Lapez Skrevet 13. november 2006 #1 Skrevet 13. november 2006 Huff er så oppgitt over meg selv.. Min fantastiske samboer har ei beste venninne(undertøysmodell av alle ting!!???) De har liksom vært bestiser siden ungdomstida... Hun heter Susanna, bare navne hennes får meg til å grøsse... HORFOR får det meg til å grøsse??????? Det har aldri vært noe mellom dem,de har aldri rotet sammen, eller hatt sex... et kyss på nyttårsaften en gang, da de ikke hadde noen andre å kysse kl,12 har sambo sagt, men helt uten følelser. Skulle ønske jeg ikke visste det i grunnen... Men sambo har ingen hemmelighetetr for meg. Hvorfor blir jeg sjalu??? Jeg vet jo han elsker meg, og bare vil ha meg, skal ha barn med meg og er helt i ekstase!, men hvorfor tåler jeg henne ikke? Hun er ikke stygg heller for å si det sånn, men det gjettet dere vel... Nå spurte sambo om det var greit at han møtte Susanna(blæææ) på kafe i morgen, siden de ikke har møtt hverandre på flere mnd å det har skjedd så mye så de har visst masse å prate om... jeg skal uansett på bimtreff i morra, så jeg sitter heldigvis ikke hjemme alene,,,.. Jeg sa selvfølgelig ja, det kan han, men inni meg hyyyler jeg,å roper Neeeeei! Han vet jeg føler det slik, og da sa han at han velger å ikke ha kontakt med henne vis det gjør meg gladere, men da ble jeg helt rar pga det. Vil ikke at han skal måtte være med henne i skjul eller ikke være venn med henne lenegr heller liksom... Det ble også helt feil...Så jeg løyg da, og sa at jeg ikke føler det slik lenger, at hun ikke plager meg, men at ja, jeg er litt sjalu likevel,,, Hun har også samboer da... hvis det er noen trøst... Jeg stoler 110% på kjæresten min, det er jentene jeg ikke stoler på... HVA SKAL JEG GJØRE? JEG BLIR GAL AV DET HER.
bompymamma Skrevet 13. november 2006 #2 Skrevet 13. november 2006 Forstår deg sinnsykt godt! Jeg har alltid hatt den tanken at dersom typen min hadde rota med ei venninne/søsteren av samboeren til en kompis eller hva det nå hadde vært, hadde det skjedd uansett hvem det hadde vært. Så selv om jeg hyyyyler innvendig, ville jeg ikke nektet mannen min å gå/ha kontakt. Men hadde selvfølgelig snakket med han om hvordan jeg opplever det, og at jeg er redd for å miste han. Nå høres det nå ut som om samboeren din elsker deg veldig høyt, ettersom han til og med har tilbudt seg å kutte kontakten med vedkommende. Lykke til uansett avgjørelse!
Ny bebis i magen! Skrevet 13. november 2006 #3 Skrevet 13. november 2006 Hm, vanskelig dette her. Noen mennesker er bare mer sjalu enn andre av natur. Men egentlig er det ikke så vanskelig. Du sier selv at du stoler 110% på kjæresten din. Han elsker deg og skal ha barn med deg. La han møte henne. Hvis i så tilfellet hun skal prøve seg på noe vil han ikke gjøre noe. Vi har litt samme situasjon selv. Jeg har mer mannelige venner enn venninner. Jeg har alltid trivest mer med gutte-venner enn jentevenner og jeg kan gå på kafe med dem uten at sambo blir sjalu. Noen av gutte-vennene mine har kjærester og noen ikke, men jeg vet at jeg aldri kunne gjort noe med dem. Jeg er gift og skal ha barn med min elskede. Men "problemet" mitt er bare at jeg alltid har trivest best sammen med gutter og snakker best med dem. I begynnelsen syns jeg det var litt rart at mannen min ikke uttrykket noe form for sjalusi, men han stoler 100% på meg og jeg er takknemmelig for at jeg kan møte vennene mine. Han har blitt kompis med et par av dem selv og det er kjekt, for da kan vi være sammen uten at det blir styr av det.. Kanskje det hadde vært et råd til deg? prøve å bli litt mer kjent med denne Susanna, kanskje du finner ut at hun er en kjempejente. (det må jo hun være som er venn med kjæresten din) Kanskje du blir litt mer trygg på henne dersom du kjenner henne litt mer og stoler da mer på henne også. lykke til! klem
høygravid Skrevet 13. november 2006 #4 Skrevet 13. november 2006 hei. Dette var en kinkig sak. Hadde blitt gaaaaaaal selv. Vet absolutt ikke hva jeg skulle gjort. Vi vil jo ikkje være "hysteriske" heller. Sikkert lurt å la ham få vite hva du føler og tenker om det. Uff å nei, dette var vanskelig. hilsen
