JAAA - barnehageplass - NEEI (bekymringsinnlegg )

[Anonym bruker]

fikk brev i posten om at jeg har fått barnehageplass fra 01.01, og det er og skal jeg jo være glad for....

 

men samtidig så syns jeg det er såå trist, så vemodig...

H*n har da nettopp fylt 1 år, men er født 2 mnd for tidlig, så 10mnd korrigert.

Ser på h*n, og syns h*n er så liten... Skal lille h*n i barnehagen sammen med mange andre villbasser som fyker rundt h*n?

 

Pr idag kan h*n ikke krabbe enda, men har begynt å heise seg opp på kne.... Har ikke begynt å sette seg opp på rumpa selv enda

 

H*n er veldig sutrete på gulvet for tiden, vil ikke ligge alene og leke så mye, griner straks jeg går ut av rommet -bare for å sette noe fra meg på kjøkken eller noe...

 

Og så er det maten da... Jeg ammer enda.. både natt og dag... Natten har jeg ikke hatt overskudd til å venne av med...

Og om dagen blir det endel også, for h*n spiser så lite av fast føde..

Får ikke i h*n så mye, så jeg bekymrer meg jo for hvordan det skal gå i barnehagen.....

frokost spiser h*n lite av, lunsj av og til, middag går ned, og så er det litt av og på med kveldsen...

 

Så soving... når h*n skal sove på dagen, blir det ofte at h*n sovner til puppen ;-( eller vogna...

 

Ja - og så tar h*n ikke flaske...

 

-----> hvordan skal dette gå i barnehagen!!???

 

Hva gjør en 1 åring i barnehagen? de eldste tegner og leker med biler og er ute og disser og rutsjer...

men hva med de små? bare ligger de der uten å få oppmerksomhet fra de voksne?

og hvordan er det når de er ute? når de ikke kan gjøre noe?

 

blir h*n tatt vare på?????

 

:-D

bekymret ja....

 

 

hilsen petra

 

[Anonym bruker]

Det er helt vanlig å engste seg, jeg var akkurat på samme måten som deg før barnehagestarten til min jente. Hun begynte i barnehagen da hun var 13 mnd. Det gikk over all forventning. Hun har trivdes i Bh fra første dag, og de små blir tatt godt vare på.

 

Siden du ammer har du krav på ammefri. I starten hadde jeg to timer ammefri hver dag. Hun dro i barnehagen kl 8 og jeg hentet henne kl 14. Dette fungerte veldig bra. I tillegg øke matlysten i barnhagen siden de satt så mange sammen å spiste, i tillegg er de jo i aktivitet hele tiden og blir kanskje litt mere sulten. Flakse har ikke vært nødvendig, hun drikker fint av tutkopp.

 

Ute sitter de minste mye i ro. Min jente leker ofte med spade og bøtte eller biler. De små barna aktiviserer ofte de små og det gjør jo de voksne også. Nå på vineren drar de på aketur og de er stas!

 

Barnet ditt kan sikkert ligge i vognen i barnehagen. Det gjør min jente og vi fikk velge selv om hun skulle ligge inne eller ute. I starten trillet de henne i søvn, men nå sovner hun med en gang de legger henne i vogna. Hun har med seg en bamse i vogna som hun liker veldig godt.

 

Nå er min jente 16 måneder og utviklingen har vært enorm siden hun startet i barnehagen i august. Hun er ikke noen baby lengere og det synes jeg hun var før hun startet :-)

 

Lykke til, det går nok bra!

[Anonym bruker]

snufs snufs, takk...... det går nok bra :-D

[Anonym bruker]

Hei:)

Jeg har ikke noen svar til deg, men jeg kan si at jeg godt forstår dine bekymringer. Min lille skal også begynne i barnehage snart, h*n er 1,5 år. Og jeg gruer meg også veldig, er redd det blir altfor lenge borte for den lille, at h*n vil få for lite kjærlighet og nærhet, at h*n skal bli sittende alene, ingen tar seg av h*n, etc. som du skriver. Jeg er også redd for hvordan det blir med oppdragelsen, det meste av det ansvaret vil jo da ligge på barnehagen. Får de noe særlig oppdragelse der? Det blir vel uansett ikke på samme måten som hjemme hos mamma og pappa.

