Noen som lever med en med reumatisme?

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene med sønnen min fra dag en, men har hatt en kjæreste de siste fem mnd. Gutten er snart ti mnd.

 

Vi har det helt fantastisk på mange måter, og han er virkelig en jeg ser for meg å dele livet med, om enn så klisjeaktig det høres ut.

 

MEN... han lider av ganske sterk reumatisme. Og han vet ikke om han blir verre eller bedre. Og derfor, sier han, vil han ikke ha flere barn. Dette har han bestemt seg for i det siste, da han har blitt en del verre de siste mnd. Dette er en stor sorg for meg, og jeg vet ikke om jeg kan leve med det. Vil ikke ha kun et barn, det er jeg meget klar på.

 

Han sier han ikke vil ha barn fordi han føler han ikke vil strekke til. Foruten å ha mye vondt, gjør medisinene at han trenger mye søvn og er mye sliten. Dermed vil han slite i den verste småbarnsperioden, sier han. Jeg prøver å si at det går jo an å bidra på andre måter, og dessuten har jeg luftet andre alternativer som hushjelp (hjelper litt) og au pair. Men det vil han ikke.

 

Dere som har erfaring med dette, hvordan kan dette løses? KAN det løses? Jeg er veldig glad i denne gutten, men jeg SKAL ha mer en et "halvt" barn (skal dele gutten min 5050 med barnefaren når han er stor nok.).

 

Er dette totalt håpløst????

 

*huff*

 

denne gangen vil jeg helst være

[Gjest]

Lever ikke med en som har det men har en form for sykdommen selv.

Jeg trodde at det skulle gå rett til h...... når vi ble gravide. Jeg var konstant sliten, trøtt, alltid vondt i kroppen og tenkte at å få barn ikke kan være så gunstig. Men så ble vi gravide da. Det har gått mye bedre enn forventet. Har fortsatt alle plagene men de plagene lar seg kombinere med barn. Tar èn dag av gangen. Har også en samboer som jobber minimum 12 timer i døgnet så det sier seg selv at jeg er alene med det meste som har med babyen å gjøre.

 

Mitt råd til kjæresten sin er å ikke ta sorgene på forskudd, det går nok bedre enn han forventer.

 

Lykke til . )

[Anonym bruker]

Takk for svar, Viktoria (Fikk en gutt).

 

Noen flere?? HI

 

[Herkules]

Lever selv med sykdommen, men er nok mindre plaget en din kjære. Jag har derimot 3 kroniske diagnoser så jeg har vel litt å bidra med her:)

Jeg syns gså han tar sorgene på forskudd, det er innstillingen man har som avgjør om det går eller ikke.

 

HVis man ønskr barn så klarer man det og jeg syns du er flink til å se løsninger. I tillegg til å selv å være syk kjenner jeg mange mødre med leddproblemer og som bruker ye medisiner, det er faktisk mye større skritt for damene siden man må gå gravid uten medisiner og med økende vekt,

jeg har bare vært mamma i 3 mndr og gruer litt til vinteren pga bæring og stive, vonde ledd

 

Håper du får overtalt ham

blir litt lei meg når jeg leser dette at han har "overgitt seg" til sykdommen