fikk også veldig veldig god informasjon av sykesøsterene der, både på forhånd og under KS, så vi visste Alt som skjedde under hele operasjonen:) Det var så utrolig fantastisk å være våken, så jeg vil virkelig anbefale det:)

 

Klæm:)

[jente06OGgutt09]

hei...

 

Jeg hadde keisersnitt på riksen 6.12 og jeg har bare positivt å si om det... jeg var våken hele tiden.. men kjente jo ingenting... man blir helt lam i beina og magen... alt gikk veldig fort og greit, og legene var flinke til å fortelle hva de gjorde osv... jeg fikk oxo voldsomme skjelvinger etter at de tok ut lille Amalie... men de sa det var normalt pga bedøvelsen... blei litt bekymra da vettu..hehe.. jeg var 1,5 time på overvåkinga etterpå før jeg ble trilla opp pp barsel..

 

ikke gru deg til keisersnitt og jeg anbefaler deg å være våken, da får du se babyen med engang oxo:)

[Knætta & Gutteknøtt+Jenteknøtt]

Jag ville også anbefalt deg å være våken, slik som alle over her sier.

Jeg hadde også en positiv opplevelse med mitt KS (delvis planlagt)

Fikk spinalbedøvelse, kjente ikke smerte, hadde mannen ved siden av som prata og jm som forklarte hva som skjedde underveis. Fikk musikk i bakgrunnen også! (JM overhørte at jeg sa til mannen min at det hadde vært kjekt med litt musikk for å avlede oppmerksomheta litt, og ho løp bort og skrudde på radioen)

Hørte første skriket, fikk se han med engang, fikk han på brystet mens de sydde meg (etter at han var tørka). Og rett før de var ferdige å sy, fikk pappan være med på veiing og måling mens jeg ble gjort ferdig og trillet opp på oppvåkninga. Fikk så far og sønn opp på oppvåkninga helt til vi alle fikk komme på barselavd..

 

POsitiv opplevelse! =0)

[Tvilling-77 med gullguttene]

Jeg var igjennom et akutt KS for åtte uker siden, og var våken pga at jeg allerede hadde fått epidural. Fødselen hadde vart 14 timer med intense og kraftige rier, men gutten var stor og bekkenet for lite. Jeg var trøtt og sliten og ganske likegyldig tilen del ting da det ble bestemt KS, men da jeg fikk høre at det ble KS begynte jeg å gråte. Var bekymret for barnet, trodde fødselen snart var over likevel, var redd for å være våken (hadde ikke noe valg) og fikk ikke ha samboer med meg.

 

Men det gikk så greit, selv om jeg til vanlig er DEN pysa. Det var masse flinke folk som tok seg av meg, noen pratet med meg hele tiden, og når jeg tenker tilbake så gikk det veldig fort egentlig.

 

Jeg må sannsynligvis ha KS de neste gangene også pga trangt bekken, men i så fall SKAL jeg være våken. Er jo stort å se barnet sitt for første gang, og det vil jeg skal skje så fort som mulig.

[Anonym bruker]

hmm...trodde ikke man kunne velge full narkose hvis det er planlagt ks....fikk intrykk av at full narkose også kan påvirke barnet, og at de derfor ikke legger gjør dette med mindre det er akutt. men dette er ikke noe jeg vet 100 % !! jeg var våken under akutt, og det var helt ok, var glad for at det snart var over etter 46 timer med fødsel!!!!

[en fin gutt og et lite + på cb]

jeg hadde hastesnitt. de satte spinal først. men den virket ikke så fort som den skulle, så ble narkose.

skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg hadde vært våken. jeg var så vanvittig på bærtur etterpå at jeg ikke husker at jeg har møtt min egen sønn for første gang. nå var jeg ekstremt sliten etter 3 døgn med masrier og 1 time med pressrier som endte i hastesnitt...

 

hvis det blir ks neste gang håper jeg virkelig at det blir med spinal. ..

[Puttipluttipott*har født*]

Sist hadde jeg også katastrofesnitt med full narkose. Denne gangen ble det også omsider keisersnitt, men da var jeg våken. Min personlige mening er at det var fantastisk å være våken og få med seg alt. Ikke minst i forhold til at jeg var helt fjern etter narkosen. Trodde det skulle bli ubehagelig i forhold til å ikke ha følelse i beina og at jeg merket at de jobbet i magen min. Men det var faktisk ikke i mine tanker en gang, helt topp. Det er selvsagt opp til hver enkelt. Men det er nå mitt råd;-) Lykke til når den tid kommer!!

[Gjest]

Of så synd du har så negative opplevelser etter KS. Jeg endte med hastesnitt når jeg fødte nå 13 desember 06. Fikk knappe to timer på å omstille meg og bli klar i hue for KS. Men jeg syns alt var flott. Jeg ble godt informert på forrhånd, og samboer fikk være med meg hele tiden. Jeg fikk spinalbedøvelse, noe som ikke var ille i det hele tatt, og samboer satt oppe ved hodet mitt og prata med meg hele tiden. Vi fikk ikke babyen til oss, fordi hun kom i uke 32+3, og måtte dermed rett opp til nyfødt, men vi fikk se henne raskt før hun ble tatt opp på avdelingen. Jeg kjente ingenting, men man merker jo at de "drar og sliter" litt i deg, men man kjenner det jo ikke på noen måte. Vanskelig å forklare, men det er ikke ubehaglig eller noe, men det er min opplevelse da :-)

 

Jeg hade nok mye motivasjon i at jeg ville opp til jenta mi etter KS'en. Så jeg var oppe fra overvåkingen allerde en time etterpå, og oppe å gikk på bena et par timer etterpå. Måte bruke rullestol en del, men klarte å gå litt allerde noen timer etterpå. Siden gikk det bare kjempebra. Såret grodde flott, det gjorde vondt i starten, men slutta med smertestillende allerde 3 dager etter. Nå, 19 dager etterpå merker jeg ingenting.

 

Jeg har hatt en kjempeflott opplevelse ved KS, og håper du kan få en finere erfaring enn den du sitter med nå :-) Lykke til om det skulle skje igjen for deg :-)