Skulle aldri gått til jordmor....

[Anonym bruker]

er gravid med mitt første barn og jeg og samboeren min var overlykkelige:)

Men den gleden forsvant raskt etter den første samtalen med jordmor.

Jeg har diagnosen manisk depressiv/bipolar lidelse men fungerer bra i samfunnet, jeg jobber og studerer og er blitt mye bedre enn det jeg har vært.

Har aldri vært innlagt men har fått god oppfølging av psykiater noe som har hjulpet meg veldig.

 

Jordmor sa hun var usikker på om jeg var skikket til å ta meg av et barn og sa hun skulle vurdere om barnevernet skulle kontaktes! Jeg ble helt paff.... Hadde ikke forventet meg dette av en profesjonell helsearbeider..

 

Er det noen andre som har opplevd lignende tilfeller? Og hva bør man gjøre i en slik siuasjon?

Jeg vet ikke min arme råd...

[Gjest]

Hadde en guffen opplevelse selv, på fødepoliklinikken.

 

Jeg har en sykejournal som er telefonkatalogstor, pga at jeg har hatt kreft. Det ligger også to små ark der om at jeg går i gruppeterapi på andre året pga grusom barndom.

 

Jeg ble kalt inn til ekstra samtale med en annen jordmor enn hun vi ellers går til, og trodde det var fordi jeg skulle følges opp ekstra siden jeg har hatt cellegift og stråling. Men nei da!

 

Verdens biskeste menneske så strengt på meg og sa "ja, du er her hos meg fordi du har psykiske problemer!" Under samtalen kom det fram at hun ikke hadde åpnet journalen min en gang, men gjettet seg til at HELE bunken handlet om psyken min...

 

Jeg ble helt paff, og prøvde å forklare at jeg var diagnostisert med depressiv engangs, moderat grad, og ikke fantes farlig verken for meg selv eller omgivelsene.

 

Det var svært ydmykende å måtte svare på ting som "kutter du deg", "hva slags piller er du avhengig av" og "har du noen gang vært fratatt omsorgen for din datter"...

 

Jeg syns du skal skifte jordmor. Å true med barnevern...nei, det er helt idiotisk. Det er tydelig at du har vært uheldig og møtt ei jordmor som ikke vet hva bipolar lidelse eller manisk/depresiv går ut på.

 

Lykke til! Ikke la deg tråkke på!!

 

Klem

[Maigutt07 + maijente10]

Å herregud, nå begynte jeg å grue meg til å gå til andre enn fastlegen min, pga. at i min svangerskapsjournal er det krysset av på "Psykisk sykdom" pga. at jeg tar Efexor mot panikkangst... Men med medisiner fungerer jeg jo helt normalt, akkurat som alle andre... Og legen har undersøkt med forskningsenheten på Rikshospitalet at Efexor ikke øker faren for fosterskader.

Jeg hadde byttet jordmor eller latt være å gå til henne og heller gått kun til fastlegen jeg hadde jeg opplevd sånn respons.. Fy søren så mye det har å si hvilken personlighet man møter i helsevesenet... Det er det største "vesenet" i forhold til fordommer ihvertfall.. (og det vet jeg også fordi jeg selv jobber innenfor helse/ sosial.)

[blond]

Be henne om en faglig begrunnelse! Klag til ledende jordmor! Høres ut som om hun er full av fordommer!

 

Fortsett å glede deg over barnet du venter og tro på at du fungerer så godt som du sier. Ikke la humøret ditt styres av jordmor, det er jo ikke hennes kompetanseområde i det hele tatt. Hvis du virkelig lurer på hvordan du vil takle å bli mor er vel psykiateren din den rette å spørre. Det blir uansett vanskelig å si før du er i situasjonen. Slik er det for alle, diagnose eller ei.

[Anonym bruker]

huff jeg grøsser!!! jeg har kuttet meg opp på armene en gang når jeg var drita full. Det står i lege journalen min, fordi jeg var så dum å dro til legen dagen etter for å stripse.(typen min dro meg dit). Nå har jeg arr som jeg må leve m resten av mitt liv. Desuten jeg har vært rotløs og surra my rundt og har vært deprimert til tider pga familie forhold. Tokk overdose å innsovnings tabletter en gang å måtte pumpes. vell dette er noen år siden. Desuten har jeg vært i et ekstremt voldelig forhold og har blitt sexuelt missbrukt som barn. er jeg en dårlig mor? Nei ikke i det hele tatt, men en veldig bra mor som tar livet mitt betraktning når jeg oppfostrer mitt barn. jeg vet hvordan det er å slite å ha det vondt uten noe støtte. Det som er den største angsten er at folk er dømmende. Man må kunne ha en fortid og som menneske skal jeg love jeg ikke har reagert unormalt. Jeg har aldrig vært så rolig, harmonisk og stabil som jeg er nå.Om noen skulle tatt fra meg det somgjør livet mitt verd å leve. kunne jeg dø. Er redd for at fortiden min skal komme opp men man må kunne legge ting dø og begrave det å leve videre. Mange helse personell er sneversynte og skader mennesker med makten sin det er en skam. vi er ikke noe annet en mennesker m eller uten diagnoser. Det er mange diagnoser der ute er ikke sikkert man er dårlig egnet som mor. å i dag når man er manisk depprisiv er det god medisinsk behandling. Er vell ikke så mye til hjelp men vill bare si at jeg hever hodet hver dag, selvom jeg er innerst inne er redd noen skal dra opp min fortid og prøve å bruke den mot meg. Men jeg kan ikke slutte å leve å la meg selv bli deperimert. Det som kommer det kommer å da får man ta det da. Synd man må forsvare seg selv. Men man skal gjøre det m is i magen og mot. Man er ikke dårligere. Lykke til til alle .................. Klem

