mamma ble skikkelig såra...og sint..

[Gjest]

hun spurte i går om hvordan vi gjør det når fødselen starter ang å si fra til henne o.l.

jeg sa vi tenker på det - iom at vi ikke vet helt sikkert om vi vil si fra med en gang det er i gang, eller ikke...hun har et sårt punkt på å føle seg utenfor..og dette satt virkelig i gang den følelsen..

 

jeg prøvde forklare at jm på kurset hadde sagt at det var smart å beskytte seg selv og andre noen ganger ved å vente med å si fra litt iom at man kan risikere å ikke høre noe om hva som skjer på over et døgn o.l. og at man er sliten når det er over. sa oxo at jm hadde foreslått å ikke få besøk av folk før det hadde gått noen uker, uten at vi hadde tenkt til det med slekt hvertfall. da sa mama konsekvent : da kan du regne bort meg!!!!!

 

hun forklarte i dag at selvsagt mente hun det ikke egentlig, men det er likevel nok det verste hun har sagt til meg...å true med noe sånt fordi vi vil ta hensyn til oss selv først og fremst..det er jo vår lille familie på tre som er i hovedfokus..og vi vil gjerne passe på at vi har det bra (mamma bryr seg utrolig mye, litt for mye noen ganger slik at det blir veldig slitsomt ofte..hun mener det bare godt, da..)

[julestjerne]

Jeg synes alt det du sa til moren din var kjempeflott! Ville sagt det samme til min egen mor dersom hun spurte. Jeg tror moren din skjønner at du har rett i det du sier. Hun ønsker sikkert bare å være så involvert som mulig og klarte ikke å skjule skuffelsen sin. Det er ikke så lett alltid, det heller. Når hun får tenkt seg om, er hun nok glad for at du var ærlig med henne, og at du setter dine egne behov forran andres. Fortsett med det!!

[Snupidupi]

Hm... e ikke greit nei...

 

Sist så gikk jo vannet ved midnatt så vi for jo avgårde... så bei jo ikke tel at vi sa i fra førr ho va kommen, ho kom kvart over åtte på morran... men sku jo ikke fått tak i nån... svigersan dreiv på å fløtta og telefonen hos føreldran mine va det feil med... så oldemora fikk vet det først... va desperat etter å førtell det da ;D

Denne gangen bi det jo litt anderledes sia nån må pass frøkna... sannsynlivis bi det svigersan... sia di bor på andre sia av veien...

 

Æ va i go form sist og vil gjerne ha besøk med en gang... både på sjukhuset og hjemme ;D Men det e jo stor førskjell da... æ syns stort sett det e bedre å få besøk vesst æ har ondt, førr da gløm æ det ei lita stund ;D Dog a folk man kjenn godt og som orna sæ sjøl ;D

 

Sjønna godt at du bei såra over ka mora di sa... men ho bei vel såra ho også... så vel førr sæ at sånn og sånn sku teng skje også bi det ikke sånn ;D Men når ho har fått tenkt sæ om så ska du se det går sæ tel ;D

 

KLem

[Gjest]

hyggelig at dere "støtter" det jeg sa...at ikke synes jeg er helt urimelig...

nå snakket vi jo litt på telefonen i dag, da jeg fikk sagt at jeg ble såra, så håper jeg at hun tenker litt mer på det..er jo ikke gøy å såre moren sin heller..

hun sa også på telefonen i dag at tenk om jeg og henne ble uvenner og hun ble dyttet ut av livet til barnebarnet sitt (slik som hun har blitt av nevøen hennes sitt liv - broren hennes er ikke helt god) og hun ikke kunne gjøre noe med det fordi det er vi som bestemmer over vårt barn...det gjorde meg ikke akkurat mindre lei meg da...ehe..å høre henne snakke slikt - selv om det var "fiktivt".......

[Snupidupi]

Huff... nei det hørtes jo skikkeli trist ut om dåkker sku bi uvenna... men ho e kanskje litt ekstra sår førr at ho ikke får ha kontakt med nevøen sin... Du får nu bærre førklar ho at du vil at ho skal vær i ongen din sitt liv... men at det kan hend dåkker treng litt tid aleina først... at det kommer ann på formen din etc.

 

[*Lucia*]

Jøss, hva slags jm sier at man skal vente et par uker med besøk?? Det får man nesten ta som man føler. Skjønner at moren din ble skuffet, men det er jo viktig at det er dere som bestemmer hvordan ting skal skje. Det er jo dere som blir foreldre! :-)

 

Her har det vært litt vanskelig for svigerforeldre å forstå at vi ikke skal planlegge julen i år. Det får bli som det blir sier jeg! Hvis jeg går skikkelig på overtid er jeg på Ahus da.

 

Lykke til! Husk at dere bestemmer. Men skjønner godt at mamma`n din ble litt skuffet også. Dere får prøve å prate ut begge to! :-) Kan jo være mulig å finne en mellomløsning.

