Svangerskapspenger...er det legen eller jeg som må kreve det?

[Gjest]

Jeg jobber som sykepeleier på en Psykiatrisk Akuttpost. Det er et veldig stress og ofte utageringssituasjoner der. Så det er ikke et bra sted å jobbe mens man er gravid. Jeg har i tillegg en ankelskade som gjør meg avhengig av betennelsesdempende medisiner daglig for å kunne fungere. Disse medisinene kan jeg ikke ta underveis i svangerskapet og heller ikke da jeg planla å bli gravid. Jeg ble derfor sykmeldt pga smerter og betennelse 1 uke før unnfangelsen. Pga situasjonen på jobb måtte jeg fortelle arb.giver straks at jeg var gravid og be om tilrettelegging av arbeid. Jeg kan være i arbeid, men da må jeg sitte ved en pult å jobbe. Jeg kan ikke belaste foten overhodet uten å pådra meg intense smerter. Jeg har vanligvis stor arbeidskapasitet og tar på meg endel ekstrajobbing på posten. Nå sitter jeg bare med dårlig samvittighet fordi jeg føler meg som en belastning for avdelingen. Det begynner å bli noen uker siden sjefen fikk vite om mitt behov for tilrettelegging. Jeg har fortsatt ikke hørt noe fra henne. Jeg går nå 100% sykmeldt og må det resten av svangerskapet, så fremst arb.giver ikke finner annet arbeid til meg. Hvis de ikke klarer å finne annet arbeid til meg så har jeg krav på svangerskapspenger. Jeg ønsker jo heller det enn å gå sykmeldt. Er jo ikke positivt å vise til 9 mnd sykmelding hvis jeg søker jobb annet sted senere.

 

Spørsmålet er da: Er det jeg eller legen som må kreve svangerskapspenger av arb.giver for slik å slippe sykmelding? Må legen evnt. skrive en erklæring om mitt krav? Jeg kjenner at jeg gruer meg veldig til å kreve svangerskapspenger. Vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg. Det er så ille at jeg tenker at det kanskje er best å bare gå sykmeldt for da slipper jeg konfrontasjon med arb.giver. Jeg tror ikke hun er så glad i gravide arb.takere. Vi skaffer henne jo bare ekstraarbeid....

 

Inni hodet mitt sier jo fornuften at dette er min rett og at livet i magen min er mye mye viktigere enn hva sjefen måtte mene om mitt særbehov, men samtidig synes jeg det fryktelig vanskelig å sette fornuften ut i livet.

 

Noen som har opplevd noe liknende eller som har noen gode råd?

I så fall takker jeg så mye på forhånd.

 

Fortvila hilsen fra

[Andreadea]

Du skal snakke med legen din om dette, slik at legen kan dokumentere at jobben din er farlig eller for belastende for deg når du er gravid. Så tror jeg du bør snakke med trygdekontoret og spørre hva de krever for å godkjenne denne. Muligens noen ord fra arbeidsgiveren din om at de har gjort hva de kunne for å tilrettelegge. Det er ikke riktig at du skal være sykemeldt hele svangerskapet, når du hadde vært i stand til å utføre andre oppgaver på samme arbeidsplass. Det er ikke alle trygdekontor som har full peiling på dette, og heller ikke alle leger...

Jeg ble sykemeldt pga bekkenløsning, men en vikarlege sa til meg underveis at hun skulle prøve å få meg over på svangerskapspenger. Det var jo en viss mulighet for at jeg skulle være syk av bekkenet etter fødselen også, og da var det greit å ta sykedagene da. Det var litt motstand i trygdesystemet, men fylkestrygdekontoret kunne da bekrefte at jeg hadde krav på svangerskapspenger til slutt.

Lykke til!

[Gjest]

Tusen takk for informativt svar. Så det er rett og slett trygdekontoret som må godkjenne svangerskapspenger. Det er ikke så lett når ikke engang fastlegen vet så mye om dette. Det er jo et poeng og ikke bruke opp sykmeldingsperioden. Vet jo aldr hva som kan skje fremover og da er det veldig dumt å ha brukt opp kvoten. De idiotene som står ansvarlig for de nye reglene har tydeligvis aldri vært langtidssyke.......

 

Takk igjen for at du tok deg bryet med å svare meg.

 

Klem fra