Barnehageassistenten spiser opp barnet mitt! :(

[Anonym bruker]

Hva syns dere om at en barnehageassistent nærmest spiser opp barnet mitt på 1 år? Hun er i nærheten av han ALLTID, uansett når på dagen jeg kommer til bhg så er det hun som sitter/bærer/er med han. Og når jeg henter og leverer, ja da er hun der med en gang. Hun setter seg helt inntil oss, begynner å ta av/på klær selv om gutten min sitter i fanget mitt og jeg holder på med det. Hun har også regelrett tatt han ut av armene mine uten å blitt oppfordret til det. Dessuten koser hun fælt med han, klemmer og kysser, også når jeg er midt i avskjed feks. Jeg kjenner at dette virker svært provoserende på meg, jeg føler meg overkjørt. Og blir sint!! Har tenkt å ta det opp med styreren snarest. Han går i en liten bhg, med få barn og ansatte.

Hva syns dere? Det er liksom en mellomting på oppmerksomhet og mas da. Dessuten er jeg redd han blir kun stimulert av henne, ingen annen voksne.

[Anonym bruker]

Jeg hadde også reagert her. Hun kan tydeligvis ikke lese signalene dine, så du må nok ta det opp videre. Hun er tydeligvis veldig fascinert av sønnen din og har han som favoritt, men det kan bli for mye. Men du bør kanskje tenke over hvordan du fremlegger det for styrer, bra med oppmerksomhet, men at dette ble litt vel voldsomt.

[Maud]

Er du kanske ørlite sjalu fordi hun får være sammen med gutten din hele dagen? Det tror jeg er helt naturlig, men det er ditt problem. Gutten din er veldig heldig som har en der som er ekstra glad i ham. Si i fra til henne hvis hun "tar ham fra deg" når du er til stede. Du bør i hvert fall si fra til henne før du tar det opp med styreren. Antar at heller ikke du ville likt at noen klagde over det til sjefen uten å ta det opp med deg først. Hvis han er 1 år, er det vel ikke så farlig om han blir stimulert "bare" av henne? Og deg og faren går jeg ut i fra?

[Anonym bruker]

Trodde det var vanlig at småtassene hadde en fast kontaktperson i barnehagen? Men mener at hun skal vise hensyn i bringe/hentesituasjoner syns jeg, ikke bra hvis du føler deg overkjørt. Prat med henne du, men prøv å ikke "gå i skyttergraven". Ikke sikkert hun skjønner at du syns det er ubehagelig, så da må du forklare henne hva du misliker, og hva du liker. Er jo egentlig bra at hun er begeistret for sønnen din da.

[Anonym bruker]

Dette virker i overkant.

Sett det samme i barnehagen der sønnen vår går. Noen av assistentene tar helt av på de søteste små, mens andre ikke får noe. Det er sårt når ynglingene å bli erstattet til fordel for nye barn.

 

Hvis det bare er ditt barn som for all kos og oppmerksomhet, skal jeg love deg at det er andre foreldre som reagerer på henne. De vil jo være sure for at deres aldri for kos el oppmerksomhet. Det kan være lurt å alliere seg med noen av de andre foreldrene som kanskje føler det nettopp slik. Da kan hun få beskjed om å gi alle like mye, og vil snart oppdage at det er vanskelig. Etter en slik beskjed kan du spille på dette om hun blir for "plagsom".

 

Du reagerer helt riktig på et dessverre nokså vanlig problem som ikke burde forekomme.

 

Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Tja sjalu, mer irritert må jeg si. For gutten min viser ikke spesiell begeistring for henne. Jeg jobber deltid, og derfor er han ikke i bhg hele uka lang. Og sjelden fulle dager pga turnus. Det er bare måten hun er på som blir så voldsomt og overengasjerende, akkurat som at hun vil bevise noe for meg, pappan opplever det også slik. Men si det til henne før styreren? Hvordan da liksom: "jeg syns du skal gi litt slipp her!" eller noe i den dur. Ved en anledning ba jeg henne faktisk om å gå litt unna, det var når jeg skulle ta av gutten buksa, og hun begynte å dra i det andre benet. Du skjønner, hun går heeeelt innpå min intimsone, for å si det slik. Det er faktisk plagsomt og ubehagelig. Selv om jeg sa fra den gangen, var hun på igjen noen dager senere, da sto hun med tøflene og prøvde å trykke de på han når han satt i fanget mitt. Hun plukket de opp fra gulvet i det jeg satte de der på vent under avkledning. Og hun måtte selvfølgelig gi opp tøfleprosjektet, da det ikke er enkelt å trykke de på en ettåring i "feil retning".

Jeg ser jo at dette blir for dumt, og det er vanskelig å måtte ta henne for meg i forhold til hvordan hun gjør jobben sin. Det er vel mer vanlig at veiledning i jobbutførelse skjer mellom assistent og styrer, ikke mellom foreldre og assistent?!? Jeg tror nok at jeg velger å ta en mer saklig prat med styreren... Hva ville andre ha gjort?

HI

[Anonym bruker]

Hallo,

Klart man må ta det opp med styrer!

Hvorfor skal vi foreldre måtte ta opp vanskelige temaer med de ansatte? På alle arbeidsplasser er det vanlig å ta opp en sak med en overordnet. Hvis kassa dama i butikken ikke levert nok penger igjen hadde du neppe kvidd deg for å gå til butikksjefen. Hvis snekkeren hadde gjort fordårlig arbeid, hadde du nok snakket med byggherren.

 

Kvinner kan ikke være hårsåre. En sjef er til for å gi ris og ros. Og i denne saken burde styreren ha sett problemet!

[Anonym bruker]

Tatt dette opp med styrer. Fungerer ikke det er det vel bare å innse at problemet kommer derfra. Klart at det er en styrer sin oppgave å veilede.

[Anonym bruker]

Hehe, ja ved en anledning så glemte hun de andre barna ute, alene uten tilsyn av voksne, bare for å følge med oss inn under avskjed. Da hang hun over oss i mens jeg byttet klær på han før vi reiste hjem. Ikke sa hun ha-det til to andre barn og moren som vi passerte heller, hun var da så opptatt av sønnen min og hva han hadde gjort den dagen. Jeg stoppet da selv opp, og sa ha-det til disse barna. Da benyttet den moren seg av å påpeke til assistenten at det var andre gang på kort tid at hun har hentet sitt barn med bærsj i bleia. Så, jeg trenger vel ikke si mer...

HI

[Anonym bruker]

OK, helt ærlig syns jeg vel denne biten er verre enn det at hun er begeistret for gutten din. Da tar hun seg jo faktisk ikke av de andre barna i barnehagen, og dette er definitivt noe å ta opp med styrer! Hun virker jo ikke veldig profesjonell ut fra det du forteller her.

[Anonym bruker]

Syns du burde ta det opp, men jeg ville først ha gått til ped.ledern, hadde ikke h*n løst problemet ville jeg gått videre til styrer.

 

I forhold til det med at hun ble med dere inn mens barna var ute, hvis det var andre ansatte ute så er ikke det noe problem, for alle ansatte har ansvar for alle barn. (sånn er det i alle fall hos oss, men vi må si i fra til en annen som er ute at vi går inn litt) Men hun burde jo virkelig ha sagt ha det bra til de dere paserte.

 

[fjellsnipa]

Jeg synes du overreagerer kraftig, aner en smule sjalusi her ja. Jeg ville vært sjeleglad om barnet mitt fikk så mye kjærlighet i barnehagen, det er det jammen ikke mange som får. Han er bare ett år? Nettopp det han skulle hatt fra deg, får han av henne, du er jo ikke tilstede så vær glad de gjør jobben sin.

[Mamelien]

Jeg jobber som assistent i barnehage. Jeg ville ønsket at forelderen tok det opp med meg eller pedagogisk leder som er min veileder. Styrer driver jo mer det administrative og ser ikke ungenes hverdag i like stor grad. Vi har snakket mye i barnehagen om at foreldre og barn trenger hjelp i overgangen bringe/hente situasjon, at vi skal være litt frempå og hjelpe så mamma/pappa får gått.

 

Det er ikke så godt å vite hvor grensene til foreldrene går, noen ønsker at jeg fysisk skal komme og hente barnet ut av mammas fang, andre ønsker å avslutte i gangen alene med barnet og ha meg litt i bakgrunnen.