Gjest Skrevet 13. november 2006 #5 Skrevet 13. november 2006 skjønner deg veldig godt jeg... jeg hadde også blitt litt sjalu eller lei meg om han skulle på cafe med en undertøysmodell mens jeg sitter hjemme å har stor mage å hennes sikkert er flat som en pannekake.. huff,nei jeg kan forstå deg veldig godt.. min sambo har en ex som hele tiden vil finne på ting sammen med han...hun sier de må finne på noe en dag,de er aldri med hverandre lenger osv...blir helt gal i hodet av henne...hun er heller ikke noe særlig stygg kan du si...jeg har sagt til han at om han har så stort behov for å tilbringe tiden med exen sin som er et tilbakelagt kapittel i livet hans så versegod..han svarte heldigvis at han ikke ville ha noe med henne å gjøre å ville heller være sammen med meg.. men hadde han svart motsatt vet jeg ikke om jeg hadde ledd eller grått..hadde nok blitt ganske fornærmet å såret.. men som du sier,han elsker jo deg å skal ha en liten jente sammen med deg,å du kan stole på han så det er nok masse hormoner som er ute å går..merker det selv også... er blitt mer sjalu nå enn jeg var før...merker det på sånne småting liksom... går nok over skal du se... men om det plager deg så mye syns jeg du skal snakke med samboen din å si det slik du føler det..det hjalp meg mye!! lykke til
RompeRock Skrevet 13. november 2006 #6 Skrevet 13. november 2006 Har du vært med noen gang, når de har møttes? Kanskje det vil bli lettere for deg å godta dette vennskapet da? For meg går vennskap på tvers av kjønn, og jeg har både gode gutte-og jentevenner; uten at samboeren min bryr seg særlig de gangene jeg har møtt disse guttevennene mine Og det synes jeg er fint; for jeg ville aldri gjort noe "ulovlig" med disse vennene. Vi er jo bare venner! Prøv å stol på ham. Jeg er sikker på at han synes du er penere enn henne, fordi du er jo kjæresten hans og han elsker deg, og hun er "bare" ei venninne Og han vil elske deg enda høyere, dersom du gir ham "lov" til å møte sin beste venninne ) Jeg tror tillit i et forhold vil gjøre forholdet enda sterkere Lykke til.
Gjest Skrevet 13. november 2006 #7 Skrevet 13. november 2006 Hei! Spør om å få bli med på disse "møtene" sammen med henne.. dere er jo i sammen så hvorfor skal ikke du få bli kjent med hans "bestevenninne" ? De møtene kommer ikke til å skje ofte når de vet at du også har interesse av å være med... Det er like naturlig å ha felles venner som ikke å ha det i et forhold. inviter henne hjem til dere på middag o.l Det gjorde jeg med kompisen til samboeren min.,. samboeren min syntes det var en god ide.. N.B ikke vær naiv!!!
2barns mamma i juli-08?? Skrevet 13. november 2006 #8 Skrevet 13. november 2006 Råder deg til å prate med samboer'n din ang dette... forklar han hvordan du har det i forhold til dette... hormonene er ikke våre beste venn under svangerskapet (har jeg lagt merke til!!!!) så forklar han også dette... Jeg hadde ikke "takla" sånt opplegg med min samboer... har ikke klart å gått å IKKE sagt noe til han!! Kommunikasjon er det viktigste!!! Lykke til!!!
Ny bebis i magen! Skrevet 13. november 2006 #9 Skrevet 13. november 2006 Er det noen av dere som har svart her som har guttevenner? Jeg snakker for min del nå da men, jeg mener at det godt går an å ha gode venner av motsatt kjønn uten at det skal bli rabalder av det! Hadde noen av mine gutte-kompiser vært exer av meg hadde jeg nok forstått hvis han ikke ville at jeg skulle være sammen med dem. Når man først har hatt noe romantisk sammen går det ikke an å fortsette som venner (tror jeg), og de kapitellene må man avslutte. Men jeg hadde blitt veldig trist og lei meg hvis han satte seg ned og nektet meg å møte noen av mine beste venner. Man skal selfølgelig ikke være naiv, men... Mener dere at det er værre for gutter å ha jentevenner enn det er for jenter å ha guttevenner? Helt ærlig så forstår jeg at noen jenter kan se det som en trussel hvis de skal på "kaffedate" med en flott jente, spessielt hvis jeg ikke kjente henne. Men jeg vet med hånden på hjerte at min mann aldri ville vært utro mot meg. Viktigeste er at dere som par kommuniserer og vet hva den andre mener om ting og tang, så ingen av dere blir såret.
