Ingen forståelse

[Gjest]

Jeg har bare ti uker igjen til termin, gleder meg masse.

 

Jeg har hatt et vanskelig svangerskap så langt, med mye plager. Og iblant trenger jeg VIRKELIG å få snakket ut om det, men det virker som om at hvis man er så heldig å ha blitt gravid, skal man pent holde kjeft om at det ikke er noen dans på roser.

 

Har vært inne på andre forum på nett og skrevet at jeg syns det er slitsomt og vondt å være gravid, og får kun EN tilbakemelding; man skal ikke klage!

 

Selvfølgelig elsker jeg den lille som snart kommer.

Selvfølgelig føler jeg med de menneskene som prøver og prøver uten å bli gravide.

Selvfølgelig ønsker jeg meg ungen min.

 

Men betyr det at jeg har gitt fra meg all rett til å være ærlig?

 

Jeg er ikke noe "flink" til å være gravid. Bekkenløsning, gallestein, tunge bryst, kvalme, hodepine... Det er ingen lett oppgave for kroppen min.

 

Jeg har nedsatt lungekapasitet og endel andre skavanker pga cellegiftkurer (snart 5 år siden). Men ingen ser ut til å forstå at det bekymrer meg veldig, at jeg er engstelig for at kroppen min ikke skal være et trygt nok sted for knøttet. Jeg er kjemperedd for at han skal bli født for tidlig - selvom legen forsikrer meg om at alt ser bra ut, og at han uansett ville klare seg fint om han kom nå.

 

Men folk vil ikke høre sånt. De vil høre at jeg spretter rundt og er superlykkelig og ikke har en bekymring i verden.

 

Nå får jeg sikkert sinte svar fra enda flere som mener at gravide ikke har rett til å klage...sukk.

 

 

[lissin]

Kanskje du har vært uheldig med det svaret.

 

Selvsagt er det lov å være engstelig, og synes at å være gravid ikke er enkelt. det høres nå ut somdu har fått mer enn din del av plager i svangerskapet. Det høres ikke så enkelt ut. Jeg føler med deg.

 

Å være engstelig for at du ikke er en god nok plass for baby å være høres litt belastende ut. Håper du har en god jordmor som du kan få pratet ut om dette.

 

Du skriver at du trenger å snakke om det man at du ofte får reaksjoner som at folk forventer at du er lykkelig hele tiden, men du må da kunne finne en jordmor som viser forståelse??

 

Ønsker deg lykke til!!!!!!!!!

[Gjest]

Å, endelig et koselig svar! Takk )

 

Joda, jordmor er en engel og skal få blomst, henne har vi vært kjempeheldige med. Men folk ellers er ikke så forsiktige med hva de sier...

 

 

 

 

[lissin]

Nei, folk er ikke så forsiktige med hva de sier bestandig. Uff, sånn er det dessverre å gå gravid. man får historier og tilbakemeldinger som ofte ikke er så veldig gjennomtenkte, det, sammen med at vi er mer sårbare som gravide gjør at vi ikke alltid føler oss ivaretatt...

 

håper plagene går litt over etterhvert, flott at du har en god jordmor!!!

[småtrollet]

huff,kjenner meg igjen....

joda,vi har lov til og klage!!være bekymret,og redde.

jeg har også hatt et "pyton"svangerskap,med flere dårlige dager enn gode.

klart,jeg vil også ha babyen,mer enn alt i verden,men hva slags svangerskap man får vet man jo ikke.

klag i vei du,og vær bekymret.ikke lat som noe annet.

lykke til med den lille:)

kjempeklem fra meg.

[Har en av hver-full stopp nå=)]

Jeg synes ikke heller det er noe kjempe å være gravid..

Det er noe hele tiden selv om det ikke alltid trenger å være super vondt!

Å ja synes vi skal være takknemelig for at vi er gravide å det er jeg,du og de aller aller fleste men det betyr ikke at det er en en enkel sak å være gravid for det er det ikke for alle!!!

 

Så bare klag du...kan klage med deg - for klage - DET er noe jeg kan i disse dager =)

 

 

[Nicki_81]

Ikke alle tenker gjennom hva de skal si før det kommer ut.

Jeg føler med deg. Har også vært bekymret på grunn av cellegift, blødninger og andre ting.

Vi har lov å klage. Ingen svangerskap er lik.

Fint å se du har fått en jordmor du kan snakke med (ikke alle som er like heldige med det).

Trøsteklem

[guttemamman:)]

Hei...

 

Jeg har også litt den følesen at man ikke skal klage, når man endelig har blitt gravid, jeg kjenner veldig på det at vi skal jo ha nr3, og jeg er mye alene da min mann jobber i utlandet, ca 1 mnd på, og 1 mnd hjemme, og om jeg da klager for mye, så tenker jeg at, dette har vi jo ønsket oss selv, jeg må jo ikke klage, hehe, litt dumt men..

 

Jeg syntes også at det har de siste årene blitt lagt mye vekt på at men IKKE er syk når man er gravid, og det er jo riktig det, men man må få lov å klage litt, det er en tung jobb for kroppen vår, og det er viktig å ta hensyn til kroppens signaler, man skal jo tross alt ta seg av en liten baby etterpå, hva godt kan man gi babyen om man har slitt seg helt ut i svangerskapet???

 

Så klag i vei, det er lov!!! Noen dager når jeg kjenner det tungt og slitsomt, så titter jeg inn på bli gravid sidene, gir litt oppmuntring til de som sliter, og får da en liten oppvekker for meg selv...

 

Klem til dere alle, og husk lytt til kroppen og ta det med ro, å si ifra at det er slitsomt!! hehe...

[Ylva og Mathilde]

Tror det er sant som de andre sier her, at du har vært uheldig med responsen. Jeg synes hala svangerskapet har vært pyton fra ende til annen, og ikke bombesikker på om jeg gleder meg til å bli mor heller. Tenker bare på hvor uutholdelig slitsomt det kommer til å bli, og hvor mye jeg hater mannen min som overtalte meg til dette uten å ha peiling på hva det dreier seg om.

Utrolig irriterende at folk forventer at man skal 'stråle lykkelig' når man er gravid, men vi blir vel kanskje sånn om en 10 års tid vi også, når vi har glemt all jævelskapen med å gå gravid..

[Anonym bruker]

Mitt råd til deg er: snakk ut om dette med de som du vet viser empati og forståelse, og som lar deg være som du er og ikke vil forsøke å få deg i godt humør hele tiden. Til alle andre hadde jeg valgt å spille den rollen de forventer, det er ikke noe poeng å forsøke å overbevise de om at du har det vanskelig. De vil ikke høre det, vil ikke være en del av det (og det kan det være mange gode grunner til).

 

Dette er iallefall min erfaring, etter blant annet å ha mistet barn i premature fødsler. Dette gjorde meg naturlig nok bekymret i påfølgende svangerskap, akkurat på samme måte som du nå er bekymret for din lille. Hold deg til de som du vet viser empati og la de andre sveve i troen om at du er tapper og utholdende - et overmenneske som aldri klager....! :-)))

[Gjest]

 

Å så godt med POSITIV tilbakemelding!!! Dere aner ikke!

 

Tusen tusen takk, alle sammen. *sniff* Hormonell nå ;o)

[Gjest]

Jeg er også helt enig med deg.

Det er tungt, og vanskelig og slitsomt å være gravid!

 

Blir så innmari provosert når mennesker som aldri har vært gravide sitter og uttaler seg om slike ting. Ei venninne sier ofte: du har valgt d selv, og d er ingen sykdom å være gravid..

 

Lalalala... Nesten så jeg ønsker henne et skikkelig pyton svangerskap, når hun en vakker dag blir gravid.

 

Vi ønsker det jo ikke noe mindre selv om d er slitsomt, men d er nå engang slik d er. Skulle bare mangle, at man ikke skulle kjenne på kroppen at et helt nytt menneske blir laget.

 

Løft hodet du, og hev deg over slike teite kommentarer.

Og nyt de gode stundene, de tunge glemmer du snart

*klem*

[Anonym bruker]

Heisann! Akkurat sånn har æ åsså d!! Vi mista en baby feb 06, nå er vi 30 uke på vei..å det har ikke vært problemfritt..Ble sykemeldt i uke 8,pga stoffskifte. Ble veldig syk og besvimte for ingenting..Føler jeg bare klager men dette var planlagt,å det er INGENTING jeg angrer på.Gleder oss kjempemasse til denne etterlengtede babyen kommer i januar! Nå har jeg fått anemog svangerskapsforgiftning i tillegg... Skulle ønske man kunne få mere støtte fra familie..

[selfangerkjerringa]

Hvor i all verden er det du har postet innlegg da stakkar jente?!? Klart ikke alle gravide spretter rundt og er superlykkelige hele tida! De fleste av oss har vel perioder der vi skulle ønske det var gubben og ikke vi som gikk gravide, hehe

 

Du beskriver veldig godt hvordan jeg føler egentlig... Jeg er dritlei bekkenløsning, hovne hender og føtter, å våkne fem ganger hver natt pga tissetrengt, å bli sparket øm innvendig, jeg var kvalm hele døgnet de tre første mnd og spydde omtrent hver dag, jeg er tørr, utslitt, fremdeles kvalm osv... men jeg elsker selvsagt det ufødte barnet mitt

[Anonym bruker]

Du er ikke alene Lazulia! Selv har jeg 2 mnd. igjen til terminen og er ganske lei nå... gått opp 20 kg i vekt og vanskelig å få på seg sokker og sko, vanskelig å bøye seg ned... Har gått sykemeldt siden uke 8 av svangerskapet og er sykemeldt resten også. Og heldigvis for det... ellers hadde ikke dette gått... 3 måneder med kvalme var egentelig det verste. Det er mange som sier at graviditet ikke er en sykdom, og det er klart det ikke er det, men av og til føles det virkelig slik... Men gleder meg masse til babyen kommer og til at vi kan kose oss skikkelig og jeg kan bli "normal" igjen... Lykke til :-) Det ordner seg til slutt :-)

[Tullemor til 2]

Kroppen din klarer denne oppgaven helt fint! Det er lov å klage litt når man er gravid, synes jeg. Jeg har klaget masse, for jeg hater å være gravid! Men barn vil jeg jo gjerne ha, så da er graviditeten et nødvendig onde for å nå målet.. Ønsker deg lykke til. Ville bare si at du ikke er alene om å klage.