Gå til innhold

Er så vanskelig dette her.. (Røyk)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Klarer ikke slutte å røyke, var hos jordmor istad og det gjorde ikke samvitigheten bedre! Synes det ser grusomt ut når gravide røyker og haaater at babyen min får i seg dette dritet! Hadde en del angst for en tid tilbake og fant da mye trøst i røyken. Problemet er at jeg skjønner ikke alvoret i det å røyke, skubber bare problemet fremfor meg hele tiden! Vanskelig!!

 

(For de som blir provosert nå, ikke gidd å svar!)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner veldig godt hva du mener.... Det er faktisk utrolig vanskelig for noen.... og det meste ligger psykisk...

Skrevet

Har hørt om flere som har sluttet ved å lese "et liv som ikke-røyker". Tror det Alan Carr eller noe sånt som har skrevet den.

 

Jeg hører til gruppen som ikke røyker, men jeg gjorde det for mange år siden, og jeg vet at det er vanskelig å slutte. Jeg sluttet da jeg traff kjæresten min, for han var veldig i mot det, og jeg var mer i glad i han enn i røyken, så da var det "lett". Jeg tror man bare må bestemme seg for å slutte, og særlig hvis man er flere som slutter sammen, har man noen å støtte seg til når det blir vanskelig.

Skrevet

Har du prøvd et røykeslutt-kurs? Eller hva med å bare kjøpe en røykeslutt-bok for litt info og inspirasjon? Det beste er jo om du kjenner andre røykere som vil slutte sammen med deg. Eller om du finner noe som kan erstatte røykingen. F.eks. en gåtur, trening, håndarbeid osv.

Fotell familien din at du vil slutte og få dem til å backe deg opp - og om du skulle ta en røyk uansett så la dem få lov til å kjefte.

Er vel ingen vits at jeg ramser opp alt som kan skje med et barn som får nikotin i blodet.......krybbedød (klarte ikke å holde meg)

 

Dette klarer du! Stå på!

 

Ved en røykefri uke er det lov å spandere noe flott til seg selv:)

Skrevet

Den heter "Endelig ikke-røyker". En veldig fin bok...:) Men den hjelper deg null om du ikke er ihvertfall litt innstilt på å slutte... Er supert at du har klart å slutte:D men tror ikke du hadde vært noe mindre glad i kjæresten din om du ikke hadde klart det.... tror ikke anonym her er mer glad i røyken enn det ufødte barnet....

Skrevet

Jeg vil anbefale endelig ikke røyker for kvinner (den rosa boken), leste den blå, som er beregnet på begge kjønn 4 ganger uten å klare å slutte.

 

Vet ikke om den rosa er bedre, men jeg syns den blå var veldig tung å lese

Skrevet

Uff.... blir like røysugen hver gang jeg ser en slik tråd jeg...........

Har holdt opp siden juli, og enda savner jeg å ta ett skikkelig magadrag....

 

Herrejerremias, gi meg litt kraft! :)

 

Lykke til! -det er ikke lett for oss som har slutta heller.. :)

Skrevet

Jeg mente ikke at hun var mer glad i røyken enn babyen.

Unnskyld hvis det virket sånn!!!!!

Skrevet

Jeg synes dere som har sluttet har vært kjempeflinke! :-)

Skrevet

Så flink du er som prøver! Jeg har også sluttet, men synes fortsatt det er veldig vanskelig hver dag. Fikk råd fra legen om å ta så få som mulig, men bedre med et par enn masse unødig stress og aggresjon så ha i alle fall ikke dårlig samvittighetnår du prøver!

Skrevet

jeg syns du er flink som prøver vertfall da...:)

røyka selv før jeg ble gravid å røykte litt etter jeg fant ut jeg var gravid også..men så kom morgenkvalmen å alt det der å etter det har jeg ikke orka tanken på røyk,hehe...litt heldig med den da..

håper du klarer å slutte :)

Skrevet

Det er bra du har et ønske om å slutte! for uten det, så har du ingne sjans! Og du må ha et oppriktig ønske om å slutte, ikke bare fordi folk syns det er ekkelt med røykende gravide, nei, du må ønske det for din egen del!

 

I stedet for å fokusere på det du går glipp av, så må du begynne å fokusere på det du får og slipper unna uten røyken.

 

Så er det bare å bestemme seg, og slutte.

 

Jeg blir ikke provosert av innlegget ditt, men jeg får litt på følelsen at du egentlig, innerst inne ikke har lyst til å slutte, men bare syns du "må" fordi det er en allment kjent sak atrøyk og graviditet ikke er bra.

 

Dette er helt opp til DEG! Lykke til!

 

Hilsen en eks-røyker

Skrevet

Kast den dårlige samvittigheten din. Den hjelper deg ikke. Få vekk de vonde følelsene.

 

Hver gang du skal ta deg en røyk, forsøk å legge den bort. Ros deg selv når du klarer det og gjør noe som får deg i godt humør. Klarer du dette en gang om dagen er det veldig bra. Kanskje klarer du det flere ganger etter hvert :-)

 

Et annet tips er å telle hvert trekk du tar, ta ett trekk mindre neste gang du røyker. Klarer du det er du kjempeflink! Kanskje ender du opp med bare å røyke en halv røyk hver gang, eller mindre :-)

 

Fokuser på når du er flink, ikke tenk på hvor dumt det er hver gang du tar deg en røyk. Tror det bare gjør at det blir ennå mer vanskelig å slutte. Forsøk å vær positiv. f.eks "Det er så bra at jeg ikke gikk å tok den røyken jeg hadde så lyst på isted. Jeg er sterk og flink. Dette skal jeg jammen klare i morgen også. Eller i kveld kanskje?"

 

Sett deg mål. I neste uke skal du for eksempel røyke en røyk mindre per dag. Kanskje bytt ut annenhver røyk med en nikotintyggegummi. Da får du mindre tjærestoffer i lungene o.l. Mens røyksuget holdes nede.

 

Lykke til!!

 

Hilsen ex-røyker :-)

Skrevet

I knooooow....det er veldig vanskelig!!! Gi deg selv mye ros for hver gang du har lyst å ta deg ein røyk men klarer å la være.

Lykke til.

 

hilsen delvis røyker

Skrevet

Hva med alle dem som har redusert, eller prøvd å redusere /slutte..

 

Ikke glem å si at de også har vært kjempeflinke!

 

hilsen en ikkerøyker

Skrevet

hei..jeg er ikke en sinna tass asså..men jeg skjønner det er vanskelig..det er vansklig å slutte å røyke,men er det virkelig vansklig når du har et liv inni deg som kan ta skade av dette?jeg sluttet den dagen jeg testet pos og det går kjempe fint,,pinet meg gjennom 1uke uten røyk og etter det gikk det kjempe fint..nå har jeg vært uten siden 8 sept og jeg orker ikke tanken på røyk(testet pos 8 sept åsså) .. håper du klarer å slutte å røyke,for jeg får litt vondt av de som ikke klaere det..det er synd..bare stopp!!jeg hadde ikke røyket i 20 år..men i 7 år..er jo lenge det å..eller?!!HÅPER DU FIKSER DETTE...tenk deg om neste gang...lykke til=)

Skrevet

Ikke gå rundt med dårlig samvittighet! Det beste er å slutte, men det hjelper også å kutte ned på forbruket. I sist svangerskap røykte jeg litt i begynnelsen av svangerskapet, men barnet mitt har det bra og har verken astma/allergi eller noen som helst form for sykdom.

 

Vær bevisst og prøv å utsett neste røyk du vil ta, men gi slipp på den dårlige samvittheten!

 

Da mødrene våre gikk gravide dampet de som noen skorsteiner, men det ble da folk av oss også!

 

Skrevet

Jeg og syntes det var kjempevanskelig å slutte å røyke.. Slutta ikke helt før jeg var i uke 16 el 17 el hva det var... er i uke 23 nå, å er kjempestolt over at jeg klarte det. Trappa veldig masse ned jeg da, fra en rundt 15 om dagen, til 5 om dagen når jeg fant ut jeg var gravid, å i slutten røyke jeg 1-2 på kveldene.. Syns det var kjempevanskelig, for jeg merka ikke at jeg var gravid! Har fortsatt lyst på røyk en gang i blandt, men klarer meg heldigvis!

 

Jeg har en pakke røyk i skapet på kjøkkenet jeg... Det var min måte å slutte på. Jeg klarte ikke slutte når jeg visste at det ikke var noe røyk her ihuset.. Så jeg kjøpte en røykpakke, å la i kjøkkenskapet. For da visste jeg at sprekker jeg, har jeg en pakke liggende! Rart men.. Og jeg har ikke rørt den pakken heller... Hjelper bare med tanken av at den ligger der... hehe.. *weird*

 

Men det er kjempebra bare du klarer å trappe ned! Det er bedre enn ingenting! Prøv å røyke f.eks bare på kveldene... Så kanskje du klarer å slutte etterhvert!!

 

Men, lykke til hvertfall! Du kommer til å klare det, bare du går inn for det :o)

Skrevet

Kjempeflott historie! Er dette som er poenget mitt også egentlig: Man må ville det på ordentlig, og bestemme seg for det. Måten man gjør det på kan være forskjellig, men et grunnleggende ønske om og vilje til å slutte å røyke må ligge i bånn :) Grattis som ikke-røyker, forresten!

Skrevet

Takk for tilbakemelding, lilii med BIM :) - 08.05.07!

 

Ja, man MÅ ha et grunnleggende ønske om å slutte, og det hadde jeg. MEN: Jeg var ikke spesielt motivert, faktisk, og viljestyrke eier jeg ikke, så det som nok fungerte på meg ved denne metoden, var å få argumentene og de dårlige unnskyldningene "plukket fra hverandre"...! Å få erstattet dette med fornuft istedet... Jaja, jeg skal ikke messe med det, men fint at noen syns historien er fin og jeg håper at noen kan dra nytte av den!

 

Lykke til, alle sammen! :o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...