Oktober: Største overgang....

[1dag igjen, og da kom hun ;)]

Hei, hvilken overgang synes dere har vært vanskeligst/hardest med å få en baby?? Og hva har vært best/lettest?? Bare nyskjerrig

 

-jeg har gått fra ett til to barn nå og synes nattevåkingen igjen er tøff, liker å sove på egne primisser Er og en del alene med mine to små, er IKKE vant å måtte dele meg i to, dårlig samvittighet overfor storesøster og litt fortvilet når en skriker og den andre og vil ha oppmerksomhet SAMTIDIG....

 

-Det beste er å tenke på at jeg ALDRI mer skal være gravid he-he (om så fall blir det maaaaaaaaaaaaaaaaaaange år til) Jeg har verdens to skjønneste barn (selvfølgelig) og jeg klarer faktisk å nyte tiden litt og, ikke bare stresse. De er så små for bare en kort tid, elsker å holde lille bebisen og få kose på MINE prinsipper, he-he!!!

[Tvilling-77 med gullguttene]

Nattevåkingen er den hardeste overgangen synes jeg. Sovner med babyen i sengen under/ etter amming, og klarer ikke huske når jeg har ammet i løpet av natten. Er Pappa'n som våkner først når han gutten vår våkner faktisk. Men synes det er veldig vanskelig å få tiden til å "strekke til". Tiden flyr jo bare avsted.

 

Det beste er når vi får tid til å kose oss alle tre. Har fått en nydelig gutt som vi koser oss masse med.

[vinterkyss *gutt+jente+gutt*]

Jeg er så heldig at jeg slipper nattevåkingen jeg da.. Snuppa har sovet rundt siden hun var ei uke gammel =) Og jeg nyyyter så lenge det varer

Jeg har også gått fra ett, til to barn! Så det som en gang var babyen min, har nå blitt storebror, og plutselig såååå stor! (Rart det der=)

Jeg sliter også veldig med dårlig samvittighet ovenfor eldstemann. Han er jo bare 20mnd, og trenger mamma masse enda! Men prøver å bruke mest mulig tid med han om dagene når snuppa sover!