Gå til innhold

burde man gi opp, når prøvingen gjør deg så lei deg at det påvirker hele din hverdag?


Anbefalte innlegg

vurderer å slutte å prøve... gjør så vondt å føle meg så misslykka. oppslukt av skyldfølelse fordi jeg mistet 3 ganger, og er sliten og deprimert.

 

Men alt jeg vilo ha, er en liten spire som klorer seg fast. ingenting jeg ønsker meg mer i hele verden!! :-(

 

hva mener dere?

Fortsetter under...

Hei kjære deg!

Hvis du har mistet tre ganger burde du gå til lege å få utredning.. kanskje kan du få hjelp med problemet.

 

Om du skal ta en pause i prøvinga tror jeg det er bare du og din kjære som kan ta stilling til. Jeg har tenkt tanken mange ganger selv, men tror ikke jeg vil klare å slappe av før vi har fått det til.

 

Det er tøft å slite med å bli gravid, og det er på en måte en smerte som er helt umulig å sette seg inn i før du befinner deg i situasjonen selv. Derfor tror jeg det blir ekstra tungt når vi er i situasjonen.

 

Vet ikke om dette var til så mye hjelp, men det finnes i alle fall mennesker her inne som kan være til støtte i tunge tider.

 

Jeg oppfordrer deg til å ta kontakt med lege for utredning, også ønsker jeg deg masse lykke til uansett hvilken avgjørelse du tar fremover :)

Hei på deg!

Jeg synes egentlig at det lydia har skrevet er veldig bra. Og at du bør følge hennes råd om å få startet en utredning.

I tillegg vil jeg råde deg til å prøve å snakke med noen om dette utenom din kjære. Om det er familie eller venner evt en profesjonell. Samme hvem det er så lenge det er en du føler du kan stole på om som du kan si hva du vil til.

Det er fryktelig vondt å være ufrivillig barnløs og det kan være fryktelig ensomt. Men jeg føler at det har blitt veldig anderledes etter at vi ble åpne om våre problemer. Stort sett har det bare vært mye støtte og forståelse å få. Om det jeg kanskje ikke har turt å snakke med andre om har jeg slengt inn her og fått virkelig god støtte og forståelse.

Du er ikke alene.

Ønsker deg bedre dager framover!

Klem

Hei!

Jeg sliter med det samme. Og vi skal slutte etter denne pp.(for en periode) Begynner å gå på psyka. Orker ikke alle nedturene og følelsene. Fikk bare så vondt inni meg av ordene dine; "Det er tøft å slite med å bli gravid, og det er på en måte en smerte som er helt umulig å sette seg inn i før du befinner deg i situasjonen selv. Derfor tror jeg det blir ekstra tungt når vi er i situasjonen." Det er akkurat slik jeg føler. Og jeg føler meg litt alene. Sambo er veldig optimistisk og ser ikke på dette som noe problem. Mener at vi har klart det før (endt i SA), så klarer vi det igjen.

Jeg tar til meg disse ordene (selvom de var ment til en annen, håper på tilgivelse) og legger de på hjerte. Det var det jeg trengte nå.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...