Lite avlastning..

[Anonym bruker]

Heisann..

 

Dette er egenlig et innlegg der jeg søker trøst , tror jeg...

Depresjonen er ikke langt unna, føles ihvertfall til tider slik.

Vi har en helt nydelig , skjønn 5 mnd. gammel gutt. Han er hele livet mitt rett og slett.

Min samboer har en utrolig tidkrevende jobb- og det er her vi sliter. Jeg, sannsynilgvis mest. Har knøttet hele dagen og natten (for de som har ordentlig jobb, trenger nattesøvnen mer) Huff, kjenner tårne triller når jeg refererer fordelingen av oppgavene i hjemmet vårt slik det er akkurat nå.) Samboer kommer hjem fra jobb ca 5- 6 og jr. legger seg kl 7. Han er en kjempflink pappa, men jobben tar rett og slett sinnsykt mye av dagen hans. Så han har lite tid sammen med oss.

 

Middagen står som regel på bordet, huset er rent og pent, ihverfall 2 marskiner med klær er vasket, osv..

Som mamma føler jeg med trygg, men kjempe sliten til tider- og da er hjelpen langt unna. Vi har lite nettverk her vi bor og ingen besteforeldre i byen.

I helgene er det noe bedre, men ser et forbedringspotensiale der og. Kan kanskje høste litt alene tid der om ikke lenge..

 

Dette sliter max på humøret, men er inneforstådd med at slik kommer det nok alltid til å være. Hans jobb og fritid viker ikke for min.

[Anonym bruker]

Føler med deg..... Har det nesten sånn jeg også, forskjellen er bare at jeg synes det er ok å være mye alene med barna så lenge han er ute og "tjener penger til oss". Hør på helsestasjonen om de har ledig plass på en barselgruppe, eller prøv å skaff deg et nettverk på en annen måte. Høres veldig trist ut å ha det sånn, det er jo ikke slik vi skal huske spebarnstiden...............Lykke til

[Anonym bruker]

Det er nesten som om jeg skulle ha skrevet innlegget selv.. bare at vi har en på 2 år også.

Tårene trille ofte her også, føler jeg virkelig ikke strekker til!

Og pappaen jobber masse, og jeg vet at han egentlig ville vært hjemme hos oss mye mer enn han kan.

Huset her klarer jeg ikke å holde orden på, det blir tatt litt nå og da. Det får rett og slett bare være sånn ei periode.

Prøv å komme deg litt ut, kanskje søke her inne på dib etter andre mammaer som du kan møte.

[husmorwannabe venter beby nr.3]

tror vi er mange i den båten der gitt =)

nå er gubben på ferie i thailand i 14 dager, og her sitter jeg....

jeg har heller ikke bodd på denne plassen lenge, og mitt "hjemmested" er en halvtime å kjøre, og med sovetider, og mattider, er det sjelden jeg orker å reise dit bare for å si hei til noen.

jeg har også en datter på 8 fra tidligere, og det er tøft til tider. men jeg trives med å være hjemme. hva med å komme seg en tur på sats? da får du en time uten barn , og trening øker energi nivået, + at du møter andre voksne mennesker? (hmm, skal lytte til mitt eget råd! i morgen gitt...) uansett lykke til