Juni: Den romantiske weekenden som ikke gikk helt etter planen... (samme som skravlesiden)

[vårspiren]

Sitter her og reflekterer litt over helga her. Vi har ei jente på fire og en halv måned, som vi hittil ikke har vært borte fra. Etter nesten fem måneder uten en full natts søvn, bestemte vi oss for å ta en overnatting på spa hotell bare oss to. Vi ordnet med barnevakt, min mor og mormor skulle komme. To "baby-erfarne" damer, slik at alt skulle ligge til rette for det avbrekket vi hadde sett fram til. Jeg hadde øvd med matingen på forhånd, og tenkte at dette skulle gå så fint. Men så feil kan man ta. Vi dro lørdag klokken 13 (planen var å være borte i nøyaktig et døgn), og en og en halv time senere var vi framme ved hotellet. Spiste lunch, slappet litt av på rommet, og da klokken var halv seks satte vi oss til bords på en fin resteurant og inntok en deilig tre-rettes middag. Vi var litt i tvil om vi skulle dele en flaske vin til den gode maten, men bestemte oss for å ikke gjøre det i tilfelle barnepasset ikke skulle gå etter planen. Etter middagen dro vi for å få spa behandling i to timer hver, og nøt hvert sekund. Når vi var ferdige med dette dro vi opp på det oppgraderte rommet vårt, og gledet oss til en god natts søvn. Tross alt en stund siden sist. Klokken to ringer telefonen min. Mamma er bekymret. Jenta vår nektet å spise, uansett hva de prøvde å gi henne. Melk, most frukt, grøt, flaske, tutekopp, krus... Ikke tale om. Hun hadde grått store deler av dagen, og etter hvert ga hun opp å prøve med spisingen. Hun stirret bare apatisk ut i luften, og hverken mamma eller mormor klarte å få kontakt med henne. Så da syntes mamma at det var på tide å få oss hjem. Vi spratt opp av sengen og pakket sakene i en fei, kastet oss i bilen (og priste oss lykkelige for at vi droppet vinen), og litt over tre var vi hjemme. Hun kastet seg over puppen og drakk som om bare det. Etterpå kikket hun opp på meg og pappan sin med et blikk som sa "nå var det godt dere kom", etterfulgt av et stort smil. Vi lot henne sove i midten av dobbeltsenga resten av natten. Sitter og smiler litt for meg selv når jeg tenker på episoden. Selv om vi betalte fire tusen for et hotellrom vi kun fikk brukt noen få timer, og fremdeles må lengte etter en natt uten avbrytelser, var det så utrolig godt å komme hjem til henne. At hun har det bra betyr så uendelig mye mer enn våre behov. Mye mer enn hva jeg hadde forberedt meg på før jeg fikk barn. Vi har dårlig samvittighet for at vi lot henne tro at vi hadde reist for godt, og er samstemte på at neste gang blir hun med oss på tur...

[~Endorfina~]

Åh er det ikke typisk... Tenker mor&mormor syntes det var veldig kjipt å ikke klare å få i henne noe, og være nødt til å ta den telefonen. Så rart at tulla nektet, litt irriterende også når dere jo hadde trent på det. Håper dere har hatt barnefri noen kvelder før, at det bare var natta dere gikk glipp av? Synes nå synd på dere også, men bra dere fikk en lang, fin kveld, i det minste ! Men ikke noen godt med den dårlige samvittigheten man får så lett nå...

 

Dere får trene mer på flaska og ikke dra så langt neste gang .