 

Også er h*n også så liten, kan jo ikke spise selv uten hjelp ennå, kan såvidt gå, ikke snakke, h*n er også ganske liten og tynn, så det er viktig at h*n får i seg nok og riktig næring.

H*n er så glad og trygg nå, er redd noe av det vil forsvinne når h*n begynner i bhg hvis det ikke går så bra..

 

MEN, noen tips til hva du kan gjøre hvis du ikke føler det er riktig å ha h*n i bhg, er dagmamma, helst noen du kjenner el familie, familiebarnehage? De er mindre og mer som hjemme, færre barn,eller du kan være dagmamma selv et år? Da får du i tillegg kontant støtte.

 

Men jeg tror, at hvis du har mulighet, så er det beste å være hjemme med barna til de er 2 - 3år. Jeg tror ikke det er så fantastisk flott for barn å være i barnehage før det. Selvom jeg også er nødt til å ha h*n i bhg fordi jeg ikke har andre muligheter, men skulle aller helst vært hjemme et år til.

[Anonym bruker]

eldstemann var hjemme til 1,5 år , da var jeg mer klar for det - h*n også. men den lille her er så liten....

 

griner nå... jeg må gå!

[Anonym bruker]

også bare lurte jeg på hvordan det har gått når deres 1åringer begynte i barnehagen.

[Huldr@]

Det har gått kjempefint med begge mine! Eldstemann var 15 mnd da han begynte, minsten var akkurat 1 år da hun begynte i oktober. Hun trives veldig godt. Men leker jo ikke så mye med andre på den alderen, men hun tusler rundt og leker med lekene, gjemmer seg bak gardinene, og koser seg masse med de voksne.

 

Ikke vær bekymret du, min erfaring er at det ofte er lettere med 1-åringene enn 2- åringene f.eks. Jeg jobber også litt i bhg, der har tilvenningen gått strålende med alle 1-åringene, men det er litt vanskeligere når de er større.

 

Lykke til - dette går nok helt fint!

[Huldr@]

Ett par ting til - de fleste barnehager er veldig fleksible med soving og sånt, er hun vant med å sovne i vogn får hun sikkert det.

 

Jenta mi har aldri tatt flaske heller, men det er vel ingen grunn til at hun skal bruke det når hun er 1 år? Dersom du ikke har begynt med det, ville jeg anbefale deg å begynne med tutekopp nå.

[Riggis]

Frida begynte i barnehage da hun var 11 mndr, og man kan jo godt si at jeg var kjempebekymret. Første dagen gikk veldig bra - men den 2 dagen var hun ikke like blid. Og slettes ikke dagene resten av den uka. Hun gråt når jeg leverte henne, og hun gråt når jeg hentet henne. Gudskjelov så var barnehagepersonale kjempeflinke til å sende meg mms av henne der jeg med egne øyne så at hun satt på gulvet inne og lekte, eller i sandkassa ute (på tykt sitteunderlag og med masse klær) - og at hun smilte og var blid og fornøyd. Det hjalp utrolig - jeg var rimelig "hudløs" denne uka. Men alt gikk så bra så. Som regel gjør det det. Allerede i uke 2 begynte det å løsne, og hun vinket til meg når jeg reiste. Nå ammet ikke jeg Frida, så det "problemet" slapp jeg - og hun spiser mer i barnehagen enn hun gjør hjemme med oss. Frida går heller ikke enda, men hun blir så godt tatt vare på så - det merker jeg med hvordan hun stråler opp når tantene kommer og møter henne på morgenen. Er bare 10 barn der hun går, og hun er minst. De "store" gutta har lagt sin elsk på henne, og er livvaktene hennes. Hun sover også ute i barnevogn - men hun kan også sove inne hvis jeg vil det. Snakk med dem i barnehagen - fortell at du er bekymret, ikke vær redd for å vise sårbarheten alle vi mødre har så plenty av. Ta en tur og besøk dem, fortell hva du bekymrer deg for og hør hvordan dette kan løses. Jeg er glad for at jeg har Frida i barnehage, selv om jeg synes det kan bli nok lange dager for henne (vi jobber 8-16 begge 2). Men hadde jeg vært hjemme med henne på heltid så hadde jeg nok aldri klart å følge henne opp og leke/underholde henne slik de kan i en barnehage. Og samværet med barna er også viktig - hun har ingen søsken selv. Så klart det er trist å sende fra deg "baby'en" din - men prøv å finne de positive sidene ved det, når det en gang er slik at jobb og økonomi "tvinger" oss tilbake til jobb. LYKKE TIL :-)