sailor m1+2prinsesser :-)) Skrevet 13. november 2006 #10 Skrevet 13. november 2006 Det trenger overhodet ikke være noe mer enn vennskap mellom dem, selv om hun er undertøysmodell. bare det at han er åpen om forholdet med henne tyder på at han har lite å skjule. Hvis du vet du har kunnet stole på han tidligere forsett å tving deg selv til deg. Hvis han føler han blir "innestengt" uten grunn er ikke det noe bra heller for forholdet deres heller. Når det er sagt, det er utrolig vanlig at gravide får sterkere sjalusi følelser. mange til og med drømmer at kjæresten er utro og det virker helt soleklart. tiden vi er inne i er utrolig følelsesladet og hormonene flyr løpsk på alle mulige måter. fortell dette til samboeren din, at det er slik du føler det og det kan godt hende det er hormonene som gjør deg ekstra følsom. han vet ikke hvordan du har det hvis ikke du forteller han det. men vær klar over at noe av dette kan være graviditeten som prater til deg og det kan du også godt si til samboeren din. lykke til
Lapez Skrevet 13. november 2006 Forfatter #11 Skrevet 13. november 2006 Tusen takk for mange gode svar. hva skulle jeg har gjort uten dere? Dere er en super gjeng full av støtte=)
Anonym bruker Skrevet 13. november 2006 #12 Skrevet 13. november 2006 Jeg støtter innlegget om at du burde bli bedre kjent med henne, kan dere ikke gå ut alle fire? De prater sikkert ikke om noe hemmelig, bare saker og ting som de tror kan bli kjedelig for andre. Men da kan jo du prate med han andre samboeren når de er på sånn mimretemaer etc. Jeg har vært utro tidligere (derfor anonym nå) og går av den grunn aldri ut med guttevenner alene lengre. Har ikke spurt en gang. Derimot prøver jeg å få min samboer til å bli kjent med eventuelle nye guttevenner slik at det blir en familievenn, hvis du skjønner? Selv om vi nå er i et trygt forhold hvor det ikke er sjans for at jeg tuller meg bort slik som før, vil det alltid være en spire av tvil, og det er unødvendig å utsette min samboer for det. Jeg antar du hater tanken på at han kanskje syns hun er litt penere / morsommere / smartere enn deg selv om du vet han ikke vil være utro? En grunn må det jo være til at du er sjalu? Hvis du ser dem sammen vil du finne ut om det er tilfelle. Håper dere istedet blir et fint firkløver som kan møtes i ny og ne selv om du aldri blir hennes bestevenninde. Det er ikke sant at du trenger like henne selv om samboeren din gjør det, jeg kan ikke fordra et par av min samboers kompiser og vice versa. Har du tenkt på hvor dumt det er å være sjalu fordi du syns hun er penere enn deg? For det første har han kjent henne så lenge at han neppe tenker på utseendet hennes lengre, dessuten er man ikke nødvendigvis tiltrukket av noe som er pent! Jeg har aldri falt for modellpene menn f.eks, det må definitivt være noe mer der, og hvis han ikke er tiltrukket, da er det vel ikke noe å være sjalu på? Eureka! Jeg var sykelig sjalu tidligere, men er sååå lettet over å ha kommet frem til sånne konklusjoner som over så jeg slipper det. Selvfølgelig kan det være gitte situasjoner hvor jeg kan misforstå noe og det bobler frem igjen til det er snakket ut om, men generelt er jeg helt fri for sjalusi og det er deilig. Lykke til! Husk at du er ekstra sårbar nå da, ikke vær for streng mot deg selv. :-)
Lapez Skrevet 13. november 2006 Forfatter #13 Skrevet 13. november 2006 Ja hadde Susanna bare hatt en annen type, kunne vi gått ut sammen... rive veggen liksom, men tror du ikke denne bærta er sammens med en av de teiteste eksene jeg har da? verden e rliten.. skjønner ikke hvordan jeg skal gjøre det. han får møte henne så mye han vil, men jeg tror neppe jeg blir med for å sitte å se på hvor "god" tone de har å høre på evt, interne greier fra fortia, da sitter jeg jo bare der å føler meg dum :'( ååååå
Gjest Skrevet 13. november 2006 #14 Skrevet 13. november 2006 skjønner godt,jeg hadde ikke blitt med dem heller..hadde bare blitt lei meg av å høre på alle de interne tingene dem imellom osv.. men jeg foreslår fortsatt at du snakker med han om hvordan du har det osv...
Lapez Skrevet 13. november 2006 Forfatter #15 Skrevet 13. november 2006 Ja, jeg må vel gjøre det... Men da blir han vel bare skuffa over meg, over hvor dum jeg er som tenker og ser på det slik...Hadde jeg bare hatt en bestevenn her, hadde vi ikke hatt dette problemet...
Gjest Skrevet 13. november 2006 #16 Skrevet 13. november 2006 nei skjønner.. men viss du legger det fram på en fin måte..? slik at han ikke kan bli skuffa på deg liksom... han kan jo ikke bli det om det er slik du føler det! det går nok fint om du bare snakker med han om hvordan du føler det
Lapez Skrevet 13. november 2006 Forfatter #17 Skrevet 13. november 2006 tusen takk kine=) er vel ikke noe problem egentlig, han er verdens snilleste mest forståelsesfulle gutt.
Gjest Skrevet 13. november 2006 #18 Skrevet 13. november 2006 ja der ser du han kommer nok til å forstå om han kan sette seg inn i din situasjon å det virker det som om han kan siden han er forståelsesfull.. går nok kjempe fint,det er jeg sikker på.... si hva som skjeddde da når du har snakket med han
Lapez Skrevet 14. november 2006 Forfatter #20 Skrevet 14. november 2006 Tusen takk for alle svar. Hva skulle jeg gjort uten dere?=)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå