Jeg er litt missunnelig på mange av dere...

[Anonym bruker]

Jeg er 2.gangs gravid og burde vel egentlig visst hva jeg går til. Og på en måte vet jeg det også.

Jeg er diabetiker og må derfor passe blodsukkeret mitt og alt hva jeg spiser ekstra nøye. Jeg vet at de neste mnd vil innebære ømme fingertupper. Sinnsykt med legekontroller (sist svangerskap hadde jeg i snitt like mange legebesøk som uker) + masse føling. Noe som jeg syns er bare såååå slitsomt.

Kanskje enda mer nå siden jeg allerede er mor også.

 

Sist hadde jeg egentlig et fint svangerskap. Unngikk de fleste gravidplager som jeg ser dere "friske" snakker om. Jeg hadde "bare" dette. Men det ble komplikasjoner på slutten og gutten min ble tatt ut 5 uker før tiden. Alt gikk bra. Jeg har en frisk gutt i dag så hvorfor syter jeg egentlig?

 

Men første følelsen jeg fikk da jeg fikk positiv test var om jeg virkelig orker dette nå..

Og jeg er så redd.. Jeg føler at jeg burde være tryggere denne gang, men er ikke det.

Jeg vet faktisk ikke hva kynnere er engang. Jeg har aldri hatt det, og gutten min ble tatt med ks.

 

Sist jeg var gravid gikk jeg bare til kontroller hos spesialister. Denne gangen tror jeg at jeg vil be om å få gå til jordmor i tillegg.. Hvis jeg skal klare dette psykisk. Kjenner jeg er matt allerede og er bare 4+4..

(og jeg vet at det er mange som har det tøffere enn meg i sine svangerskap, men dette er bare hva jeg føler akuratt nå...)

 

Bare et lite hjertesukk

[høst2o11]

Hei du!!

huff skjønner godt at du synes dette er slitsomt, må jo være en stor belastning og ha dette og tenke på i tillegg til det og være gravid....

Jeg har nesten ingen plager, sitter egentlig her og vil bli kvalm...er såååå redd for at noe er galt iom at jeg føler meg i så fin form, eneste er at jeg er trett og litt ømme bryst... Men har jo ingenting og klage over;) Lykke til med svangerskapet!!!

 

Klem

[Gjest]

Uff, så leit at du du er engestelig og sliten allerede. Synes ikke du skal undervurdere plagene i ditt svangerskap, det psykiske er vel så viktig som fysiske plager. Dine tanker er sikkert like tunge for deg som andre problemer er for andre - bare du kan vurdere det! Håper du treffer en grei og omtenksom jordmor, de har ofte bedre tid enn leger og jobber ofte uteleukkende med gravide noe som gir masse erfaring med akkurat det gravide lurer på.

 

Og hvis det kan være en bitteliten trøst så vet jeg heller ikke hva kynnere er, kjente ikke noe til det sist (tror jeg da:))

 

Lykke til, og prøv å tenke på at ni tøffe måneder kan gi livslang glede:)

 

Klem fra meg