[Gjest]

ja..nå har vi snakket igjen..forklarte litt mer detaljert at vi kanskje har for mye annet å tenke på på veien til sykehuset, og at vi kanskje trenger tid til å summe oss etter hun er kommet til verden (om mamma får det som hun vil trapper hun opp 10min etter hun har kommet ut for å se henne..! hehe) Hun skjønte det litt mer...fortalte igjen at vi må prioritere oss selv først og ønsker derfor ikke "love" noe på forhånd som vi kanskje ikke kan holde..men at hun selvsagt skal få komme før venner og sånn kommer..

 

om jeg føder på dagen ønsker hun sikkert komme på kvelden samme dag...det vet ikke vi om vi ønsker...men hun har hvertfall godtatt litt mer nå, da..av det jeg sa..får gi henne en dag til ..gruer meg om hun skal bli skikkelig skuffa over å ikke se ungen "tidsnok" og ta med den skuffelsen på besøk på sykehuset...(hun mener nyfødte har en magi over seg, og hun vil gjerne se den..og den er liksom borte etter et døgn eller to...hehe...ja..)

[*Lucia*]

hehe, hun mener det nok bare godt, men det kan jo bli litt mye av det gode! :-)

[Gjest]

Skjønner deg veldig godt jeg.

Mamma mase fælt om at de skal komme nedover hit med en gang nurket er født. Men jeg har gitt beskjed (gjorde det med junior også) om at vi vil bli litt kjent med nurket før det kommer noen å skal bo her en hel uke liksom. Mamma, pappa og søsteren min på engang døgnet rundt, blir litt mye de første ukene mener nå jeg.

 

Passer mye bedre at de venter noen uker og så kommer en i gangen. Vi har ikke SÅ stort hus. ikke engnag gjesterom, så junior må inn på vårt rom når det kommer besøk.

 

Hun forstod det jo på en måte da mente hun......

[løv@]

Tror ikke de mødrene husker helt hvordan det var da de fødte.. Mamma klarte å si til min samboer at han måtte ringe så snart fødselen var i gang. Da ville hun sette seg på første fly, for å være og bo hos oss en ukes tid. Heldigvis kan samboer si i fra på en tydelig men fin måte, så det blir ikke noe av. I såfall må hun ta inn på hotell. Dette er vår tid! Vi i fokus, ikke mødrene våre.

[Gjest]

godt å høre at det ikke bare er min mor...hehe...jaja..så ikke for meg at det skulle bli så stor situasjon ut av det...men jeg blir vel lik min mor når min datter venter sin første kanskje....hmm..kanskje jeg burde print eut og gjemme denne tråden et sted til framtiden

[Bratsj]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet fordi du selv bestemmer dette, tette !

Du har helt rett, det er først og fremst deres lille nye familie som skal bli kjent - det er viktig dere får ro og fred første par døgnene.

Det er mye som skal på plass, amming er ikke noe som sklir av seg selv som regel, du kommer til å være kjempesliten og megahormonell og ha smerter, og det er superviktig at baby aller først blir kjent med mamma og pappa og får snuse på dere og bli kjent med luktene og lydene og ansiktene deres - før hun utsettes for slekt og venner og skal gå fra arm til arm og beundres.

Moren din får bare bli så snurt hun bare vil, dette bestemmer DU !

Du får bare forklare henne at dette er slik dere har blitt anbefalt det og slik dere ønsker det - og at det gjelder alle sammen, ikke bare henne.

Hun har også helt rett i sitt resonement om at tenk om hun ikke skulle få lov å se vesla i det hele tatt - min mor og jeg er ikke på talefot og hun kommer ikke til hverken å få sms når småen er født eller være velkommen på barselvisitt.

Det er trist, men det er hennes egen feil dessverre.

Jeg skal føde på en torsdag morgen, og har allerede bestemt meg for at jeg tidligst vil ha besøk på sykehuset på lørdag (skal ligge 5 dager)

Det er viktig med ro rundt seg den første tiden.

Om familien blir sur, driter jeg faktisk i - de to døgnene kommer aldri tilbake.

 

 

 

[Gjest]

Ja, det er sant..

Søsteren min var på besøk nå, jeg forklarte greia, hun skjønte det forsåvidt og vet jo hvor intens vår mor kan være, men sa - men det er vanlig å få besøk samme dagen, er det ikke?

Men det uvesentlig hva som er vanlig eller ikke, det som er vesentlig er hvilke ønsker vi har... Mamma må nok gi slipp på planen om å se "magien som er der de første par timene etter fødsel"..den magien fikk hun sett i oss, nå er det vår stund snart til å se magien i vår lille jente..

Hun skjønner ikke helt situasjonen litt iom at hun hadde det veldig annerledes selv, det var ikke så mange som gledet seg da jeg og søsteren min ble født eller som kom på sykehusbesøk..så det er vel veldig viktig for henne (og meg) at jenta her er seg ønsket... Så derfor er det jo litt trist å si nei til henne...men vi får se hva hun tenker om en stund..

[Bratsj]

Tror ikke det er vanlig å få besøk samme dagen som man har født nei !!

Da jeg fikk førstemann var det ingen i familien som forventet å få komme samme dagen iallefall - det var først dag 2 de stod og skrapte på døra.

 

Stå på ditt, så kan du heller se hva slags form du er i når alt er overstått (og ikke minst når på døgnet det er ) så kan du jo alltids ombestemme deg hvis du blir selskapssyk.

Men ikke avtal noe på forhånd som du føler deg forpliktet til å holde.

Arghhh...blir så sinna på sånne mødre som er så utrolig flinke til å skape dårlig samvittighet hos døtrene sine, slik skal aldri vi bli, skal vi vel ?

 

[Gjest]

hehe..nei det skal vi ikke...! Det verste er at hun ikke skjønner det i det hele tatt selv ... men det er jo også egentlig veldig bra, ellers hadde hun jo ikke vært et så bra menneske som hun egentlig er, om hun hadde gjort det i vitende vilje (påført dårlig samvittighet)

[Hermelina]

Vi har heller ikke tenkt å si noe til foreldrene våre før fødselen er over, og ingen får komme på besøk før vi selv føler vi er klar for det.

Kan bare se for meg at særlig svigers bare setter seg i bilen og kjører nedover når de får beskjed!! Men de må nok pent vente til hvertfall dagen etter!Synes ikke du har vært urimelig med moren din, vi må bare ta vare på vår tid. De første timene og dagene med babyen må vi få styre selv, vi skal jo finne litt ut av hverandre på flere måter!

[Maya06 & Leah 07.08.09]

Skjønner deg veldig godt jeg jenta! Tro meg, vi kommer til å ha problemer selv!

 

Veit mamma sa til meg her om dagen at hun håpet jeg fødte tidlig på dagen så de kunne komme seinere på kvelden, og jeg veit HVERTFALL at svigermor kommer til å komme med en gang! Kommer sikkert til å sitte utenfor t.o.m!

 

Tror nok vi kommer til å si ifra når fødselen er i gang, veit at R kommer til å være superstressa og vil nok ha noen å snakke med! Veit at mamma og pappa også ønsker å få beskjed når vi drar til sykehuset, de vil gjerne "tenke på oss" mens det hele er i gang..

 

MEN hva som skjer etter fødsel er jeg ikke sikker på enda.. har ikke tenkt så mye på det med besøk eller ikke... tror jeg skal ta det som det kommer, men jeg skal ikke avtale noen tid eller dag det passer å komme for så mye usikkert er det jo ved en fødsel..

 

Føler jeg meg helt fin den første kvelden, kan det hende jeg synes det hadde vært hyggelig med besøk, men er jeg sliten er det meg selv, R og lille Maya som definitivt er 1.prioritet!

 

Regner vel helst med at jeg vil ha besøk 2 eller 3 dagen (litt utifra hvor lenge vi blir der)

 

Men nok om meg!

Synd mamasen din ikke helt skjønner, men fra hva jeg forso av henne da jeg møtte henne var at hun var veldig spent og veldig engasjert! Godt at dere har noen som er såå ivrige og glade på deres vegne!! Tenk om hun ikke hadde brydd seg i det hele tatt?

 

Men hold på deres! Og ta det som det kommer! Kanskje du føler deg helt fin samme kveld og er helt ivrig på å vise lille jenta frem?

Uansett hva noen måtte si og mene, så er det jo du og J sitt valg da.. og stå på det! Om moren din eller noen andre ser henne 1 dag, 2 dag eller 3 dag av sitt liv tviler jeg på at gjør store forskjellen.. Dere kan jo ta masse bilder også, og "fange magien" med kameraet

 

Kommer til å ordne seg til slutt vettu! Som Angela sier "det ordner seg for snille jenter" tihi

 

klemklem snuppa!

 

Oi.. dette ble langt! *sorry*

[Gjest]

hehe bare kos med en liten miniroman vettu

mamasen var et godt beskrivende navn på min mor hehe

jaja ... det er godt at det ikke bare er jeg som har familie som ikke helt forstår..(selv om det er synd oxo da hehe) og ikke minst at vi ikke er helt sære som tenker som vi gjør! Det mamma ikke tenker på er at hun faktisk ødelegger litt av fødselsgleden min også...hun snakker jo om hvordan dette ødelegger gleden hennes..men hun får bare forstå det til slutt..bare no dritt..synes dette har gjort nok "ekkelhet" nå..håper det slutter her og ikke blir mer kvalm...