skummelt helt alene

[Anonym bruker]

hei alle sammen.. jeg er en jente på 33 år, jeg tok testen i dag og er gravid, det ble slutt med typen min for en uke siden, snufs. og han vil ikke at jeg skal beholde barnet.. men det skal jeg.. jeg skal late som jeg tar det bort sånn at jeg ikke trenger dele det med han senere, det er ikke en lett avgjørelse, men siden han ikke vil ha det så skal han få slippe, sitter selvfølgelig med tankene rundt at barnet aldri skal få oppleve sin far ,men regner med at jeg vil få en ny mann med årene, en som ønsker være far.. dette er veldig trist syns jeg. jeg har fått beskjed fra legen min om at jeg mest sannsynlig ikke kan bli gravid, noe samboeren min visste, han burde ikke tenke tanken på at jeg fjerner min første beby når jeg er 33 år??? sykt å ønske det.. huff, gruer meg til alt jeg skal gjennom alene men finner stor trøst i at andre her inne er i samme situasjon. drømmen om mor far og barn er knust, men drømmen om å bli mor er fortsatt sterk... he he

[Maja78]

Hva skal du fortelle barnet den dagen h*n spør hvem som er faren? Og verst tenkelig scenario...Hva om barnet ditt ble så sykt,at kun barnefaren kan "redde" det? Tenker på sånn sykdommer hvor en person trenger en eller annen form for transplantasjon,hvor sannsynligvis bare barnefaren er en "match"? Hva skal du da si til barnet/barnefaren??

"Heisann...jeg tok ikke abort likevel,skjønner du...og nå trenger jeg din hjelp" Vet dette er "worst-case-scenario",men er du villig til å ta risken???

 

Syns for all del at du bør beholde,spesielt om det er det du vil...ingen andre kan bestemme at du MÅ ta abort. Og selv om du og barnefaren vet at han er faren,kan du oppføre "far-ukjent! på papirene,og han slipper unna alt ansvar,om det er det du og han vil. Men syns det er umoralsk/uetisk å fortelle barnefaren at du har tatt abort,for så å beholde det. Bare vær ærlig å si det som det er. At du vil beholde,og han slipper alt ansvaret,om han vil.

[Gjest]

Jeg sitter i en lignende situasjon, derbarnefaren ville at jeg skulle ta abort. Er nå over 12. uker og han vet at jeg beholder barnet. Men jeg tenkte veldig på å fortelle han at jeg hadde tatt abort. Grunnen til det er at jeg vil ikke påføre barnet mitt å ha en far som ikke er tilstede. Men nå vet han uansett at jeg beholder barnet, og at jeg kommer til å kreve han for barnebidrag (som jeg vil sette inn på en konto til barnet for utdanning). Problemet mitt er egentlig at min tidligere samboer er voldelig, og at jeg rett og slett ikke vil ha han i livet mitt mer, iallfall ikke når jeg får barn. Men vi var jo to om det, og det er lover for dette her.

 

Din tidligere kjæreste kan faktisk kreve samvær når han får vite at du likevel beholdt ungen, han kan kreve DNA test, og da stiller du svakere enn hvis du hadde vært ærlig fra starten av. Han sier han ikke vil ha noe med barnet å gjøre, men barnet vil komme uansett. Han kommer til å bli pappa uansett.

 

Lykke til uansett iallfall. Håper alt går bra.

[♥BergensJente m/ Keiser♥]

Hei.. jeg synest det er kjempe flott at du har bestemt deg for å beholde barnet.. du kommer aldri til å angre på det.. har selv tidligere vært alenemor, det går veldig fint, men er selvfølgelig tøft til tider..

tror kanskje jeg ville fortalt barnefaren at du har bestemt deg for å beholde barnet, men at du ikke kommer til å oppgi han som far. så får han selv ta ett valg der.

 

ønsker deg lykke til videre..)

[Matja]

Jeg er også i en lignende situasjon der barnefaren ville at jeg skulle ta abort. Dette har jeg faktisk slitt med i ettertid, for jeg syns det er vanskelig å tenke på at jeg har tatt et valg som han ikke er enig i og som påvirker hans hverdag resten av livet, selv om det var for sent for meg å ta abort. Han bor da også i England, så han har jo ingen mulighet til å være så veldig delaktig.

 

Når det gjelder din situasjon kan du ikke nekte faren å ha samvær med barnet sitt. Du kan også veldig sjelden unnlate å skrive på en far på papirene du skal fylle ut hvis du vet hvem som er faren.

 

I min situasjon har jeg gitt barnefaren "frie tøyler" i forhold til hva han vil. Han kan bestemme seg om ett år at han vil være med, eller han kan bestmme seg nå. Jeg syns det er bedre å ikke presse ham, for da vil han iallefall ikke. Det er også mange som opplever at barnefaren skifter helt spor når babyen blir født.

 

Du må iallefall ikke tenke på å si at du har tatt abort uten å gjøre det. Det syns jeg høres helt feil ut, og jeg er enig i at det faktisk kan oppstå situasjoner der barnet blir så sykt at den eneste som kan redde det er barnefaren. For eksempel arvelige sykdommer som nedkommer fra far.

 

Tenk deg godt om, og gå ham heller i møte på en positiv måte. Det er ikke bare bare å skulle bli far heller. Det er vi som tar valgene om å føde frem barnet, fordi vi selv vil bestemme over kroppen vår og fordi vi gjerne ønsker å bli mor, men skal pappaen aldri ha noe å si han da? Mulig det er mange som reagerer nå, men det er lov å si at man ikke vil bli far, og så forandre mening senere uten at vi skal ta helt av og nekte både det ene og det andre. Det er iallefall min mening!

[Singelmamma og banden]

Hei!

 

Gratulerer som blivende mor - det greier du helt sikkert fint :-)

 

Men ikke si til eksen din at du har tatt abort om du ikke gjør det! Det kan medføre skikkelig h... senere om han ønsker å "ta igjen". Vær heller ærlig. Jeg har gitt far til min beskjed om at han føres opp som far. Jeg kommer ikke til å kreve noe av ham uten at han vil være delaktig, noe han trolig kommer til å være etter en stund. Men har gitt beskjed om at jeg kommer ikke til å kreve bidrag el noe så lenge han ikke er interessert. Men døra er åpen, og jeg håper han vil stille opp. Ungen har rett på å vite hvem faren er dersom du vet det.

[motorrypa]

med fare for å virke litt tøff i trynet her. så vil jeg bare påpeke endel "nybegynnerfeil" om man kan kalle det for det som en her sa så har hun gitt far frie tøyler så han kan komme når han vil. det kommer du til å angre bittert på med tida. sett foten ned å fortell hvor landet skal ligge. når det gjelder hvorvidt man skal oppgi far eller ikke og hvordan bidrag skal betales eller ikke så kan jeg bare si at jeg angrer dyrt og hellig på at jeg har oppført far på min datter. har ikke ført til annet enn masse arbeid spør du meg. han er ikke intresert i alle fall når det gjelder ungen og dette resulterer også i at bidrag er noe som kommer sporadisk. ja jeg får riktignok bidragsforskudd på 940 men heller ikke det kommer når det skal. har du oppført far som ukjent så får du 1200 kr uten diskusjon fra staten. hadde jeg gjordt det så hadde jeg faktisk tjent på det både økonomisk og ikke minst sluppet en masse pes med telefoner til bidragsfogd og masse dritt fra hans familie. det er ting man faktisk ikke trenger.

ta vare på dere sjøl og deres barn og drit i hva typen tenker og synes og mener om ting fordi det ender bare opp med møkk uansett