Jobb vs hjemme?

[Aga:-)]

Vil alle mammaer egentlig være hjemme lenger enn ett år, eller er det flere enn meg som lar barnet begynne i bhg som ettåring med verdens beste samvittighet og som gleder seg til å jobbe igjen? Eventuelt at mannen skal styre skuta hjemme ett år ekstra...

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

En kombinasjon ville vært fint. Å være hjemme forutsetter at jeg har en plan med det. Er jo ikke så mange husmødre hjemme lengre, og da er det dumt om man blir sittende alene med barnet ut å ha noen andre å sosialisere seg sammen med. Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe deltid med full lønnskompensasjon. At jeg kommer tilbake i jobb er nok bare sunt, siden jeg savner litt voksenkontakt. Også tror jeg det er sunt for jenta mi å treffe andre barn på samme alder, siden hun er det eneste barnet mitt foreløpig. Gruer meg også til evt å måtte jobbe julaften o.l. siden jeg er sykepleier. Skal ha i pose og sekk veit du.:-)

[moo]

Jeg vil helst være hjemme i tre år jeg, eller i hvert fall jobbe slik at vi ikke trenger barnehageplass før den tid. Men så trives jeg utrolig godt med å være hjemme med mine små da, og dekker voksenkontaktbehovet på andre måter, enn gjennom jobb.

[-carina-]

Synes ett år er så tidlig å sende gutten avgårde i barnehage, så jeg skulle gjerne ha vært hjemme en stund til. (Men da med treff av andre hjemmeværende, åpen barnehage og lignende). Når gutten blir to tror jeg han har behov for mer sosial kontakt, og ville da ha sendt ham i barnehagen uansett om jeg skulle ha vært hjemme eller ikke.

 

Er vel avhengig av to inntekter, men jeg er heldigvis sykepleier og har masse muligheter til ulike turnus-ordninger. Jeg regner med at jeg kommer til å starte å jobbe i 80% stilling. Har nemlig muligheten til å jobbe hver annen helg i 80% stilling, men få 100% lønn!! )

Kjedelig å "miste" helgene, men tror gutten min kommer til å ha godt utbytte av en mamma som jobber mindre, og har mulighet til korte dager i barnehagen de fleste ukedagene... )

[ma♥med 2 små jenter♥]

Synes ikke man skal ha dårlig samvittighet for det om man gleder seg til å jobbe igjen! Ingenting er vel bedre enn det! )

 

Kan vel ikke helt si det samme her, men det har mer med å gjøre at jeg pendler- må dra 1 time før hjemmefra, så det går så mye tid til kjøring...

[Aga:-)]

For oss har det gått veldig fint med å være i full jobb begge to, og hvis det skulle vært noen hjemme i flere år, hadde nok det blitt mannen min;-)

 

Synes det er litt dumt at mange tror at en må ha fryktelig dårlig tid og aldri få noe tid med barna sine når en er i jobb. Vi har nå fem barn/ungdommer i hus og tror ikke noen av oss opplever så mye stress, kjas og mas. Vi spiser frokost og middag sammen hver dag, og tilbringer mye tid sammen generelt.

 

Men det er jo fint at vi er forskjellige:-)

[-carina-]

Jeg mente ikke å gi deg dårlig samvittighet med mitt innlegg, jeg bare skrev hva jeg ønsket for meg og min gutt. )

 

Jeg tror at jeg ville fått dårlig tid om jeg skulle ha jobbet 100%, men det er fordi jeg husker hvor utrolig sliten jeg var av å jobbe 100% FØR jeg fikk barn. Men jeg synes faktisk det er mer slitsomt å jobbe turnus enn 8-16, da.

 

Trives veldig godt på jobben, men trives også veldig godt uten jobben. Om jeg ikke skulle ha sett på penger, men bare trivsel, tror jeg det optimale for min og mannens del er at begge hadde jobbet 75%. Da hadde begge hatt jobb og andre impulser, samtidig som vi hadde hatt bedre tid sammen! )

 

Tror det er mye som handler om hvordan man TAR det, ikke hvordan man HAR det! )

[Gjest]

jeg gleder meg til jobb!! jeg har ikke noen jobb å gå tilbake til da jeg nå er i vikariat, men søker for harde livet!! satser på å korte ned på permisjonen og la mannen trø til hvis jeg får tilslag på en søknad:-)

 

jeg ønsker derimot ikke 100% hvis jeg kan slippe. 80% passer ypperlig, en dag fri hver uke hadde vært lovely:-))

[Anonym bruker]

Har litt blandete følelser jeg. På en måte kunne jeg godt tenkt meg å være lenger hjemme med ham, og gruer meg litt til at permisjonen min går ut (dette året har gått så fort!) Liker jo å være så mye sammen med ham!

 

Men etter at vi var på besøk i familiebarnehagen der han begynner på nyåret merket jeg at jeg gledet meg på hans vegne. De ungene som går der koste seg så masse, og hun som driver den har masse erfaring og elsker å ta seg av slike småtasser. Tror han kommer til å få mye moro, og lære masse. For nå som jeg har en liten gutt her hjemme ser jeg jo tydelig at han er ikke baby lenger når han er ett år :-) Det er en stor verden der ute han ønsker å utforske!

Nå har jeg en mann som jobber deltid, så det blir nok kortere dager for lillegutt i starten. Og jeg ser ikke bort fra at jeg vil ønske å jobbe 80 % når mannen min etterhvert begynner å jobbe fulltid.

[Aga:-)]

Får ikke dårlig samvittighet, altså. Føler ikke noen grunn til det heller, ville egentlig bare si at det faktisk går helt superfint an å kombinere både jobb og foreldrelivet:-)

 

Jobber ikke turnus, men har fleksitid begge to slik at en leverer i barnehagen til 08.30 og så henter den andre rundt 15.15. Middagen står på bordet ca kl 16, og slik trives vi med vår hverdag:-)