[Anonym bruker]

FÅ DEG EI ANNA JORDMOR!!! Eller bruk fastlegen din om du syns han e ok. Eg har sjøl vore sjuk, men e så heldig å vere heilt frisk (alvorlig depresjon i 6 år, har vore innlagt fleire ganga +pluss fått masse god hjelp av psykiater).

Eg hadde egentlig ikkje ntekt å sei det til jordmor, men eg heldt på å bli deprimert under svangerskapet, så mannen min blei med og vi snakka med jordmor - som tok det heilt strålande. Ho har tatt ekstra godt vare på meg, og no (fire veke til termin) har eg det veldig bra, sjøl om svangerskapet blei veldig annerledes enn eg hadde trudd. Poenget e uansett at jordmora mi møtte meg der ho skulle som ho skal, ikkje slik som ho du har vore hos. Ho høyres ut som ho skulle hatt ein heilt anna jobb (gjerne ute i skogen heilt for seg sjøl).

 

Kjenne eg blir heilt provosert - du må ikkje finne deg i å bli behandla på denne måten!

 

Og så må eg sei lykke til - du blir heilt sikkert ei god mor - som veit bedre enn de fleste korleis livet kan vere!

[aeon]

Jammen herregud da.....Det var pedagogisk gjort av henne..hæ? Unnskyld meg assa...hun kan ikke si sånt! Du som person fungerer i samfunnet, tar skole og er i jobb, og så lenge du klarer hverdagen din med daglige gjøremål, så har den dama ingenting å si. Det viser seg alt for mange ganger hvor mange som ikke skulle sittet i den stillingen de gjør!!! Jeg har også hatt depresjoner, men har aldri fått noen diagnose...men det jeg tror er viktig er at man har ett nettverk som plukker deg opp hvis du skulle få det vanskelig. Og det har du jo!!! Både kjæreste og profosjonell hjelp, og så lenge man har vært gjennom depresjonene mange ganger, og likevel klarer å fungere i det daglige, så vet du hvordan de fungerer for deg. Og når du skal ta kontakt med evt psykiater! Nei: Kvitt deg med jordmora med en gang!!!! Og bare vær realistisk og vit med deg selv at det ikke er deg i denne situasjonen i det hele tatt!!!!

[Sabina og gjengen]

HVA F***!!!!!!!!! Det er rett og slett det dummeste jeg har hørt. Jeg har et par diagnoser på meg, har nå jobbet for å få disse fjernet, men min fastlege sier det ikke har noe å si m de er der eller ikke. Men samma det, jeg bløe syk da jeg var 15-16år. Jeg forsøkte å ta livet mitt, mest i "rop om hjelp", og fikk lagt meg inn. Jeg kuttet opp armene, lår og mage og skjemmes nå så fælt at jeg har ikke gått i kortarma, shorts på over 3 år. Sommer på sommer i lange armer uten bading er VARMT!! Jeg angrer og angrer på alt jeg gjorde i den tiden jeg var syk. Jeg ville ikke leve og var lenge en fare for meg selv, til slutt gikk det endelig opp for meg at hvis jeg vil komme noen vei måtte jeg ville dte selv. Og jeg gikk inn i meg selv og ble faktisk friskmeldt. Psykologtimer har aldri hatt noen virkning. Den 16desember er det akkurat 2 år siden sist jeg skadet meg selv og jeg har aleneomsorgen for min sønn på 3mnd. Ingen jordmor kom å fortalte meg at hun ønsket å kontakte BV.. Jeg tok selv kontat med de som en "reserve" da jeg visste jeg kom til å bli aleine med lillegutt og vi hadde en flott samtale og de tilbød meg mødrehjem, noe jeg takket nei til og etter det har vi ikke hatt noe kontakt. Ta heller selv kontakt med barnevernet og hør hva de mener om saken, evt om de har noen tilbud. Samarbeider man blir man hørt, er man vanskelig og "gjemmer" seg blir man behandlet som om man har noe å skjule.

 

Lykke til:)

Og ikke minst, gratulerer med spiren.

[Anonym bruker]

viste bv om arrene dine eller fortiden din? Lurer bare????? Gratulerer m en sønn.

