winneboo Skrevet 14. november 2006 #1 Skrevet 14. november 2006 Men det er altså bare rundt mammaen sin, lurer på hvorfor..hehe... tror hun er drittlei meg gitt. Prøve jo å engasjere henne så mye som mulig, å er jo ute hver dag å finner på ting, men er tydeligvis ikke bra nok. Hun kan være hos foreldrene mine å være kjempeglad hele tida å så kommer jeg å da er hun grinete å klengete.... Men vi går jo rundt bena på hverandre hver dag så kan jo ikke forvente noe annent. Hun er 13mnd
Lovemelikeyoudo Skrevet 14. november 2006 #2 Skrevet 14. november 2006 jenta mi er lik, 12 mnd hun..blir sprø enkelte ganger..
Anonym bruker Skrevet 14. november 2006 #3 Skrevet 14. november 2006 Misforstå meg rett men dette var nesten godt å høre. Noen ganger føler jeg meg som verdens verste mor. Men så er det bare jeg som duger når hun skal ha trøst da ; ) Alle sier frøkna mi er såååååååååå blid men kan ikke si jeg er enig bestandig nei. Tjihi.... Det er vel bare en fase tenker jeg.
Ranveig R Skrevet 14. november 2006 #4 Skrevet 14. november 2006 Guten vår på 14 mnd har dei same tendensene. Det er skikkeleg slitsomt... Er aldri heime aleine heile dagen, går tur, besøker besteforeldre, leiker i sandkassa osv. Han sutrar mest når eg er i nærleiken (sånn at han ser meg), unsett kor vi er. I det siste har det vore heilt ekstremt, håpar på at det er tenner på gang. Men så held han akkurat på å lære seg å gå skikkeleg, har høyrd andre seie at dei kan vere ekstra urolege rundt den tida dei gjer store utviklingshopp.
Sophie juli 2005 Skrevet 14. november 2006 #5 Skrevet 14. november 2006 Dersom småttinger er blide når man er borte, for så å slå seg litt vrange er det ofte for å "straffe" foreldrene for at de har vært borte. Deres måte å si fra på. Et godt tegn, men selvsagt slitsomt mens det står på. Masse kos kan være god medisin, og gi trygghet til neste gang man skal være fra hverandre. :-)
winneboo Skrevet 14. november 2006 Forfatter #6 Skrevet 14. november 2006 Oki men betyr det at jenta mi ikke er trygg hos foreldrene mine? Hun kjenner de kjempegodt, er mye der, pluss at vi bodde der fra hun var 9-12mnd. Hmmmm hun koser seg jo mye der, å til å med når jeg spør om hun vil komme til meg så sier hun nei å klamrer seg til pappaen min..hehe..
tonebf Skrevet 15. november 2006 #7 Skrevet 15. november 2006 er som og høre sønnen min det... blir rett og slett lei meg til tider, hva gjør jeg feil siden han holder på sånn men har hørt fra flere at det er normalt at de holder på sånn rundt foreldrene sine.... men hvorfor kan han ikke være like søt og grei når han er med meg da????
___ Skrevet 15. november 2006 #8 Skrevet 15. november 2006 Tror det er ganske vanlig at unger oppfører seg bedre borte enn hjemme. Jenta mi er også sån. Litt skyldes det nok at hun av og til kjeder seg hjemme. Jeg tror de har godt av å kjede seg litt innimellom selv om jeg som mor kan bli tussete av det. Tror også det skyldes litt at hjemme er det tryggeste stedet, der hun kan slappe av, avreagere på ting og vite at hun er elsket likevel. Det blir jo det samme som for oss voksne. Vi oppfører oss jo også oftest penere borte enn hjemme. Ofte er det deilig å komme hjem, slenge bena på bordet og være litt asosial. Sånt gjør man jo ikke når man er hos andre.
Sophie juli 2005 Skrevet 15. november 2006 #9 Skrevet 15. november 2006 Hei Charlie21! Neida, betyr ikke at hun er utrygg hos foreldrene dine, eller hos andre. Sutring er en naturlig måte å "straffe" foreldrene på når de kommer tilbake etter litt fravær, selv om poden har kost seg glugg ihjel på besøk i bhg etc. Helt ufarlig og en naturlig del av adskillelsesprosessen som alle barn må gjennom. Dere er kjempeheldige som har besteforeldre i nærheten :-)
Anonym bruker Skrevet 15. november 2006 #10 Skrevet 15. november 2006 Jenta mi har også vært litt sånn. Men jeg tror det er litt pga at de krever mye mere av oss mammaene. Vi er alltid på vakt og ofte (litt for ofte noen ganger) så er vi der uten å mukke bare de ymter frempå at de trenger noe. Samtidig som de er utrolig avhengige av oss og ikke minst veldig glade i mammaene sine, så "bruker" de oss litt (misforstå meg rett). De får alt de trenger av oss av både mat, kjærlighet osv. Og sånn skal det jo også være. Men det er sikkert et god avbrekk å være litt borte fra mor også. De har det jo veldig gøy og har godt av det. Men med engang vi dukker opp igjen, så husker de på hvor godt det er å være hos mamma. Derfor "straffer" de oss litt for å ha vært borte. Også er de i gang med å kreve igjen...hehe.. Bare min lille teori..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå