Gå til innhold

Hva hadde DU gjort om du ble gravid etter en grov voldtekt ?


SuperJessie <3

Anbefalte innlegg

Som adoptivbarn så er det ganske forventet at det biologiske opphavet ikke gir deg en idyllisk bakgrunn. Det er klart du hadde blitt forferdet, men så har du jo ikke blitt forberedt på det verste fra barnsben av heller da.

 

Å tro at biologisk opphav er det viktigste i livet er i beste fall naivt- mine hadde jeg virkelig ikke gitt en krone for, men Gud så glad jeg er for at jeg lever! Har det som plommen i egget, og ville ikke byttet liv med noen, jeg. Ikke alle plasserer mamma og pappa i sentrum for egen identitetsdannelse, og tenk- vi lever helt fine liv for det.

 

Psyken er såpass sterk at den faktisk tåler den lille støyten det er å få en slik bit av info som at "din biologiske far var voldtektsmann". Dersom noe sånt får deg til å kollapse totalt, så er du vel neppe levedyktig i utgangspunktet. Psykisk sunne mennesker vil faktisk klare å leve helt fint med det.

 

Tenk hvor mange sårende, vonde ting alle må igjennom uansett. Kan jo ikke påstå at det ikke er verdt å leve for det? Alle har jo en bagasje å leve med.

Fortsetter under...

Oisann. Litt av en debatt som er blusset opp de få dagene jeg har vært borte...

I en slik situasjon så er jeg så og si 100% sikker på at det hadde blitt abort. Jeg er ikke i mot abort, men jeg hadde nok ikke klart det hvis ikke det gjaldt akkurat en voldtekt!

 

Men når jeg ser de rare innleggene som hun det gjelder har skrevet så begynner jeg jo å lure litt da...

 

Synes forresten ikke at dere skal angripe Jessie... hun er faktisk en utrolig søt og hyggelig jente og hun har SINE meninger som alle andre ;)

Oppfordringen din er vel bortimot så usaklig at det blir fristende å spørre hvor gammel du er.. Og tenk om barnet skulle finne ut at det var et resultat av en voldtekt? Er du klar over hvor forberedt adoptivbarn er på sånne ting før de begynner å grave i bakgrunnen sin? Hvis de overhodet gidder. Det viktigste for barnet vil være livet det får, ikke livet den biologiske moren hadde før det blir født.

 

Hva er viktigst for deg selv f.eks? Livet du bygger selv, eller livet moren din levde før deg? Om du fikk vite noe grusomt om omstendighetene før du ble født- ville du klappet sammen helt da og ment at resten av livet ditt var totalt meningsløst? Eller ville du vært glad for at moren din faktisk ga deg en sjanse på tross av at ting var jævlig?

 

Fornærmet blir du jo hvis folk titter innom og kritiserer unge mødre f.eks. Du skriver iallefall tilbake som om du skulle vært det. Ser du virkelig ikke likheten med hvordan du selv skriver om dette temaet?

"den lille støyten det er å få en bit info som at din bioligiske far var en voldtektsmann"?! Mulig du hadde tatt det med en klype salt men mange hadde slitt enormt etter å ha fått vite noe sånt om sin biologiske far. folk er forskjellige og godt er det! synes rett og slett det var et LITE gjennomtenkt innlegg fra din side!

 

jeg unner denne ungen alt godt i livet, og håper den får et lykkelig liv sammen med mennesker som elsker det. men jeg må si jeg lurer fælt på hva som foregår i denne jentas hode.

 

på den annen side synes jeg egentlig at denne historien er for ekstrem til å være sann og i hvertfall til å legges ut på bim. men skulle det vært sant så er i hvertfall dette min mening om saken.

Oioioi,her ble det jaggu krig fort av et lite spm og en meningsutveksling. vi må da tåle at vi har ulike meninger her inne,ingen av oss er vel dummere eller slemmere av den grunn vel..?

 

jeg sjønner godt at noen vil både det ene og det andre.

på den ene siden er det et lite barn det er snakk om,og som noen over har nevnt,så er det mange som ikke kan få barn og kanskje hadde blitt overlykklige over å få addoptert denne lille,som moren evt ikke hadde klart å beholde.

samtidig så er voldtekt en av de største personlige krenkelsene av et menneske.husk at voldtek ikke bare er sex uten vilje,men nedbryting av deg som person.alle forhold (intime eller ikke) vil for ettertiden være vanskelig,noen har tatt fra deg muligheten til å bestemme over din egen kropp,hvordan du ser på deg selv,tillit til andre.voldtekt er ikke noe man kan sette seg inn i,for det er ikke noe bare der og da og ei stund etterpå,det påvirker deg hele livet.

 

personlig tror jeg ikke jeg hadde klart å bære frem barnet,verken for meg selv eller andre.men ære være dem som har/finner den styrken!!!!

 

respekter hverandre for meningene,de er ulike å det må de være.

Annonse

Ja det er veldig lett for at man i diskusjoner blir for kvass, og i alle fall når det er på nett. Og det er jo dumt. Gøyt å kunne diskutere, men når det blir sure og kvasse toner er det jo ikke så kjekt. Ingen her er jo som du sier hope dumme eller noe som helst annet. Vi er en gjeng med ulike meninger, og det må jo være lov. Håper ikke noen har blitt irriterte på meg pga grunn av min oppfatning hvertfall. Og så det er sagt så er ikke jeg i det hele tatt irriterte på noen pga dies mening heller :).

jeg vil gjerne svare på dette innlegget..

 

jeg er meget mot abort. men.. er et barn blit til ved voldtekt, incest, eller med bruk av prevansjon, er dette gode nok grunner til at abort blir tatt.. i min eøyne..

 

så det som var til saken her.. vet ikke om jeg kan svare på selve HI sitt innlegg, men jeg kan svre hva jeg ville ha gjort..

hadde jeg blitt gravid etter voldtekt, er det noe som sier meg at jeg IKKE ville ha tatt abort..

det er ikke fordi jeg er i mot abort, men fordi jeg har vært igjennom en abort etter voldtekt før. det er no av det verste jeg har vært med på.. en abort altså. så grunnen til at jeg ikke villa ha tatt abort, er at jeg synes det er helt jævelig. etterpå. nå tok jeg senabort i 20 uke, kanskje det er letter å ta tidligere? ikke vet jeg.. men for en del år siden fødte jeg et barn, som var 20 uker gammelt. lille Adele. en fisk og fin jente, men som pga alder og situasjonen min, ikke fikk leve opp.

 

dette sliter jeg i dag med, og fikk faktisk i går, ja etetr 6 1/2 år, vite kjønnet ig ga den lille navnet Adele.. hres dumt ut men dette har fungert som terapi for meg.

 

Jeg vil bare si: alle må ta sitt eget valg. man er ikke bedre elelr dårligere om man velger å beholde et barne tetr voldtekt.. man er ikke bedre ller dårligere dersom man tar abort etter voldtekt. man er ikke bedre eller dårligere dersom man adopterer bort et barn etetr voldtek( dvs gå hele sv).

 

dette var hvertfall min mening, basert på min egen historie..

Mener det er en liten støyt dersom alternativet er å DØ ja... Nå må du jo også kunne sette deg inn i hvordan det er å faktisk ikke bry seg om sine biologiske foreldre. Man har jo ikke det samme forholdet til dem, når man faktisk aldri har møtt dem. Man får derimot et veldig nært forhold til de som har valgt å ta seg av en, som blir den familien man regner som sin eneste! Tror heller det er DU som må inn i tenkeboksen her..

 

Hvis den historien her er før drøy til å være sann for deg, må jeg si at du har vært veldig heldig her i livet. Men, selv om du tydeligvis har hatt det bra, betyr ikke det at alt annet er for ekstremt til å være sant. Problemstillingen er nå uansett ganske reell..

 

Men, er enig med Chanzei at den tråden her er unødvendig.

Lar den dale jeg nå :)

Jeg håper virkelig ikke at jeg hadde tatt abort...

Jeg mener veldig sterkt at jeg ikke hadde gjort det nesten uansett hvordan barnet ble til! Unntaket er kanskje incest...

Lett for meg å sitte å si det nå, men det er virkelig så sterkt jeg føler angående denne saken...

Synes ikke jeg som menneske har rett til å bestemme om en annen person får leve eller ikke på grunn av at måten det ble unnfanget ikke var ideel...

Allikevel veldig usikker på om jeg hadde beholdt barnet selv eller om det hadde blitt adopsjon...

Annonse

Blir feil og si at man ikke bryr seg om det, for når man velger å bære det frem slik at det kan få et ordentlig liv, så bryr man seg faktisk en hel del!!

En annen ting er at man velger å gi barnet til noen som kan gi det en mye større kjærlighet enn det du selv hadde kunnet...

 

Barn får ikke et automatisk et fælt liv fordi de er adopterte... bare tull

hva hadde jeg gjort?... vel, i mitt tilfelle, hva gjorde jeg. jeg tok abort. var 15 år, selvom man blir gravid som et resultat av en voldtekt gjør det det ikke noe lettere å ta abort tror jeg. barnet er tross alt en del av deg, og lever og vokser inni deg uansett hvem faren er. rart å aldri få bli kjent med den, eller no.

Får å svare på spm til HI: Jeg hadde tatt abort... men det er meg.

 

Nå synes jeg vi lar denne diskusjonen ligge. Synes det var stygt gjort av deg jeg Jessie å legge ut en tråd om det og starte en diskusjon om dette når det er ei uskyldig jente som faktisk er i den situasjonen her inne på ung og gravid, det blir for dumt å gni inn at nesten alle andre ikke ville ha gjort som henne. Hun tok et valg!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...