[Sabina og gjengen]

BV visste om alt! Jeg var åpen på alle områder. Hvor gammel er du? og er du alene med barnet?

[Anonym bruker]

Tusen takk for råd og støtte! Jeg skal bestille en time hos fastlege og skal heller få oppfølging av ham, ringte også en gyneokologisk klinikk og skal på utralyd derfør jul.

Jeg går selv på sykepleierutdanning og syntes det er helt forkastelig å bli behandlet som en "idiot" av en såkalt profesjonell jordmor....

 

Til deg/dere som har fått støtte fra barnevernet, syntes dere samarbeidet var bra??

Man hører så mye negativt at jeg blir jo vettskremt...

 

 

[Anonym bruker]

Ville bare si at jeg til dagen jobben som psykolog (men er nå i barselperm) og har hatt mange manisk/depressive mødre i terapi som er utmerket som mødre. Noen trenger litt ekstra støtte dersom de ikke har det i nettverket sitt - men det er ingen regel at man kontakter verken barnevern eller andre instanser bare fordi mor har en diagnose.

 

Dersom man derimot er bekymret for mor (at hun ikke sover i det hele tatt, er manisk, har tanker om å skade seg selv eller barnet, plutselig slutter med medisiner eller plutselig slutter i samtale m.m) prøver man ALLTID først å få til dialog med mor for å høre hva det er hun trenger for å klare seg videre.....

 

Med tanke på at ca 50 % av alle nordmenn i løpet av LIVET har slitt med depresjon eller depressive symptomer - så burde vi være mange som ble meldt til barnevernet og fått ekstra oppfølging under svangerskap.....

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har også diagnosen bipolar og er for tiden gravid.

Det er ikke så lenge siden jeg fikk diagnosen, og har netopp startet opp med medisiner. Jeg får veldig god oppfølging på poliklinikken, og hos fastlegen min, så det kjennes veldig trygt og godt.

 

Jeg syns det var litt tåpelig av jordmoren din og ville blande inn barnevernet, men desverre så er det slik at lite kunnskap fører til mange fordommer. Men jeg tror ikke du skal være redd. De som jobber på barnevernet jobber også for at mor skal ha det best mulig og klare å ta seg av sine egne barn. Og de har nok vert innom folk med alle mulige slags diagnoser og problemer, slik at de vil nok ikke ta saken som noe problem. Og du har jo uansett legen og psykologen din i ryggen!

 

Håper alt går bra. Slike ting kan nok være veldig stressende, men husk at både du, jordmoren og alle de andre, vil jo bare deg og barnet ditt det beste. Og skulle barnevernet mot formodning bli innblandet, så kan jo det bare være en ekstra støtte for deg tenker jeg..

[Mitzy]

Uff...Jeg har vært på sykehuset 2 ganger til og sy(siden jeg kuttet meg og 2 ganger for overdose på tabletter etter selvmordforsøk. Sist gang var for 1 år siden.. vil det stå på sykejournalen min?? Har legen virklig lov til og gi de opplysningene til jordmor? Får litt hetta nå jeg sien det er kun familien min som vet det. Ikke en gang mine beste venner Er tross alt ikke noe jeg er stolt av og er nærvøs for at andre skal vite. Taushetsplikt eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har vært deprimert og gått i terapi i flere år før, og hvis noen noensinne skal "bruke det mot meg" vil jeg bare si at jeg er bedre skikket til å takle LIVETs motganger enn svært mange andre som ikke søker hjelp med sine problemer.

Svært mange opplever psykiske problemer i løpet av livet, og det skal ikke brukes som en trussel mot en.

Nei, hold hodet høyt hevet, du fungerer godt i hverdagen og det vet du!!! Og du blir garantert en god mor!!

 

 

 

[wendy.]

Heisann. Det var ikke pent sagt, hvordan kan et meneske som overhode ikke kjenner deg utale seg sånn,hadde jeg vært i en lignende situasjon, ville jeg byttet jordmor så fort som overhode mulig, snakket med en som Hadde litt mer forståelse for din situasjon.Desverre er det mange mennesker der ute som dømmer, du blir en like god mor som alle oss andre.

 

 

LYKKE TIL

[Anonym bruker]

Vi psykisk syke blir stemplet uansett hva det er. Hadde du hatt diabetes, hadde det vært noe annet. Kan ha like mye å si for hverdagen det.

Og jeg ville trodd du fikk ekstra oppfølging på grunn av kreft.

 

Skulle alle fått slik skyllebøtte for at man har hatt en fysisk sykdom en gang?

 

Du har brukket foten en gang, og kan ikke ta vare på et barn.

 

Fuck my ass!!! Sååå lei av å bli møtt med masse fordommer. Jeg har sluttet å si at jeg er BP. havner jeg på legevakta, uansett hva det er. f.eks. halsbetennelse, eller med ungene, så er jeg jo psykisk syk.

Det har flere ganger vært "årsak" til mine fysiske sykdommer. Arrrrrgh!!

 

Finn deg noen andre. TVERT!