 

Jeg syns det er helt "fair" at dere som foreldre diskuterer dette med personalgruppa da blir det kanskje ikke så direkte kritikk av denne assistenten. At dere sammen lager noen kjøreregler for bringe/hente situasjon.

 

Lykke til!!!!!

[Maud]

Jeg mener veldig klart at vi damer må være flinkere til å si ifra til den det gjelder! Er det ikke det vi ofte gjør da, klager til andre over at "Hun tar aldri hintet altså..."? Jeg synes du skal si at "Nå blir det vanskelig for meg å kle på ham, hvis du venter litt, skal du få ham når jeg skal gå!" Dessuten er dette et klart tema til foreldresamtale med avdelingsleder. Det kan hende hun trenger mer veiledning, det er ikke det du skal gjøre. Det er avdelingsleders jobb. Det du bør gjøre er å si noe om hvor grensene dine går.

 

Jeg tror hun prøver å være hjelpsom på en litt misforstått måte og da må du fortelle henne at det hun gjør ikke oppleves som hjelpsomt!

[Anonym bruker]

Det var ingen flere voksne på jobb, det var på slutten av dagen. Det var ca 5 barn igjen ute, uten tilsyn. Pluss to på vei hjem, ut fra bhg, med moren sin.

[Anonym bruker]

Alt med måte, som sagt, gutten min får nok kjærlighet og bekreftelse, slik at det mangler ikke på det. Selvfølgelig fint med mye påpass og omsorg, men hun trenger ikke å oppføre seg som en overkjærlig bestemor! Det har gutten min to flotte bestemødre som gjør. Og hvorfor være sjalu, når jeg vet jeg får tilbringet nok av tid med han (deltidsjobb og turnus, som nevnt). Er mer irritert over den overbegeistringa, og at hun tydeligvis glemmer de andre barna i tillegg. Det bekymrer meg mer med tanke på få ansatte.

HI

[Anonym bruker]

Ok, der jeg jobber så er vi altid 4 igjen på slutten også, for vi har 4 avdelinger. (hvis det blir fort tomt på noen avdelinger skal det altid være 2 voksene igjen til siste barnet er hentet)

 

Syns du skal ta dette opp.

 

Nå har ikke jeg noen barn ennå men titter innom her fordi jeg jobber i barnehage, morsomt å se hva foreldre skriver og synes så derfor tiltater jeg meg også å svare i ny og ned. Men hadde jeg hatt barn i barnehage og en assistent hadde oppført seg slik ville jeg tatt det opp.

 

Er nok slitsomt for de som jobber med henne også, vi har et par barn på huset som har knytta seg litt fortett til noen ansatte fordi de har bært formye på dem, så vær gang den ansatte barnet er knyttet til forlater avdelingen (f.eks bleieskrift) så blir det rama skrik.

 

[Anonym bruker]

Jeg vil si:

 

- at barnet ditt er veldig heldig!! :-) Barn trenger omsorg, kjærlighet og nærhet - også når de er i barnehagen.

[Anonym bruker]

Synes overhode ikke du overreagerer. Det er jo vanlig at barnet har en spesielll kontaktperson som følger litt ekstra godt med, men de har jo ikke en ansatt pr barn. Ikke bare er det ille for dere, men det er jo nesten værre for de barna/foreldrene hun ikke føler samme "omsorg" for. Det å etterlate 5 barn alene ute synes jeg nærmer seg oppsigelsesgrunn. Hun virker ikke moden nok til å ha aleneansvaret for barna, synes jeg. Synes absolutt du skal ta det opp med styrer.

[Anonym bruker]

Tror du må lese litt bedre hva saken går i.

Hva med de fem barna som ble glemt og ikke hadde tilsyn da de trengte det? Har ikke de også rett til omsorg, kjærlighet og nærhet?

 

Denne moren har rett til å reagere, og ikke synes at barnet sitt er super heldig med en som spiser barnet opp.

 

Synes hun er modig som tar opp et kjent problem og hun svarer godt for seg.

 

Håper denne debatten får dere som jobber med barna våre om å tenke på om dere klarer å være der for alle.

[Gjest]

Jeg synes du skal ta det opp med ped.leder på avdelingen til sønnen din, ikke styrer.