Vakkert?

[Anonym bruker]

Kan noen forklare meg hva som er vakkert og fantastisk og givende med å føde vaginalt? Alle kommer med disse adjektivene når de skal beskrive fødselen sin, men det virker som om ingen kan sette en finger på hva det er!

Jeg er så nyskjerrig. For det ser f... ikke ut som en vakker og fantastisk følelse på fødselsvideoer jeg har sett...

Er ikke ks en fantastisk opplevelse da?

 

Unnskyld språkbruken.

[Desperat 3 gangs fødende]

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare på dette innlegget her. Jeg klarer heller ikke å se noenting vakkert og fantastisk med å føde vaginalt. Har gjort det to ganger og det var rett og slett grusomt. Babyen er jo det vakreste som finnes så når den endelig er på utsiden av magen er alt bare fantastisk, men før det.... (uff).

Skal ha ks den 15.11. og håper det blir en bedre opplevelse enn mine to vaginale fødsler.

[lillebaby2007]

Å føde vaginalt er ikke synonymt med behagelig. MEN, det tar mye lengre tid å komme seg igjen etter ks enn etter vaginal fødsel. Man har vondt i såret i lang tid og man kan ikke løfte ting osv osv... Det er faktisk en operasjon, med de risikoer det alltid innebærer... som f.eks infeksjon. Dessuten er det en "fare" for at barnet blir født med såkalte wetlungs, som innebærer pusteproblemer for barnet fordi fostervannet ikke har blirr skviset ut gjennom fødselskanalen. Og til slutt så er det en risiko for at selve livmoren kan rett og slett sprekke ved fødsel av evt neste barnet... Rene skremselspropagandaen dette her, men det er nå sant =) Ikke uten grunn at helsepersonellet anbefaler vag fødsel.

[Anonym bruker]

Det er ikke uten grunn at mange flere leger og jordmødre velger keisersnitt enn "vanlige folk".... Planlagt keisersnitt er faktisk veldig trygt, selv om det selvsagt tar tid å komme seg. Problemet er at man hele tiden blander hastekeisersnitt, som selvfølgelig er mye mer risikofylt, med planlagt keisersnitt, som er noe helt annet. Selv tror jeg mange bevisst blander disse to formene, fordi de da skremmer damer fra å ta keisersnitt, som jo er dyrt for staten Norge.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, er enig i at haste ks og planlagt ks ofte blandes sammen for å skremme!!

Men en diskusjon om KS var ikke helt det jeg var ute etter. Ja, vi er fullt klar over at ks er en operasjon, og ja, det er billigere for staten å få flest mulig kvinner til å velge vaginal fødsel (selv om dette beviser overformynderi i helsevesenet! )

Men spørsmålet mitt er til alle de kvinnene som påstår at vaginal fødsel er vakkert og fantastisk og at de er glad for at de ikke tok ks; HVA er vakkert med det?? Kan dere sette fingeren på hva som gjør det bedre enn ks? Er det bare at dere er i god form etterpå? For det er jo mange som tar ks som er i fiin form dagen etter.

Eller er selve FØDSELEN mer behagelig? Mer spennende?

 

Beklager at jeg spør og graver sånn. Jeg har bare mange tanker rundt vaginal fødsel og hvorfor vi gjør det i så stor grad her i Norge....

 

HI

[Anonym bruker]

Hei !

Har ikke selv hatt KS men har venninner som har hatt det og som sier at de opplevde å gå glipp av noe. Har selv født vaginalt og JA DET ER VONDT. Skal til pers i løpet av desember for andre gang. Velger ikke KS da det ikke finnes medisinsk grunnlag.

 

Jeg tror at ting er vakkert/vondt ut fra hvilken holdning man har til ting. Dersom du gruer deg veldig til vaginal fødsel, tror jeg KS kan være perfekt....og motsatt...skjønner ?

 

Dersom man virkelig har FØDSELSANGST så er Gaia-jordmødrene på Ullevål/Riksen supre ! Kjenner flere som har hatt enorm utbytte av å ha samtaler med dem - mye mer enn å snakke med fastlege eller venninner..... Og de videoene som man får sett på de ulike kursene er jo skapt for å skremme spør du meg - de har nesten en preventiv virkning - kanskje mer på kvinnen enn på mannen !!!!

 

Lykke til !

[lillebøllaspringmadrass]

jeg synes det var flott, givende, vakkert og spesielt å føde vaginalt..

 

jeg hadde et flott svangerskap fysisk.. var frisk og fødte på ABC på Ullevål der jeg var i sjefsstolen for min fødsel, det jeg gjorde var at jeg lot riene gå gjennom meg og bruke kroppen min til å gjøre kroppen klar for å føde. jeg fokuserte masse på å slappe av under alle riene, og jeg spente ikke en muskel i kroppen under en eneste ri før de to siste pressriene hvor jeg pressa han ut..(bortsett fra de som spennes naturlig i en ri da..) å ligge uten dop å oppleve denne utrolig fantastiske tingen som skjedde i kroppen min var helt ubeskrivlig.. jeg FØDTE gutten som hadde ligget i magen i lang tid. jeg følte meg helt trygg, det var helt naturlig,. jeg lå og slappet av i varmt vann mens kroppen jobbet.. jeg slappet ikke av på den måten man gjør på sofan, og smertefullt var det. men jeg må si det er verre å ha nyrestein... verre å operere i munnen... føde var for meg helt naturlig og flott. men jeg hadde en "enkel fødsel" og ikke noen komplikasjoner.. jeg blødde ikke en dråpe mens jeg fødte... ikke før jeg fødte morkaka. jormor sa fødselen min var så "enkel og lett" fordi jeg slappet så godt av og ikke motarbeida kroppen min..

 

men sånn var det for meg.. fordi jeg klarte å takle det sånn så ble det flott og vakkert.. fordi jeg var heldig og "slapp billig unna"

 

men jeg skjønner at en som hadde en helvetesfødsel med revning i hue og ræva ikke ser på vaginal fødsel som noe vakkert..

 

eller en som er tvunget av legen til å ligge i en seng i ryggleie med ledninger festa her og der og ender med å bli klipt og ungen tas med tang..

 

mulig det kan oppleves fint for noen og.. men jeg skjønner om det ikke gjør det..

 

personlig så kommer jeg til å "dø" om jeg må ta keisersnitt..jeg skal føde vaginalt på ABC denne gangen og.. uten smertestillende medikamenter , leger og sykesenger..og håper det blir en vakker opplevelse.

[Polyanna71]

Jeg er en av dem som kaller fødselen vakker, så jeg skal prøve å sette ord på HVA det var.

 

Hm. Det handlet mye om mestring, tror jeg. Jeg følte meg veldig som sjef for mine egne fødsler. JEg følte meg voldsomt FLINK.

 

I tillegg var jeg veldig på lag med kroppen. Det føltest som om vi jobbet sammen. En slags harmoni, hvis man kan bruke det ordet. Jeg rettet alt fokus innover og var MED når kroppen begynte å klargjøre seg for neste rie. Fikk pusten på lag med rien. Kjente når det toppet seg og når det ebbet ut. Rytmen i den følelsen var veldig fin, på en måte.

 

Og så: Viktig: Pausene mellom riene er jo den reneste salighet! Fortsatt hodet fullt av endorfin, men ingen smerter. Det er jo verdens beste rus! Litt som det man kaller "runners high" når man løper lange løp. Da er alle sansene ute, på en måte, og jeg har følt meg kollosalt lykkelig de minuttene det varer. Salig, nærmest.

 

Jeg syns det er sjelden ellers i livet at man kan hengi seg sånn til en langvarig, konsentrert oppgave. Stille. Fokusert. På lag med kroppen. Dedikert.

 

Ved min andre fødsel var det også fantastisk å kjenne barnets hode på vei ut av meg, og å ta i mot barnet selv.

 

Forklarte det litt?

 

 

 

[Gjest]

Sånn som du beskriver her ville jeg aldri være i stand til å klare. Jeg er alt for redd og anspent. Jeg kan ikke for at jeg har fødselsangst, derfor kan jeg ikke klare å jobbe på lag med kroppen din som du beskriver. Jeg er alt for redd for de fødselsmertene, og derfor vil jeg ha minst mulig med de smertene å gjøre. Jeg ville være så redd at jeg ville holde pusten etter hvert i fødselen og jeg ville spent alle muskler i kroppen, jeg ville ha motarbeidet kroppen min hvis jeg skulle født uten noe smertestillende. Så derfor kunne jeg aldri oppleve det å føde slik du har opplevd, Polyanna71. Jeg måtte bare ha epidural når veen ble sterke og vonde, og jeg måtte ruse meg med masse lystgass.

[Gjest]

Hva mener du med at du kommer til å "dø" om du må ha keisersnitt, theatvertimot?

[Anonym bruker]

Hei, dette er Hovedinnlegger. Takker for alle svar, de var meningsfulle og ga meg håp. Jeg skjønner nå at en enkel fødsel virkelig kan være en fin opplevelse. Vi hører nok for mange skrekkhistorier....

Så det neste steget for min del er å få litt tro på meg selv. Jeg har ingen tro på jeg klarer noe som helst fysisk (har alltid vært sånn med bl.a. sport og dansing), men kanskje jeg skal klare dette? Som du sier, theatvertimot, det er sikkert kjempeviktig å jobbe på lag med kroppen og slappe av.

 

Lykke til alle sammen!!! Klem HI

[Mammaen til Emilie med ny mage]

Jeg er den største pysen på jord. Jeg tok IKKE smertelindring i ren frykt for at det skulle gjøre vondt!!

 

Mao "redde" meg fødte min datter uten smertelindring. Jeg kastet opp, jeg revnet men det som er vakkert er:

 

 

----Du hører barnegråt... så ser du han/henne. føleslen av å se din nyfødte baby og du vet at det er DU som har født henne og gitt henne en fin normal start på livet.

 

Vondt er det,men jeg kan love deg at alle smerter er borte når hun er ute og det eneste du tenker er "det var verdt det".

 

 

 

nå er jeg gravid igjen og jeg vet hvor vondt en fødsel kan være,men prisen jeg betaler er ingenting i forhold til det jeg får levert på brystet etterpå.

[Polyanna71]

Det tror jeg er en veldig presis og god beskrivelse på hva fødselsangst gjør med en fødekvinne, Nøffemor.

 

I tillegg kommer de rent fysiske effektene av å være redd: Blodet går ut i muskler der de ikke gjør nytte for seg (armer og bein for flukt og kamp), i stedet for til livmoren som er den muskelen som trenger blodet for å jobbe! Dermed blir riene mindre effektive og fødselen mer langdryg. I tillegg kommer det hormonelle inn: Er man redd så kan man oppleve smerten sterkere i stedet for svakere. Det er tross alt lite dop som slår det dopet kroppen selv klarer å produsere under en fødsel, og er du heldig så er hjernen så proppet av naturlig smertestillende at du ikke kjenner en ting.