[Baremeg]

Vet så godt hvordan du har det. Jenta mi som er 16 mnd startet i barnehage forige uke. Vi brukte ikke uka aktivt til tilvenning siden det var mye sykdom i barnehagen så startet på ny tilvennigsuke idag. Og det går ikke så bra. Var sammen med henne en stund før jeg gikk ut og skulle være borte i 20 minutter. Men etter 10 min ringer de meg og sier at de ikke klarer å trøste henne. Jeg løper tilbake og henter henne. For meg er det virkelig hjerteskjærende, og vurderer selv å si opp plassen. Samtidig så vet jeg at de må starte i barnehagen en dag og at det blir sikkert nesten like vanskelig å forlate henne da også.

Hun er også litt liten for aldren og veldig småspist så jeg bykemrer meg for det også.Nå er jeg litt heldig at jeg ikke er i jobb ennå og har mulighet til å bruke lang tid til tilvening og etter hvert ha korte dager i barnehagen til jeg finner meg jobb.

 

Jeg er vel også av den tankegangen at man burde være hjemme med de til de er ihvrt fall 2 år. Men jeg selv er lei av å være hjemme, være sykmeldt lenge i svangerskapet også. Det er også viktig å komme seg i jobb.

 

Jeg har bestemt at jeg ser ann denne uka. hvis hun på slutten av uka skriker like mye når jeg går så sier jeg opp plassen. Hun er tross alt det viktigste i livet mitt.

 

Lykke til!!!

[Bubba75]

Det er helt naturlig å bekymre seg. Kan virke som galskap å sende fra seg en ettåring. Vesla vår begynte nå i august da hun var 13 mnd. Det var ikke videre festlig...for meg. Hun stortrivdes fra dag en. Etter 14 dager fikk hun en reaksjon og det var en del grining ved bringing og henting. Det varte en uke, og så var alt fryd og gammen igjen. Snakk med barnehagen! Luft dine bekymringer. I vår barnehage har vi fått kjempegod oppfølging, og de bestreber seg på å følge de rutinene vi har hjemme. Hun får f.eks. sove når hun er trøtt, uavhengig om det egentlig er sovetid. Jeg bekymret meg også for mye, spesielt det med mat og drikke. Jeg prøvde å få henne til å drikke av tutkopp før hun begynte, men det gikk ikke. Hun drakk av flaske hjemme, men kun liggende på fanget og det regna jeg med at de ikke kom til å gjøre i barnehagen. Første dagen hun hadde vært alene og jeg skulle hente henne, satt hun blid og fornøyd ved matbordet og drakk av vanlig kopp. Det har skjedd flere ganger at ting vi har slitt med hjemme, ordner seg i barnehagen. Nå er det slik at hun spiser mye bedre der enn hjemme.

 

Lykke til! Det går nok bra skal du se.

[Mamman til Astronauten]

Kjære deg, du tenker akkurat som jg gjorde før jnta mi begynte i barnehage. Men jeg tenkte så lite på alt det positive! Hun stortrives der. Hun har fått mange venner, som hun nå kjenner godt. Da vi går fir dagen, er det syv små venner som sier "Hadet" og vinker. Når vi kommer er det flere barn som kommer løpende og er glade for å se akkurat henne! De er så gode med hverandre, trøster hverandre og hjelper hverandre, lærer masse av hverandre! Lykke til.