September: Min oktoberbaby ble septemberbaby!(Fødselshistorien)

[mittlillegull]

Legger ut min fødselshistorie her, i stede for på bim. Passer bedre her syns jeg, husker jeg ble så nervøs av å lese de på bim...hehe.

 

Hadde termin i oktober, men pga veldig kompliserte ting i svangerskapet ble jeg satt i gang 4,5 uker for tidlig. Begynte med at jeg kom inn og de sjekket om det var noe som helst modning. Det var det ikke, så da ble det satt inn kateter for å få åpningen i gang. Kjente ting begynte å skje med en gang. Masse murringer og maserier. Kateteret skulle sitte i et døgn. Jeg lå inne på sykehuset hele tiden. Da de tok det ut var jeg veldig spent på om det var skjedd nok til at de kunne sette det i gang. Det var det. 3 cm åpning. De tok vannet. Da var det bare å ringe mannen, som ble lettere stresset av at vannet var gått. (Jeg visste jo at det kunne ta laaang tid så jeg ba han ikke stresse)

 

De satt rimelig raskt på drypp. (11.30 på dag 2)Og riene startet. Syns det gikk ganske greit, men de økte dryppet hver halvtime og det ble vondere og vondere. Hadde lystgass, tok litt av toppene, men ikke mye. klokken 3, mindt i vaktskiftet selvfølgelig var det så syyyyyykt vondt at jeg trodde faktisk jeg skulle dø. Kjente at kroppen ikke var klar for rier i det hele tatt. nyttet ikke jobbe med riene. og de kom utrolig tett. rakk ikke puste mellom hver rie så jeg måtte be om epidural. Jordmor kom inn å lurte på om jeg ikke kunne prøve å holde ut en halvtime til, og jeg tenkte jo at det skulle jeg klare. Men nei, etter to rier til så holdt jeg på å rive snora ut av veggen..hehe..så da kom legen med en gang. han var litt stresset så han måtte sette epiduralen to ganger, men jeg hadde så vondt fra før at jeg merket ikke når han satt den.

 

da kom jeg til himmelen. det var utrolig deilig. kunne slappe av men de skrudde opp dryppet. etter noen timer sjekket de åpningen igjen men den var bare på 5cm. ikke mye å skryte av etter mange timer med sterkt drypp. epiduralen hadde nok stoppet opp det hele. klokken var vel 9 på kvelden og legene diskuterte hva de skulle gjøre. jeg hintet VELDIG om keisersnitt. var utrolig sliten etter et hardt svangerskap og redd for lille babyen min så det endte med hastesnitt.

 

Var veldig rar opplevelse. du ligger helt våken, kjenner ingen ting, men kroppen rister og humper for de jobber sånn for å få utt babyen. tok 5 min fra de begynte å skjære til hun var ute. ekstremt å høre det fine skriket hennes. det er den rareste opplevelsen jeg har hatt noen gang. fikk ikke ha henne hos meg for det var rett på prematuravdelingen, men ble trillet opp etter oppvåkningen ca. 3 timer etter snittet. da fikk jeg henne inntil meg i 10 min. før jeg måtte ned på barsel til morgnen etter.

 

Keisersnitt var absolutt ingen nedtur for meg. selve fødselsprosessen var ikke en god opplevelse, så når det kom til keisersnitt var jeg sjeleglad. å bli satt i gang var ubeskrivelig vondt. Og om det blir noe neste gang vil jeg nok gå rett på keisersnitt tenker jeg. Eneste negative med det er jo at du ikke får vært med babyen rett etterpå.